Archives for the Date January 17th, 2013

little miss restless

I går kveld dro vi altså ut. Hosten min skulle på salsatimen sin, så han slapp meg av på en pub nede ved elven. En kjempefin pub – som jeg fikk helt for meg selv. Jeg, boken min og en Heineken. Jeg fant meg et lite bord så nærme vannet jeg kunne komme, og ble sittende der og lese i stummende mørke. Jeg enset ikke engang at en mann (som må ha vært manageren) kom bort til meg, før han plutselig satt på stolen ved siden av. Han spurte om det man vanligvis spør en blond jente som sitter og leser boken sin i bekmørket i Surinam, før han fikk bartenderen til å hente et lys til meg. Det var en papirpose med utklipte små hjerter som dannet et hjerte på. Så nydelig! Han sørget for å plassere den der hvor den ga mest lys til boken min, og så gikk han sin vei. Jeg elsker når mennesker gjør sånne små gode gjerninger som det, det er det som gjør verden så vakker!

Etter en times tid kom hosten min tilbake, plukket meg opp og kjørte oss til den gata hvor “alle” de lokale drar ut og spiser. Han bestilte suppe til seg, og en tallerken med ALT av lokal mat på til meg. Beskrivelsen av Surinamsk mat ligger i navnet. Nam. Det var ris av ulike slag, fisk, kylling, biff på grillspyd, kokosnøttstrø, spagetti. På grunn av den nederlandske koloniseringen og innflytelser fra andre land har ikke Surinam heller noe veldig typisk for seg, men jeg syns absolutt de klarte seg bra allikevel! Og jeg ble så mett!

I dag startet dagen med sitt rette element – regn. Det er regnsesong fra desember til februar, så at det ikke har regnet mer enn det lille det har gjort til nå er egentlig et lite under! Global oppvarming lenge leve! Dagens regnsesong varte heller ikke mer enn fem minutter, men det var nok til at jeg fikk et inntrykk av hvordan himmelen regelrett faller ned når sesongen slår inn for fullt! Vi tror vi har sett regnvær før, vi, men så har vi inte det ;ppPPpp

SE så langt håret mitt har blitt, forresten! Jeg har det jo alltid oppsatt, så jeg tenker ikke noe over det, men det her… Det er nesten rumpelangt! Jeg tok med både dét og rumpa mi ut mens solen tørket opp etter alle regndråpene. Skyene så jeg aldri noe mer til, så resten av dagen har vært HYSTERISK varm i solsteken! Og der har jeg stort sett holdt meg også, etter lunsjen på Zuz & Zoe. Jeg ruslet mot katedralen, igjen, som denne gangen var åpen – men fylt med pårørende og med en likbil på utsiden. Begravelser var ikke noe som stod på listen over ting jeg ville gjøre i Paramaribo, så jeg skiftet raskt retning og gikk ned mot elven i stedet. Og sånn gikk egentlig hele dagen. Jeg har gått hvileløst rundt, funnet postkort til en av dere fine, pluss familien, sett meg rundt og snakket med tilfeldige forbipasserende. ALLE snakker nederlandsk til meg her. Det kan både være bra og dårlig at de tror jeg kommer fra Nederland, ble jeg fortalt, på grunn av koloniseringen er det naturlig nok mange som ikke er så happy med å ha dem her – mens andre elsker dem av andre grunner. Selv blir jeg bare elsket fordi jeg går i kort shorts og har langt, lyst hår. Det er iallfall inntrykket, der det første de spør meg om etter et sleezy «hellooo ma’am!» er telefonnummeret mitt – ikke hva jeg heter. De fikk det ikke, selvfølgelig. De fikk ikke engang et nummer som ikke var mitt. For når jeg går med våpenringen min på hånda får jeg superkrefter, og føler jeg kan bekjempe alt og alle. Så jeg knyttet neven, kjente det strammet seg i kjeven, i alle musklene i hele kroppen. Som en muskelmaskin av en veddeløphingst som står i grind på banen, tripper, svetter og VET at han snart skal få løpe. Adrenalinet pumpet mens jeg forberedte hele kroppen min på det jeg var i ferd med å gjøre, spørsmål om hva som ville skje etterpå hadde jeg ikke engang plass til å stille meg – hingsten i meg MÅTTE få løpe. Jeg trakk pusten dypt, håndflatene mine svettet, jeg så på offeret mitt en siste gang…
Og så bare; «No. Sry. I don’t give away my number just like that.»

High five! Hæ? :DD Ååhåhåh! Den glemmer’n nok ikke med det første, neii…. Fikk som fortjent, ass.

