Århh, dere, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne engang…. Jeg trodde jeg hadde sett nok biter til å sette sammen et helt bilde fra før av, etter å strammet hestehalen og latt uniformen omfavne meg i snart atten måneder. Men i dag, dere. I dag fikk jeg hele puslespillet servert på sølvfat. FERDIG PUSLET. Nesten, iallfall.
Nå kan jeg ikke lenger stå og peke på piloten i F-16, som skjærer gjennom himmelen over oss, og tenke at han sitter der på sin høye hest og vi er hans undersåtter. Jeg har fått banket inn gjennom hele året at pilotene er fullstendig avhengig av en rekke soldater og helter på bakken for å gjøre jobben sin, men jeg har liksom ikke tatt poenget før i dag.
De jeg skal jobbe for mens jeg er her oppe hadde lagt opp en hel dag hvor jeg bare skulle besøke avdelingene og bli kjent med hva de forskjellige gjør. Herregud, for en… fabrikk! Plutselig forstår jeg mer av hva Luftforsvaret dreier seg om, at pilotene som skal forsvare landet vårt ikke kommer seg av flekken før noen har børstet de minste sandkorn av rullebanen, reparert en halv mm med ripe i lakken på flyet, bygget rakettene og sørget for at luftrommet er klart. Alt henger sammen i en levende militær harmoni, i den grad alvoret tillater at det er harmonisk, da… Alle er avhengige av hverandre og arbeidsmiljøet var så slående dynamisk! Ingen av soldatene på avdelingene jeg besøkte kan påstå at de har en meningsløs hverdag, iallfall. Jeg ble stolt på deres vegne, av hvor store og viktige oppgavene deres faktisk er. Norgevårt trenger dem.
I ammunisjonsgården, herregud, for en absurd kontrast… Rundt lageret av bomber og ammunisjon, som skal brukes i noe så alvorlig som krig (i aller verste fall), fantes det rikeste, vakreste dyrelivet. Ørner, røyskatter, minker, vet ikke hva. Jagerflyene våre, som har som oppgave å ta ut mål ved hjelp av bomber og missiler, bærer ROSA batterier. ROSA! Den fargen! Bombene de slapp over Libya er ikke lenger en fjern nyhetssak hvor jeg leser om kollegaer på jobb, i dag rørte jeg ved en bombe maken til dem. Det gjorde inntrykk, særlig etter å ha sittet og hørt på følelsesladde historier fra oppdraget vårt der nede.
Mission Support er ikke lenger bare en overskrift i katalogen jeg designer, jeg har sittet og fulgt med på dem i over en time i dag. Jeg har nesten sklidd ned stanga til brann- og redningsgjengen på 132 Luftving, og jeg fikk være med biler med livsviktige støttespillere ut i et flyoperativt område for aller første gang.
Jeg har fått så mange inntrykk og lært så mye om RNoAF i dag at jeg er helt ør. Jeg har så stor respekt for arbeidet som blir gjort i bedriften jeg så stolt er en del av, at jeg vet ikke hvordan jeg skal formidle det engang. Æ! Jeg bare gleder meg til resten av uka, i morgen skal jeg høre på pilotene, før jeg skal gjøre det jeg egentlig kom hit for; klargjøre til teknisk camp.
Nå skal jeg løpe ned til transportjegerne, komme meg til byen og møte en kamerat. Mandag, ukens spebarn, in Bodø it is. Hejsålenge.
Åh :D SPennende!!
Hei!
Marie, du skriver så utroolig bra! Du er min inspirasjon!
Men jeg har et problem. vi skal skrive et kåseri om et ikke-så-alvorlig tema… der forsvant min hjerne. Jeg ville satt så utrolig stor pris om du kunne sende litt av den kreativiteten din over til meg? Kan du bare skrive et lite tips, eller noen forslag til tema? denne oppgaven er ekstremt viktig for meg, men jeg har absolutt ingen ideer!
Du er AWESOME!!!
-hilsen meeg :D
Lillemy: Ntåå, tusen takk, det er så gøy å høre! TAKK! Jeg har egentlig ingen tips i skrivende stund, jeg har skrevet et innlegg som heter “skriv supert”, du kan jo lese det og se om du får noe ut av det? :-) Hjerte
Høres ut som om du har det toppers! Skulle ønske jeg kunne oppleve det samme ;D
Jeg greier ikke å finne ord, du er bare.. best liksom :-)
Kos deg masse, søte deg!
hjerte, tarm, lunge OG nyre.
Mariemariemarie… Hvordan du klarer å få meg speechless hver bidige gang du poster et innlegg er helt fantastisk! Hver gang jeg stikker nesa innom får jeg mer og mer lyst til å dra i militæret og blir mer og mer positiv med tanke på livet og det hele, THANK YOU! <3
// Haha mariee!♥ _du sa jeg var pen, ah livet
Tips: dra opp til turisthytta om du har sjangsen, det er syyykt vakkert der <3
Teknisk camp?!? Hvor blir man med? :D
[...] har vært utrolig kul, først fikk jeg hele Luftforsvaret i fanget, og så fikk jeg sprette med F-16 på rullebanen, før arbeidet med den tekniske campen begynte. [...]
håper du koste deg hos oss :)
og det er som du sier, det er ikke før man ser hele fabrikken at man skjønner hvorfor pilotene egentlig ikke bare kunne tatt av på sparket. tilogmed vi på saniteten er med på å få de opp i lufta. føles ganske stort, avogtil. hvertfall når man står og nesten får et f-16 i hodet, og tenker at det var jeg som klarerte. det var jeg som tok testene og kontrollerte at han var skikket til å fly. mange dager føles jobben min teit når jeg sjekker om folk har mye ørevoks, eller tar 60 stk inn og ut av en hørselsboks iløpet av dagen, men når du står der, det skriker i ørene og du føler det stolt og får frysninger på armene av hele opplevelsen, så veit du at du gjør noe nyttig.
jeg jobber på saniteten i bodø foresten, så deg når du såvidt stakk innom oss før idag :)
du inspirerte meg til å gå inn i Forsvaret, TUSEN TAKK!
Marie: Jeg kunne ikke hatt det bedre! Selv ikke været klarte å ødelegge stemningen :) Hehe. Jeg blir så glad av å lese at du føler jobben din er viktig, det er altfor mange soldater som glemmer at det de gjør har en mening. Haha ser at ørevoksbiten kan føles litt teit, men herregud, ja, jobben med pilotene er så viktig, de hadde ikke klart seg uten sanitet! KULT, da så jeg sikkert deg også! Gøy at jeg inspirerte deg, og enda bedre å høre at du trives! Vi sees kanskje igjen :D
du bør ta deg en tur innom vakt og sikring være med en uke på vakt så kan du virkelig få se på ekte meningsløst arbeide.
Stian: Eksen min tjenestegjorde som vaktsoldat, så jeg har hørt det før, ja.. Men vi trenger jo dem også :-)