April 30th, 2012

cold feet

Jeg hadde en av de drømmene jeg hadde håpet å aldri drømme her en natt. Jeg var på verdensreise, helt alene. Akkurat som jeg skal være i virkeligheten, om noen altfor korte måneder. Jeg drømte at jeg møtte Elise i Afrika, men hun tok med seg løvene sine og dro  plutselig hjem, og jeg ble stående igjen alene. Så jævlig alene.

“Helt alene? Det hadde jeg ikke turt, Marie.”
Nei, vel. Men gjør jeg det, da?

Angsten, frykten og redselen for å være nettopp det; helt mutters alene, tok plutselig over kroppen min i den der drømmen jeg hadde. Bare meg. I en fremmed verden. Uten noen å forholde meg til. Uten noen som snakker samme språk. Det er den siden av virkeligheten jeg har stengt ute fra den drømmende tankegangen min de siste månedene. Den virkeligheten hvor hjemlengselen slår inn, hvor savnet klemmer pusten ut av meg, hvor gråten sitter løst og angeren på at jeg reiste fyller det tomrommet hvor pusten pleide å være. Jeg har ikke orket å forholde meg til den ennå. Men drømmen tvang meg. Det er den skremmende forskjellen på dagdrømmer og drømmer man har om natten. Dagdrømmene glitrer rosenrødt fulle av idyll, mens om nettene klarer du ikke å styre drømmen unna det som gjør vondt, det som ligger i underbevisstheten. Det blir til mareritt. Plutselig skjønner jeg hvorfor alle reagerer som de gjør, når jeg forteller de at jeg skal legge ut på verdensreise – alene.

“Nei, vel?! Oi. Det er tøft gjort, Marie!”
“Det er kanskje det…?” har jeg pleid å svare, helt overfladisk. Egentlig aldri tenkt på det før.
Spør du meg nå?
Jeg svarer anderledes. “Jævlig tøft….”, for nå skjønner jeg plutselig hvorfor de mener at det er det.

Jeg våknet den morgenen med en vond klump i magen. Inntil jeg drømte det her, har jeg vært for nummen og mentalt distrahert til å forstå hva jeg faktisk er i ferd med å gjøre. Kommer jeg virkelig til å klare det her? Kommer jeg til å i det hele tatt ha det bra, uten noen av de jeg er glad i fysisk tilstede gjennom et halvt år? Kommer jeg til å klare å kose meg, kommer jeg til å le fra hjertet, og hvorfor er jeg så forbanna sta på at jeg bare MÅ gjøre dette her alene?

Jeg bare må, det er en følelse jeg har. Jeg har aldri vært en selskapsløve heller. Jeg er en enslig, men ikke ensom, leopard. Stortrives i eget selskap, dyrker selvstendigheten og er egoistisk nok til å tilbe den tanken på at jeg slipper å måtte bøye meg for andres behov, ønsker og lyster når jeg legger verden for mine føtter. Men det skremmer livskiten ut av meg også. Jeg er vant til å reise på egenhånd rundt med det norske flagget på høyre skulder, men etter en uke her og en uke der er det alltid så himla godt å komme hjem igjen. Etter én liten uke. Denne uken skal derimot vare i seks lange måneder. Og jeg skal være alene. Det er tøft gjort, Marie. Skjønner det nå.

Ps. Jeg begynner å få kontroll på de to første månedene av reisen, jeg skal være i Sør-Afrika i over en måned, og så drar jeg videre til India! Det er deilig å vite at iallfalll det fysiske begynner å falle på plass, så får vi se om tanker, følelser og mentalitet også lander på samme jord når tiden er inne. Og ikke bare blir igjen her hjemme hos mine nære og kjære….

26 Comments »

  1. Kjære, vakre Mariemor…
    Selv er ikke jeg en veldig bereist person når det gjelder verdens hjørner, men når det gjelder flytting og hopping fra miljø til miljø, sted til sted, da har jeg litt å komme med.
    Jeg skal gjøre et simpelt forsøk på å “berolige” deg med å si at HEY! Slapp av! Dette kommer ikke bare til å bli tøft, men AWESOME! Tror du ikke at du klarer å bli kjent med noen folk rundt omkring i verden som snakker gebrokkent engelsk, da? TENK så morsomt det hadde vært å finne noen fra Skandinavia langt borte i Langtvekkistan, og tenk på alle minnene i form av bilder, både på sølveplet, netthinna og kameraet! Dette er ingen sak for deg, Marie, du er nemlig super! Jeg er overbevist på at verden kommer til å ta deg imot med åpne og kjærlige armer! Og hvis ting blir litt muttert og alene, så har du jo alltid oss, leserhæren, å klage til :) <3

    Marie svarer: Åh <3 Tusen takk! Forsøket ditt hjalp. Jeg reiser jo ikke alene, jeg reiser jo med flere tusen lesere i ryggen <3 Ilu!