Q&A wanderlust III

Hva har du tenkt til å bruke tiden til etter at du er ferdig med verdensreisen?
Som sagt skal jeg prøve å komme meg tilbake i de skjønne grønne rekker, men tiden rett etter hjemkomsten skal jeg bare bruke på å puste ut litt, kose meg med venner og familie, kreve oppdateringer på alt som har skjedd mens jeg har vært vekk og nyte all kjærligheten som venter på meg der hjemme. Familien min har sagt de skal arrangere en forsinket julaften for min skyld, hvor nydelig er ikke det? Jeg skal også i noen møter om bloggen, og sjekke ståa på kontoen min. Er det nok penger kan det hende jeg planlegger en oppdagelsesferd til etterhvert, men det spørs på hva slags jobbmuligheter jeg får, hvis jeg i det hele tatt får noen. Jeg er ikke så bekymra, jeg har jo hele livet foran meg!

Savner du militæret?
Ja, jeg gjør virkelig det….

Hva er det aboslutt fineste du har opplevd på reisen din? Og eventuelt det verste?
Det er så vanskelig å velge. Men som nordmann er jeg ikke vant til all åpenheten og gjestfriheten jeg har vært vitne til her ute i verden. Familier som tar meg i mot med åpne armer, stoler på meg som om jeg var deres egen, bruker tiden sin på at en vilt fremmed skal ha det beste oppholdet i landet deres. Det må ha vært det aller fineste! Det verste har da vært alle avskjedene. OG den gangen jeg trodde jeg skulle dø, haha! Ja, jeg kan le av det nå, men det var null tull! Vi kjørte rundt i det villeste Afrika, og jeg trodde hele den åpne jeepen skulle velte over 9000 voltsgjerde vi hadde inntil oss på høyre side. Jeg var den eneste som skrek, det var litt kleint – men et øyeblikk var jeg SIKKER på at det gikk galt, hele bilen stod jo loddrett! Det er SANT!

Hva savner du mest på turen din (unntatt venner og familie)?
Av alle ting har jeg lenge hatt en syk craving for vaffelrøre. (Mamma, notér deg det.)

Får du ofte hjemlengsel? Og hva gjør du for å komme over det?
Nei, ikke ofte. Men jeg har noen dager innimellom slagene hvor jeg sitter og drømmer om hjemreisen, hvor lang den blir og hvor godt det skal bli å lande i Norge. Jeg kommer så til å hylgrine når jeg ser alle sammen igjen! Innsiden min får det til å skjelve internasjonalt i tårekanalene bare av tanken!

For å komme over det – jeg tror jeg har vært flink til å distansere meg litt fra det, og forsonet meg med tanken på at der hjemme går dagene sin vante gang allikevel. Jeg tenker på hva jeg hadde gjort dersom jeg hadde vært hjemme og svaret mitt er som regel det samme: Sittet i sofaen og drevet med blogg, mens en eller annen TV-serie stod og gikk i bakgrunnen. Inspirerende…. Så da lengter jeg plutselig ikke lenger, og hverdagsmagien over å være på verdensreise blomstrer igjen. Mine nære og kjære vet jeg jeg har uansett hvor i verden jeg er, og det er den tanken som holder meg oppe når lengselen skraper meg på ribbeina.

Har du ikke blitt matforgiftet? (Jeg sliter med en gang jeg setter mine ben utenfor Europa.)
Nei, heldigvis ikke. Bank i bordet.

Hva er din flotteste opplevelse til nå?
Prøv å velge mellom å danse rundt bålet i den indiske ørkenen, gå den kinesiske mur helt til topps, feire Divali med en hindufamilie, spise middag på landet hos en filippinsk, lytte til historiene fra en gammel chamorro og krigsveteran på Guam, ha et smilende barn fra en township i Afrika på fanget… Nei, ikke sant. Det går ikke.

Hvilken destinasjon, som du fortsatt har til gode å oppleve på reisen, gleder du deg aller mest til?
Jeg har ikke så mange å velge mellom lenger, så det må bli den aller siste. For der er det KARNEVAL, baby!

Hvis du kunne bygget 4 hus i 4 forskjellige land, hvilke land ville du da ha valgt?
Et i Pushkar, India. Et i Dededo på Guam. Et i Yangshou, Kina. Og et i Cape Town, Sør-Afrika. Men hjemme kommer alltid til å være i det gule huset i Fredrikstad, der hjertet mitt er.

Hvordan går det med deg? :)
Det spørsmålet der er så nydelig! Det går veldig bra! Jeg kjenner litt mer på hjemlengselen nå enn før, kanskje fordi jeg er “nærmere”, fordi jeg vet at jeg ikke har så mange land igjen og “hjem” er plutselig innen rekkevidde. Men herregud, jeg klager ikke! Jeg nyter fremdeles hver eneste dag!

Hvilket av språkene du har støtt på underveis på reisen kunne du helst tenkt deg å snakket flytende? (rar formulering, I know.)
Afrikansk! Det språket hvor de klikker så høyt med tungen, herregud – så kult det høres ut å kunne.

Har du et spesielt sted som har gjort mest inntrykk på deg? Eller et sted du definitivt skal besøke igjen?
India, uten tvil. Men Filippinene og Cape Town sitter også igjen med en liten del av hjertet mitt!

Er Australia et av destinasjonene i reisen din?
Ikke i denne reisen, men neste – Å JA! Jeg har møtt minst én person fra Australia her ute som gir meg grunn nok til å dra.

