Det er bedre å angre på noe du har gjort, enn noe du ikke har gjort. Jeg skal gjøre alt sammen.
Jeg har ikke lyst til å sitte og se meg selv i speilet om 60 år og tenke at de rynkene kom plutselig, ut av det blå, helt av seg selv. Rynkene skal komme fordi vinden lagde bølger i trynet mitt da jeg hoppet i fallskjerm i Australia, jeg skal være dårlig til beins fordi de gikk et par skritt for mye da de gikk Kina rundt. Jeg skal være blakk fordi jeg bodde et par uker for lenge i New York, og brukte et par kroner for mye på paraplydrinker i Maldivene. Håret skal være tynt fordi havet i Brasil tynnet det ut da jeg dykket med sjøstjernene, fingerne skal være krokete fordi jeg flettet manen til en arabisk hest en gang for mye og øynene skal være slitne fordi jeg så verden, hver eneste bit av den. Kinnene skal være slappe og varme fordi de har gitt så mange klemmer fulle av kjærlighet til mennesker rundt meg, magen skal være mett fordi jeg fant en ny favorittmat i hvert verdenshjørne, og nøt hver bit av den. Spesielt pannekakene med sukker på, de mamma lager. Jeg skal sitte og skremme vett av folk ved å tilfeldigvis la gebisset falle mens de ser min vei, fordi tennene falt ut da jeg ble slått til av en isbjørn i Antarktis. Det gjorde farmor en gang jeg så på henne, jeg skvatt internasjonalt… (Hun mistet gebisset altså, hun fikk ikke bank av en isbjørn.) Hjertet skal ha arr fordi jeg så hvordan krigen i Afghanistan tæret på befolkningen der nede, og fordi jeg lot hjertet mitt bli knust da jeg forelsket meg i feil mann for 34. gang. Macen skal være så full av opplevelser i pixler, og hodet skal være enda fullere av minner så gode at det ikke engang gikk å dokumentere de. Drømmene skal ha blitt virkelighet fordi jeg gjorde de til det, og mest av alt skal smilet mitt være ekte fordi jeg vet jeg har levd livet akkurat som jeg drømte om.
Jeg skrev dette på bloggen i 2011, og gliser av tanken på at rynkene nå er på vei.
ph_priv, having Divali-dinner with an Indian family November 2012
It’s better to regret something you did, than something you didn’t. I wanna do it all.
I will not sit and look at myself in the mirror in 60 years, thinking my wrinkles came suddenly out of the blue, all by themselves. The wrinkles should be caused by the wind making waves in my skin when I went parachuting in Australia, I’m gonna be walking difficulty because my feet went a couple of steps to far when I was walking all over China. I’m gonna be broke because I had two weeks too long in NYC, and spent a little bit too much money on the umbrella drinks in the Maldives. My hair’ll be thin ’cause the ocean in Brazil made it so after I went diving with the starfishes, my fingers could be crooked because I braided the hair of an Arabian horse one time too many and my eyes shall be tired because I saw the world – every single piece of it. My cheeks will be warm because they’ve been giving so many hugs to the people around me, my stomach’ll be full ’cause I found a fav dish in every corner of the world and enjoyed every bite of it. Most of all the pancakes with sugar on top, the ones my mum makes. I’ll sit there and frighten people by dropping my dentures “accidently” when they look my way, because my teeth fell out when I got hit by an ice bear in Antarctis. My grandma did that once, when I look at here – I jumped to the moon… (She lost her dentures, didn’t fight a bear) My heart’ll be scared because I saw how the war in Afghanistan broke the people down, and because I let my heart be crushed when I fell in love with the wrong guy for the 34th time. My Mac’ll be so full of experiences in pixles, and my head even fuller of good memories – too good to be documented. My dreams shall have been reality because I made them, and most of all – my smile will be real because I know I’ve lived my life just the way I was dreaming of.
I wrote this text in 2011, and I keep smiling about the thought that my wrinkles already are on their way.