    Comment by Linn Halvorsen — 30/04/2012 @ 18:00
  2. Jeg tenker AKKURAT det samme som deg. I august drar jeg på utveksling til Ecuador. Over halvparten av de som drar på utveksling drar til USA fordi det er trygt. Også kommer jeg, 17 år og skal til et land der ran, voldtekt og fattigdom er helt vanlig. Der politiet nærmest ler av deg om du kommer og anmelder et tyveri fordi det er så vanlig der. Å gå alene etter at det er mørkt kan jeg bare glemme. Der er jeg hvit, de hvite er rike, de hvite er utsatt… Men jeg gleder meg. Fryktelig mye. Kommer til å bli en opplevelse for livet.

    Marie svarer: Åh, masse lykke til! Tror vi kommer til å klare oss fint begge to, jeg, egentlig. Opplevelsene kommer til å være verdt alt savnet!

    Comment by Aurora — 30/04/2012 @ 18:07
  3. ikke grue deg så fælt, jeg er sikker på at du klarer det kjempebra, tenk! ikke ta sorgene på forskudd, det er sikkert hyggelige mennesker i alle verdens hjørner som snart er dine venner, de bare vet det ikke enda :)
    og JEG gleder meg til å lese om alle de magiske opplevelsene! og om du trenger hjelp og trøst på din vei, så er vi leserne bare et klikk unna vettu :)

    Marie svarer: <3 Dere vet iallfall hvordan oppmuntre meg! Tusen takk, fin!

    Comment by Therese — 30/04/2012 @ 18:32
  4. Kan love deg at en lyshudet blondine ikke vil føle seg ensom i India.
    Du vil bli tatt godt vare på av de lokale hvor enn du befinner deg i landet.
    det er fantastisk, mye kultur, altfor mye å ta til seg. så tiden vil gå fortere enn du tror der.

    Comment by Taja — 30/04/2012 @ 19:09
  5. Wow! Jeg vet ikke hva jeg kan si for å trøste deg, men ønsker deg allerede masse lykke til! <3

    Comment by Anne - vietnameseren — 30/04/2012 @ 19:50
  6. Jeg er helt alene i store Minneapolis, Minnesota, USA! Studert her siden januar. Har søstra mi 13 timer unna med bil, men har bare sett henne en gang siden jul. Reiste ut fra Norge den 19. Desember og lander på Værnes den 19. Mai. 5 måneder borte fra alle jeg er glad i. Du greier det du også :-) Hjemlengselen slår deg rett ned noen ganger, men da kan du enten bli liggende nede å gråte litt eller bare ta imot slaget å få ondtene senere :-) Du er tøff i trynet, men det må man være noen ganger!

    Comment by Kniska — 30/04/2012 @ 20:00
  7. Jeg tror du kommer til å greie deg kjempebra. Det inntrykket jeg har fått av deg gjennom bloggen viser at du er tøff jente med overflod av stå på-vilje.

    Å reise alene blir nok en viktig erfaring, og en det er greit å ha. Jeg tror det kan bli vanskelig til tider, men at det vil være verdt det til slutt. Virkelig. Jeg vet ikke om jeg hadde turt å gjøre det samme. Eller, jeg vet at det hadde jeg faktisk ikke turt.

    Tar du med deg bloggen på tur? I så fall er du aldri alene, da har du jo oss leserne.

    Comment by Synne — 30/04/2012 @ 20:05
  8. Du kommer til å få en fantastisk tur! (Mye bedre at du kjenner på det “kjipe” før du drar, da er du litt forberedt, hvis det dukker opp underveis… ;)
    Jeg gleder meg vilt til å lese reisebrev fra deg og er sikker på at når de 6 månedene er gått, vil du ikke hjem, heheheh!

