Au….
Hun satt og forestilte seg den dagen hun skulle bli såret igjen. Den dagen han skulle innrømme å ha lagt hendene sine på ei annen. Igjen. Hun smakte på sorgen, den hadde utspring fra kjærlighet. Han med noen andre….. Hun visste at den dagen snart ville komme, en viten som gjorde vondt absolutt overalt. Hvordan i alle dager hun skulle forberede seg til en hjertesmerte, manne seg opp og så overleve når det til slutt smalt bak ribbeina?
Det virkelig knyttet seg i brystet, som så mange ganger før, da hun slapp tankene fri og det resulterte i sjalusi. Frykten for å bli erstattet la seg som frostrøyk rundt hjertet, hun fikk vondt i magen av å tenke på at han kanskje flørtet med noen andre. At hennes meldinger var det som nå fikk han til å smile, og at hans giftige tone sjarmerte en ny “henne” i senk. En ny “hun” kommer snart til å overta hennes plass ved siden av ham, og det drepte henne innvendig. Når “oss” blir til “de” og du blir stående igjen alene, hvordan i all verden skal du klare å puste?
Pust, jente. Pust.
Hun avbrøt seg selv i det destruktive tankekaoset, hvor han alltid hadde stått i sentrum. Det var noe rart denne gangen. Avbrytelsen hennes. Det var som om hun våknet opp fra en langvarig koma. Hun følte plutselig lettelse. Hun er endelig fri.
Herregud, det er så deilig! Tanken på at de vonde følelsene aldri skal kvele meg igjen. For det har ingenting med meg å gjøre lenger. Han kuttet meg ut. Han satt meg fri. Jeg er ute av stand til å påvirke noe, det er bare å gi slipp. Hvorfor holde fast ved noe som ikke gir annet enn sorg og bekymringer? ”Åh hjertet mitt, tenk om han flørter med noen andr…” Samme for meg, det spiller ingen rolle lenger. Det er ute av mine hender. Å holde fast ved det vonde stopper ikke han fra å møte noen andre. Han med noen andre…. Jeg trenger ikke tenke på det mer, herregud, det forandrer jo ingenting. Det er tusen vonde tanker jeg slipper å tenke, jeg er så lettet. For det nytter ikke å dyrke en kjærlighetssorg, og være hele tiden livredd for at han skal finne noen andre. Det får bli noen andres bekymring. Jeg er ferdig.
Virkeligheten har slått inn, og denne gangen er du sterk nok til å takle den. Han dytter deg ut av livet sitt, ja vel. Det samme dyttet kommer til å sørge for at du snubler inn i noen andres armer, og disse vil ikke dytte deg videre men ta vare på deg og holde deg hardt. Snart takker du han for at han tvang deg til å gå. Kjærlighetssorg, ikke denne gangen. Å være lei seg for å ha blitt avvist er som å kjøre bil og havne i kø. Det nytter ikke å sitte og bli stresset og forbanna, for det gjør ikke at du kommer fortere frem. Det nytter ikke å sitte i en hjertesorg for en som har dyttet deg fra seg, for det gjør ikke at han tar deg tilbake. Det beste er å stige ut av bilen, smelle igjen døra og gå forbi køen. DA kommer du fortere frem.
WOW!!. . for ett innlegg!
nydelig…. lagrer dette til den dagen jeg trenger det, for jeg kan skimte den dagen i det fjerne. takk <3
dette innlegget gjorde dagen min tusen ganger bedre, tusen tusen takk <3
<3
Ååå, du er guden du Marie!
du har satt ord på min situasjon
Så vakkert du skriver! Kjenner meg igjen, altfor godt faktisk, og ønsker deg alt godt videre. Det finnes en som fortjener deg, garantert… Forresten, takk for Rock & Roll Fiskeboll ;)
fantastisk! du gir meg styrke marie,du gir meg krefter til å stå på videre!
I haven’t translated the post yet, but that is a great picture ;)
Fy søren, Marie! Jeg har virkelig ikke ord.. dette er noe av det vakreste jeg har lest noen sinne. Punktum.
*lagre* <3
Wow..! Du kan å sette ord på følelser jeg har hatt, men som aldri har klart å tenke eller si til meg selv. you’re amazing, babe!
Fikk en tåre. Det er så sant, så alt for sant. Hvordan finner du ordene, du er så utrolig talentfull! Klikker sikkert på bloggen din 10 ganger daglig. Og leser innlegg om og om igjen. Du er FANTASTISK. På alle mulige måter, virkelig et stor forbilde!! Værtfall mitt store forbilde.
<3
Tror mange kjenner seg altfor godt igjen i denne fantastiske teksten, det inkluderer også meg. At du klarer og gjøre det til noe positivt er en (god) ting, men at du får oss motiverte og til å føle oss bedre, det er en helt annen ting! Jeg digger bloggen din, Marie, og gleder meg allerede til neste innlegg :-)
Wow. Der satte du ord på alt jeg har tenkt på i over et år nå.
dødsbra skrevet (som alltid). Kjente meg igjen i en del av det der. du er en utrolig inspirerende skribent!
Eg føler det er det einaste eg kommenterer på bloggen din, men du er så fantastisk flink å skrive!
Du blåser meg av stolen hver gang.
Du er uten tvil den bloggeren som er flinkest med ord. Du skriver helt insane bra, Marie. Du får virkelig sagt det!!! :)
Akkurat sånn er det :) alle har en som “ikke dytter deg videre”… <3
Takk Marie.
GAD, jeg trengte denne! Visste det ikke når jeg leste den for første gang, men så gikk jeg ut og så eksen på date…hun nye var PEN! Så jeg leste innlegget igjen, og du har så rett, så rett! Takk!
du er den fineste jeg vet.
<3
åh, elsker deg!
Du er altfor flink! Ååååh, inspirasjon og mot!
Fantastisk, Marie! Du er virkelig SUPERMarie.
Så sterkt skrevet!
Utrolig flott skrevet!!
Dette innlegget lagres, kommer til å bli lest gang på gang.
Du ass, superduperMarie :)
Der sa du det jeg trengte å høre akkurat nå! Takk for at du er så super(marie) :)
Hvordan klarer du å få frem alt det her. TAKK!
du beskrev nettopp alle mine følelser. alt jeg har sittet inne med, som jeg verker etter å skrive om på min egen blogg. selv om det er to år siden. og selv om jeg vil få kritikk. men du skriver som om du var inne i mitt hjerte, mitt hode. jeg elsker det.
ah, du er så fin og flink.
du skriver så fint! kjenner meg så godt igjen.
Åhh, du skriver så inspirerende, du ER inspirerende! Du er forbildet mitt, (super)Marie! <3
Hei, forbildet mitt. Du skriver fantastisk, og er egentlig bare ren og pur inspirasjon. I personform. Takk for at du er deg.
DET hjalp å lese. Endelig. Halvannet år, en bløff for han, som aldri en gang var forelsket i meg. Halvannen uke at han dumpet meg, brått og brutalt, bestemte han seg plutselig for å reise til syden med en annen dåse. Men det er jo ikke mitt problem, heldigvis. Hadde så vidt rukket å pakke meg ut av leiligheten hans.. Men det er jo ikke mitt problem lenger. ikke nå lenger.
Takk!