Ville du anbefalt å reise jorden rundt alene eller sammen med andre?
Alene. Du kommer i kontakt med SÅ mange flere mennesker, får utviklet deg selv både språklig og personlig på en helt annen måte, og… Den friheten! Priceless! Du våkner opp, akkurat hvor du vil, og kan gå ut og gjøre AKKURAT hva du vil. Du trenger ikke spørre noen, trenger ikke ta hensyn, det er ubeskrivelig deilig! Men du må selvfølgelig være typen til å gjøre det også, hvis ikke er det ikke noe vits. Er du lost uten din bedre halvdel, så drar du ikke uten din bedre halvdel. Du må også tåle å måtte forholde deg til alle slags mennesker, og orke å leve litt i ubalanse, i usikkerhet. Du har tross alt bare deg selv å stole på i en lang lang tid fremover. Det er ikke så skummelt og ensomt som du tenker at det er, du møter gode mennesker så og si over hele verden – og du er aldri alenealene!

På hvilken måte har denne reisen forandret deg som person?
Jeg har blitt mindre gjerrig, fått et nytt perspektiv på ting, sannsynligvis blitt mer takknemlig for alt jeg har og at jeg har det så bra hjemme i Norge, enda mer selvstendig, kanskje litt tøffere i trynet. Det er egentlig lettere for de som kjenner meg å svare på det når de møter meg igjen, og ser hvem jeg har blitt. Jeg har feks fått høre av en som kjente/kjenner meg godt at jeg har blitt mer initiativrik, jeg er mer PÅ. Marie PÅ Brudevold. Likær’e.

Hva har hittil vært det beste med reisen?
Flaksen min. HVA skulle jeg gjort uten flaksen min? Jeg kontaktet reisebyrået mitt og spurte hvorfor i all verden de plasserte meg i first class på flere av flyturene, og om jeg hadde betalt ekstra for det. Hun bare: “Hæ? Nei. Så heldig du er!!” Det var iallfall ikke hennes verk. Og det sier en del om hva slags hår det går i der bak!

Hvilken destinasjon er din favoritt så langt?
India, Afrika, Fil… Skjønner’u? Det er så vanskelig å velge, for de er så forskjellige og fantastiske på hver sin måte!

Hva har vært det kvalmeste/merkeligste/særeste på reisen?
Å spise andefoster, smake på hund, å se hunder og katter henge som slakt på markedet i Kina. Det merkeligste må ha vært da jeg plutselig hørte norsk igjen, tilfeldigvis i en heis i Beijing. Da hadde jeg ikke snakket norsk på evigheter, jeg slet skikkelig med å få frem noe som helst på mitt eget morsmål! Helt merkelig.

Noen baksider med å reise jorden rundt alene?
Når jeg kommer til land som Trinidad, hvor jeg ikke finner en god host og må trå forsiktig rundt i byen på egen hånd, fordi brutal kriminalitet er så utbredt. Du får liksom ikke sett og gjort like mye i landet som du kunne tenke deg, da. Jeg følte meg litt som rapunzel, der jeg satt, i 17. etg på hotellet og ventet på bedre tider.

Hva savner du aller mest fra Norge?
KJÆRLIGHETENE MINE! Venner, familie, åh – jeg gleder meg til å se de igjen! Og muligheten til å kunne ta seg en skive med leverpostei og nøkkelost. Og tryggheten. Jeg savner å føle meg fullstendig trygg.

Hvem tatoverte deg på LA ink?
Jeg tror det var John :)

Hvordan er de ulike kulturene?
Åh, jeg elsker andre kulturer! Det spørsmålet blir altfor generelt, jeg kunne skrevet en hel bok om hvor himla fantastisk hver og en kultur er. Generelt svart: De er anderledes, inspirerende og fascinerende. Bortsett fra køkulturen i Kina. Køkulturen i Kina er… ikke det. Den finnes ikke, folk brøyter seg frem, steller seg rett foran deg idet du skal til å bestille noe fra kassa på McDonalds, aldri blitt så provosert før, jeg! Men man må jo bare bite seg i det, det er deres kultur – jeg har oppsøkt den selv. Kjørekulturen i India er herlig kaotisk, det kommer biler, tuktuker og frittgående kyr fra alle de 360 gradene rundt deg. De pærter, roper og styrer og på et eller annet magisk vis får de det til å flyte allikevel. Nei, kulturene…. De må oppleves, ikke beskrives!

Dere er rene gravemaskin. Del IIII kommer senere! Hjerte.

REISEVIDEO: from New Dehli to Goa

I took SO many short video clips during my travel across the land of India, so afraid to miss anything, haha. This is what I managed to put together from my clips, it won’t even give you a small clue about how magical India was, ’cause that’s totally indescribable – you’ve to see it yourself. But it might get you close to something like a fantasy of it! Enjoy, superpeople <3

Edit: I have no idea why it doesn’t work… Sorry! Check again later!