Archives for the Date January 20th, 2013

innrykk i superhæren

Jeg blir så trøtt av å alltid snakke om meg selv, la oss heller snakke om dere. HVEM ER DERE?
Si meg, hvor bor du, hvor gammel er du, hva driver du med og hvordan fant du bloggen min?

I’m so tired of always talk about me, let’s talk about you for a while! WHO ARE YOU?
Tell me, where do you live, how old are you, what’s your life about and how did you find my blog?

Belém

Olá! Jeg er trygt fremme i Belém, som ligger nord i Brasil! Jeg kom frem lørdag morgen kl 06:30, etter å ha reist hele natten fra Surinam. Jeg var forberedt på å møte språkveggen og streve med å forklare meg en vei inn i landet, men det gikk overraskende lett – med bare blikk, smil og nikk! Før jeg visste ord av det stod jeg alene i tussmørket foran flyplassen og ventet på både buss og bedre tider, da det plutselig kom en mann på motorsykkel som stopper, spør hvordan det går, hvor jeg er fra. Han sier jeg er vakker, at han elsker navnet mitt og ønsker meg et fantastisk opphold i Brasil – før han forsvinner igjen. Så.. Velkommen til Brasil! Landet med luft i dosetet! Neida, eller jo – men det er jo ikke det man skal fokusere på når man ankommer et nytt land.
Menneskene her er virkelig så godhjerta som mannen på motorsykkelen ga inntrykk av. Da jeg omsider kom meg på riktig buss, etter å ha vist frem adressen og hosten min sin veibeskrivelse til x antall busser, var både sjåfør og kasserer på buss 634 veldig opptatt av at jeg måtte komme meg av på rett sted. Vi forstod ikke et ord av hva den andre sa, men de voldsomme håndbevegelsene kassereren praktiserte snakket egentlig for seg. Der utenfor, etter 30 minutter på veien, var gata jeg lette etter. Akkurat der. De stoppet ved neste busstopp, jeg gikk desorientert ut – i feil retning, kikket på bussen igjen, og fikk se det mest dramatiske teaterstykke siden…. Nei, nå skal jeg ikke late som jeg har fulgt med i teaterhistorien. Kassereren på bussen var iallfall enda mer dramatisk i bevegelsene sine enn første gang, noe som fortalte meg at jeg gikk i helt feil retning. Så jeg lo åpenlyst av meg selv, nikket til takk og skiftet kurs. Og kun én dame med hund og dårlig engelsk senere, stod jeg klistret til hosten min sitt kinn i en velkomstklem!
Vi har allerede rukket å se hele byen. Det føles iallfall sånn. Hosten min, etter å ha latt meg sove et par timer på morgenkvisten og introdusert meg for mye rar mat (forteller dere senere!), viste han meg parkene (Mangal das Garcas er parken med de røde fuglene!), markedene, hovedgatene, den botaniske hagen. Jeg har sett de mest majestetiske bygningene, tidenes tordenvær (regnsesong….) og falt pladask for Brasil på første forsøk. Jeg har til og med investert i Ingles (Engelsk) – Portugisisk ordbok! Etter kveldens utgång med hosten og en kamerat, er jeg overbevist om at jeg får bruk for den. For der gikk det i mellomledd og tolk for hver setning som måtte sies…. Og DET må sies – i Brasil er alle menn kjekke, og alle jenter pene. Så hvis jeg noen gang kanskje har følt meg litt attraktiv, så…. var jeg ikke det. Fritt for brasiliansk gruppebryllup!
Nå må jeg sove, ny dag og nye eventyr i morgen! Jeg skulle gjerne gitt dere 1 km med bilder fra dagen min, men jeg er så sur på bloggen at jeg gidder ikke. Den virker ikke, dere! Ikke hos hosten min, ikke på resturanten flere kilometer unna, ikke i Belém i det hele tatt. Så superfetter får gleden av å mate dere med ordene mine så lenge, til jeg kommer til en by i Brasil som slipper meg inn igjen på min egen blogg. Makan. Husk å takke han fra meg! Han heter Kristoffer, og er noe av det fineste jeg veit!
Hjerte