Hva er dine beste tips når man er trist pga håpløse menn?
Jeg har lyst til å si at du må tenke at det er “his loss”, men jeg vet hvor vanskelig det er å tenke det når alt som er bak ribbeina skriker at det er du som mister noe. Jeg har lyst til å fortelle deg om alle de andre fiskene i havet, men av og til føles det ut som du er fanget i en glassbolle med denne ene gullfisken og da er ikke resten av havet så enkelt å få øye på. Iallfall ikke når glasset i bollen hindrer deg i å slippe ut i de frie bølgene. Jeg vet så godt hvordan det er, når du fortvilt prøver å slette nr hans for å hindre deg selv i å ta kontakt med han igjen, slette han fra facebook for å slippe å vitne alle de nye jentevennskapene hans, når du med vilje lar vær å snakke til han fordi du vil at han skal savne deg også. Du leter etter setninger i hver eneste kjærlighetssang for å finne noe som kan beskrive hvordan du har det og du vil at han skal høre på de samme sangene slik at han forstår. Du skriver engelske quotes på facebookstatusen din og vil at han skal skjønne at det er han du sikter på, du setter mobilen på lydløs for å slippe å høre at han ikke tar kontakt, han er en melankolsk bakgrunnsmelodi i hodet ditt hele dagen og du blir…. så….. sliten. Jeg vet.

Kom deg ut av det. Fyll opp dagene dine med ting som gjør deg glad. Distraher deg selv, få tankene bort fra fiskenettet, kom deg opp på land, og tørk av deg på føttene. Les diktet av Kjersti Ericsson igjen og igjen.

“Selg aldri stoltheten for kjærlighet.
Hold hodet høyt, husk hvem du er!
Ditt liv på jorda har et større mål
enn det å ha et mannfolk kjær.”

Behold de gode minnene deres, men glem han. Det eneste som holder deg nede i en hjertesorg er tankene dine, gi slipp på dem og kom deg opp igjen. Hvis forholdet ditt til han gjør mer vondt enn det gjør deg glad er det bedre å kutte det ut, gråte i noen dager, og la livet gå videre. Heller det, enn å fortsette i det vonde og lide deg gjennom flere måneder med følelser i berg- og dalbane. Berg- og dalbanen er det han som har konstruert, men du kan velge å stige ut av vogna. For en gutt er kjærligheten bare ett kapittel i livet, mens for en jente er det hele boka. Det trenger ikke være sånn, du kom ikke til jorda for å kaste bort tårer og tid på en gutt som ikke er verdt det. Når du endelig finner en gutt som er verdt det, vil han aldri forårsake disse tårene allikevel – han vil tørke dem. Stay strong, lev livet og la heller kjærligheten komme av seg selv, når den er klar. Når DU er klar. Du er trist, men du kan velge å ikke være det ved å snu ryggen til den håpløse og gå.

Og når det går opp for han hvor perfekt du var, ligger du i armene til en som allerede vet det. Vent og se!

Hva gjør du for å bli glad på en trist dag?
Jeg vil bare være alene. Jeg gråter hvis jeg trenger det, eller gjør de triste følelsene om til inspirerende og såre tekster, løper en tur i skogen, setter på en film, eller tyr til det viktigste våpenet mot vanskelige tider: vennene mine. Jeg hater å snakke om følelser og liker ikke å vise dem, men av og til er det det eneste som hjelper. That’s what friends are for.

Hvordan har du det? Egentlig?
Noen ganger har jeg øyeblikk hvor jeg føler meg fullstendig lykkelig. For eksempel kan jeg få en boblende følelse når jeg sitter og drikker vin med en venninne, eller da jeg gikk ned til mamma og fikk henne til å si hvilke sko som passet best til kjolen min. På vei opp trappen igjen kilte det i magen. Bare tanken på at jeg har en mamma som kan stå der og peke på hva som tar seg best ut gjør meg så glad. Det skal så lite til før jeg føler lykke, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg jakter så stort.

Jeg har det egentlig bra, jeg bare glemmer det av og til.

Vil du si at du har god eller dårlig selvtillit?
God, men jeg er fortsatt ydmyk.

I hvilke situasjoner blir du usikker på deg selv?
Når jeg kommer utenfra og skal prøve å komme inn i et samhold som allerede eksisterer. F.eks. når jeg kom alene inn som ny på troppen på Rygge, eller da jeg flyttet alene til Tigerstaden og skulle prøve å slå meg til ro hos tigersoldatene. Jeg er kjempedårlig på å være “den nye jenta i klassen”, jeg blir bare sittende stille i et hjørne med macen på fanget og usikkerheten som skillevegg, mens jeg prøver å manne meg opp til å starte en samtale. Jeg vil gjerne bli en del av flokken, men jeg er sjenert og det faller seg ikke naturlig for meg å gå inn alene et sted og kreve en plass.

What to do når man føler seg håpløs, hjelpesløs og venneløs?
VÅKN OPP! Det er alltid et håp, og hjelpen er der hvis du bare ber om den. Vennene dine også. Hvis du mener bokstavelig talt “venneløs” er det beste du kan gjøre å dra ut og skaffe deg noen. Start opp med en ny idrett, få deg en ny hobby eller en fritidsaktivitet og møt mennesker på den måten. Da er det lettere å finne noe å snakke om, og en samtale kan fort bli til et vennskap. Hvis du får deg en venn får du også hjelp, og håpet stiger, alt løser sej! Ikke gi opp!

Hvorfor heter spillelista di “Cry me a river”.. når du ikke har cry me a river på den!?
Fordi det er sanger du kan gråte elver til hvis du har en vond dag.

Hvordan føles det å ha flere tusen lesere?
Jeg ser tallet, men jeg klarer ikke forholde meg til det. Det blir for stort! Om jeg har ti eller tusen lesere spiller egentlig ingen rolle, det er hvordan dere opptrer som styrer hvordan det føles. Og det føles helt fantastisk, for dere er en drøm å blogge for! Alle kommentarene deres, mailene, posten jeg får… Følelsen av at en helt fremmed skriver til deg at h*n beundrer deg og det du gjør er ubeskrivelig. DERE er ubeskrivelige!

Har du noen ganger fått press ved å blogge?
Det eneste presset jeg føler har jeg lagt på meg selv.