    Jeg er en gammel (i dobbel forstand) fan av bloggen din; begynte å lese rett før du dro inn til førstegangstjenesten, og leste meg bakover.Jeg syns liksom det var i går, men nå har du vinkler og løv og haugevis av forkjellige erfaringer :)
    Opplevelsene din i forsvaret og med leoparden er leseverdig også for oss som ikke er i den “direkte målgruppa”, for å si det sånn :)

    Nesten uansett hva du skriver om blir jeg glad av å lese bloggen din, fordi du er så positiv og konstrutiv og blid!

    Legger igjen en klem og et par varme,gode sokker ;)

    Comment by Gjertrud — 30/04/2012 @ 20:11
  9. Du er aldri alene! Vi reiser med deg vettu! <3

    Comment by Mariann — 30/04/2012 @ 21:01
  10. For en utrolig ærlig blogg! Men veit du hva? Jeg tviler ikke et sekund på at du kommer til å fikse dette! Du kommer til å møte masse fantastiske folk, de eneste ensomme timene dine blir nok flyturen til Sør-Afrika. Gleder meg til å følge med deg gjennom bloggen :)

    Comment by Elise — 30/04/2012 @ 21:50
  11. Tenk hvor mye du kommer til å oppleve, hvor mange fantastiske mennesker du kommer til å møte og hvor mye av vår vakre verden du kommer til å se! Jeg er glad for at jeg flytter til London alene, for da MÅ jeg møte nye folk og branch out, jeg kan ikke bare være med den jeg reiser meg fordi det er enklest, siden jeg reiser alene. Gruer meg litt, men tror det går supert. Akkurat som det kommer til å gjøre for deg :D Tror det blir kjempegøy! En venninne av meg reiste alene til New Zealand og litt rundt i Asia, jobbet og litt forskjellig, og hun hadde det KJEMPEgøy med de hun møtte ^^ Bare en liten pick-me-up til deg :) Håper det hjalp litt ^^

    Comment by Jannicke — 30/04/2012 @ 22:28
  12. Jeg skal ikke pynte på sannheten, og sannheten er at det kommer garantert til å bli tøft og nesten uutholdelig en dag eller to. Jeg var på språkreise helt alene da jeg var 16, og første dagen var helt forferdelig. Jeg var jo ganske uheldig også da, flyselskapet som skulle sjekke oss inn hadde glemt oss og ingen var på jobb, så vi satt 9 timer på flyplassen og ventet – og jeg kjente ingen! De fleste dro jo sammen med noen, så jeg satt der da. Gud, jeg har aldri følt meg så alene før, som jeg gjorde da. Og ikke minst når vi kom ned og alle hadde noen å gå rundt og utforske med. Jeg ble sittende igjen, helt alene og jeg ringte mamma og gråt i en halvtime+. Alt jeg ville var å dra hjem. MEN jeg kunne ikke dra og jeg hadde ikke noe annet valg enn å bite tennene sammen og ta steget til å bli kjent med folk og gjøre det til en så bra tur som mulig. Og gjett om jeg fikk! Det er en av mitt livs beste opplevelser og jeg lærte mye om meg selv, det å stole på magefølelsen, seg selv og andre. En opplevelse for livet! Og det kan jeg love deg at du også kommer til å få :D Jeg misunner deg den turen din så sykt, og ja, som ordet “misunner” også inneholder, så unner jeg deg dette :D GLED DEG! (og ikke ta sorgene på forskudd, det kommer tusen flere gleder enn sorger, regner jeg med)

    Comment by Lena — 01/05/2012 @ 00:26
  13. Jeg har ikke vært hjemme siden august. Jeg er 17 år, og har ikke sett familien eller de norske vennene mine på 9mnd. Til tider har det helt ærlig vært sinnssykt tøft, men også den beste avgjørelsen jeg har tatt. Jeg har sett, lært og opplevd så utrolig mye, og fått venner for livet. Når jeg nå ser tilbake på de siste 9 månedene er det alle de fantastiske og gode stundene jeg husker, og jeg ville aldri tatt denne reisen tilbake. Det vil nok være vanskelig å være på egenhånd for så lenge, og noen ganger vil du nok bare hjem, men når alt kommer til alt kommer du alltid til å være takknemlig for at du dro. Jeg kunne på ingen måte ha oppnådd like mye som jeg har gjort dette året om jeg var hjemme i trygge, kjente omgivelser.

    Comment by stine:) — 01/05/2012 @ 02:13
  14. Det kjem nok til å bli tøft nokre dagar, men så uendeleg mange fleir herlege, fantastiske og morosame dagar! Det blir nok ei oppleving for livet, og eg gledar meg til å følgje deg! Drøyme meg litt bort og late som eg òg er like tøff ;)

    Comment by Solfrid — 01/05/2012 @ 11:03
  15. Kjære Marie!
    Jeg tror det å reise er den beste medisin mot denne ensomheten du er så redd for.
    Det vil være utfordrende, du vil komme i situasjoner som vil være ubehagelige og ja du vil lengte hjem iblant. Men det at du reiser alene fører 99% av gangene til at du blir kjent med folk du aldri ville blitt kjent med hvis du reiste med noen. Det blir ett press som gjør at du må bevege deg ut av komfortsonen og bli kjent med nye spennende mennesker, ufattelig tøft i starten, men etterhvert faller det seg helt naturlig. Disse menneskene vil være med deg og skape opplevelser, vise deg ting du ellers ikke ville fått sett og opplevd og gi deg en kjempebra tur.
    Tror du vil lære massevis av denne turen og ha det kjempebra, iblant vil du og møte på en skandinav eller to, de finnes over hele verden og vil hjelpe deg med å føle litt nærmere hjemme.

    Comment by Carl F — 01/05/2012 @ 12:15
  16. Kjære Marie! Ettersom jeg ikke fikk lærlingplassen jeg ville planlegger jeg verdensreise! Helt alene, til hvor som helst. Tenk hvor mye nytt vi får oppleve, hvor mange fantastiske mennesker vi får møte og alt det nye vi skal lære. Det er tøft å besøke verden på denne måten, men jeg tror man møter alt med mere åpne øyne om man reiser alene.

    Min tur er ikke planlagt, vet ikke hvor eller hva jeg skal. Reiser du med et selskap?

    Om du ønsker selskap på turen så er jeg gjerne med!

    A

    Comment by A — 01/05/2012 @ 16:48
  17. Hei søte deg! Jeg runder nå min fjerde av seks måneder på reisefot. Selv har jeg tatt med meg min fineste venninne, men selv om du “kun” har ditt eget fantastiske selskap, så kan jeg betrygge deg med en ting. Alene eller ikke alene. Du får deg venner lettere enn du gjorde i barnehagen. Med en sekk på ryggen, litt fett hår og en Lonely Planet bok under armen trenger man aldri en unnskyldning for å starte en samtale med noen. For alt du vet treffer du noen som du reiser litt sammen med også. Du kommer til å få det fantastisk. Ingen tvil om det. Cold feet er da normalt for alle, men med en gang du lander på din første destinasjon forsvinner den følelsen. Stort smilefjes. Ps, jeg bestilte skrapekartet du viste frem. Det ligger hjemme å venter på at jeg skal komme hjem og skrape frem alle landene jeg har vært i. Du inspirer meg!

    Comment by LA — 01/05/2012 @ 16:55
  18. Kjære søte Mariemor. Du er jo ikke alene! VI er jo her. Leserne dine. Selvom jeg vet det ikke er det samme, siden du ikke kan se oss eller ta på oss, vet jeg vi alle vil sende deg masse tanker og cyberklemmer dersom du føler deg alene. Du er jo så SUPER, og det skal vi minne deg på om du noen gang skulle være i tvil. Og bare tenk hvor mange venner som er der ute i verden og venter på deg! Du bare kjenner dem ikke, – enda. Det skal gå så fint, Marie. Og alle venner og familie og bekjente er her i Norge for å ta deg imot med åpne armer når du er tilbake igjen. Husk det.

    Comment by Malin — 02/05/2012 @ 00:58
  19. Sannheten er nok at det av og til vil føles forferdelig og hjemlengselen vil være stor, men jeg våger å påstå at det ikke vil skje mer enn 2 % av tiden du er bortreist. Jeg har reist ganske så mye selv, og reiste blant annet til India og Nepal i mars helt alene. Men gjett hva, verden er faktisk ikke så stor som man ofte skal ha det til. Det er maaange andre som også driver å farter rundt – nettopp helt alene. Og disse menneskene vil du treffe og storkose deg sammen med! Jeg traff så utrolig mange mennesker på turen at jeg kunne ikke tro det selv. Fellesskapet og samværet ble faktisk så flott at det er det jeg husker best, og ikke selve landene – to av de landene jeg har ventet lengst og gledet meg mest til å besøke! Hun ene jeg traff var fra Island, 19 år og skulle reise rundt jorden i 6 måneder akkurat som deg. Følger med ferden hennes videre på facebook og hun møter potensielle venner hvor enn hun drar.

    Så hiv deg i det og glem alle de ekle tankene du måtte ha. Det kommer til å bli en reise du vil huske hele livet. Husk også at innstillingen din har mye å si også, om du kommer i en kjip situasjon så hold hodet kaldt – for det vil løse seg!

    Ønsker deg en fortreffelig tur – og ønsker jeg hadde 6 måneder til overs som jeg også kunne brukt til en slik tur. Kanskje snart!

    Comment by Randomjenta — 02/05/2012 @ 02:08
  20. Men alle de menneskene du kjenner og er glad i nå, var en gang fremmede. Alle de fremmede menneskene du møter kan bli gode venner, gi ro og trygghet. Men selvfølgelig blir det slitsomt. Kanskje du må ut og være sosial de dagene du har mest lyst til å bare bli i senga hele dagen. Heldigvis er det ikke farlig å være sliten. I e land omgitt av varme, farger og flere venner forkledd som fremmede.

    Comment by M — 02/05/2012 @ 06:54
  21. Kjære supermarie, du trenger ikke å engste deg!
    Det kommer ikke til å være mange stunder der du føler deg alene.
    Enten er du på steder fullpakket av backpackere hvor alle tar vare på alle, eller så er du på steder hvor lokalbefolkningen ser på deg som en dronning, og tar godt vare på deg.
    Jeg har selv over hele jorda, litt alene, og litt med andre folk. For å være ærlig så følte jeg meg ofte mer ensom når jeg reiste med ei større gruppe enn når jeg reiste alene… Det eneste som er skummelt når man er alene er de første timene på et nytt sted hvor du ikke kjenner noen, men det ordner seg veldig raskt! Og jeg er så absolutt ikke en veldig utadvendt person, helt vanlig vil jeg tro, sjenert når jeg ikke kjenner noe eller noen, litt tøffere i trynet i kjente omgivelser rundt venner.
    Du kommer til å ha det helt fantastisk, the time of your life, og de opplevelsene som kanskje er litt vanskelige og skremmende der og da er garantert de du kommer til å ha de beste minnene fra… :) KOS DEG!
    Og kanskje vi ses? Jeg reiser rundt i Sør-Amerika f.o.m. september :)

    Comment by Lena — 02/05/2012 @ 14:48
  22. Vet hva? Jeg tror det kommer til å gå helt supert! Det er så mange som gjør noe liknende, og du av alle kommer til å klare det :) Jeg kjenner en som er ute og reiser helt alene, og hun har det kjempebra. Hun har til og med en reiseblogg (http://www.louise-thereandbackagain.blogspot.com/), så om du vil lese om hvordan hun klarer seg så har du linken! :) Stå på, Marie, dette skal gå bra ;)

    Comment by Victoria — 02/05/2012 @ 15:27
  23. Ja, du er tøff!! Og jeg skjønner godt at du får kalde føtter. Selv om man trives i eget selskap, så kan det så klart bli ensomt i lengden:S Men faen så gøy du kommer til få det!

    Jeg tror du klarer det og kommer til å få det bra uansett, jeg :) Du er jo SUPERMARIE! :D

    Comment by Elise — 02/05/2012 @ 21:45
  24. Du kommer så absolutt ikke til å være alene :) Det er alltid backpackere/andre reisende å snakke og være med. Man kommer langt med engelsken og folk er som regel vennlige mot turister siden mange av landende er nettopp avhengig av turisme. Kanskje får du venner eller kjæreste for livet! Man vet aldri og det er det som er så spennende :)

    Comment by Brita Melissa — 03/05/2012 @ 14:03
  25. det skal du ha, det er VELDIG tøft gjort av deg! men av alle menneskene jeg vet om, og (nesten) kjenner er du den som kommer til å klare det kjempebra. Dessuten er det vel det man lærer av her i livet, de tingene som er så fantastisk bra og fantastisk skumle samtidig. Du kommer til å lære så vanvittig mye om deg selv, Marie! Dessuten tror jeg nok det kommer til å være helt grusomt den aller første tiden, men så blir du vant til det skal du se!!! og husk at du alltid har med deg leserne dine <3

    Comment by Tanja MH — 07/05/2012 @ 20:12
  26. Tror du klarer deg helt utmerket jeg, Marie :) Du er virkelig et vinnende vesen, og du tiltrekker deg mennesker du blir kjent med som bananfluer tiltrekkes … bananer. You go, guuurl!

    Comment by Carina — 09/05/2012 @ 00:44

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Leave a comment