Archives for the Date January 15th, 2013

life

Det er bedre å angre på noe du har gjort, enn noe du ikke har gjort. Jeg skal gjøre alt sammen.

Jeg har ikke lyst til å sitte og se meg selv i speilet om 60 år og tenke at de rynkene kom plutselig, ut av det blå, helt av seg selv. Rynkene skal komme fordi vinden lagde bølger i trynet mitt da jeg hoppet i fallskjerm i Australia, jeg skal være dårlig til beins fordi de gikk et par skritt for mye da de gikk Kina rundt. Jeg skal være blakk fordi jeg bodde et par uker for lenge i New York, og brukte et par kroner for mye på paraplydrinker i Maldivene. Håret skal være tynt fordi havet i Brasil tynnet det ut da jeg dykket med sjøstjernene, fingerne skal være krokete fordi jeg flettet manen til en arabisk hest en gang for mye og øynene skal være slitne fordi jeg så verden, hver eneste bit av den. Kinnene skal være slappe og varme fordi de har gitt så mange klemmer fulle av kjærlighet til mennesker rundt meg, magen skal være mett fordi jeg fant en ny favorittmat i hvert verdenshjørne, og nøt hver bit av den. Spesielt pannekakene med sukker på, de mamma lager. Jeg skal sitte og skremme vett av folk ved å tilfeldigvis la gebisset falle mens de ser min vei, fordi tennene falt ut da jeg ble slått til av en isbjørn i Antarktis. Det gjorde farmor en gang jeg så på henne, jeg skvatt internasjonalt… (Hun mistet gebisset altså, hun fikk ikke bank av en isbjørn.) Hjertet skal ha arr fordi jeg så hvordan krigen i Afghanistan tæret på befolkningen der nede, og fordi jeg lot hjertet mitt bli knust da jeg forelsket meg i feil mann for 34. gang. Macen skal være så full av opplevelser i pixler, og hodet skal være enda fullere av minner så gode at det ikke engang gikk å dokumentere de. Drømmene skal ha blitt virkelighet fordi jeg gjorde de til det, og mest av alt skal smilet mitt være ekte fordi jeg vet jeg har levd livet akkurat som jeg drømte om. 

Jeg skrev dette på bloggen i 2011, og gliser av tanken på at rynkene nå er på vei.


ph_priv, having Divali-dinner with an Indian family November 2012

It’s better to regret something you did, than something you didn’t. I wanna do it all.

I will not sit and look at myself in the mirror in 60 years, thinking my wrinkles came suddenly out of the blue, all by themselves. The wrinkles should be caused by the wind making waves in my skin when I went parachuting in Australia, I’m gonna be walking difficulty because my feet went a couple of steps to far when I was walking all over China. I’m gonna be broke because I had two weeks too long in NYC, and spent a little bit too much money on the umbrella drinks in the Maldives. My hair’ll be thin ’cause the ocean in Brazil made it so after I went diving with the starfishes, my fingers could be crooked because I braided the hair of an Arabian horse one time too many and my eyes shall be tired because I saw the world – every single piece of it. My cheeks will be warm because they’ve been giving so many hugs to the people around me, my stomach’ll be full ’cause I found a fav dish in every corner of the world and enjoyed every bite of it. Most of all the pancakes with sugar on top, the ones my mum makes. I’ll sit there and frighten people by dropping my dentures “accidently” when they look my way, because my teeth fell out when I got hit by an ice bear in Antarctis. My grandma did that once, when I look at here – I jumped to the moon… (She lost her dentures, didn’t fight a bear) My heart’ll be scared because I saw how the war in Afghanistan broke the people down, and because I let my heart be crushed when I fell in love with the wrong guy for the 34th time. My Mac’ll be so full of experiences in pixles, and my head even fuller of good memories – too good to be documented. My dreams shall have been reality because I made them, and most of all – my smile will be real because I know I’ve lived my life just the way I was dreaming of.

I wrote this text in 2011, and I keep smiling about the thought that my wrinkles already are on their way.

Paramaribo, Surinam


ph_priv, Paramaribo, Surinam

Vel, så måtte jeg begynne på pilla igjen… Den mot malaria, altså. Det er både dét og dengufeber her, så hvis flaksen min noen gang hadde tenkt å ta slutt, er det vel typisk at det skjer her! Men…n, og kvinner. I dag ringte jeg én av de mange taxiene hosten min ga meg nummerne til, og kom meg inn til sentrum av Paramaribo. Neinei, du må se for deg noe helt annet enn det fantasien din driver og styrer med nå. Utseendet på dette stedet er bare så kult, alt sammen! Fargerikt, luftig og anderledes enn noe annet jeg har sett tidligere på reisen. Dere skal få flere bilder senere, første dag på egen hånd i ny by er alltid litt anstrengt… Jeg følte ikke for å spre rundt meg med kart og kameraer, og lokke til meg all verdens overfallsmenn med det samme. Bedre å spre det litt utover, nå som jeg allikevel har tre flere dager i byen enn jeg hadde lyst til! Lysten min hellet nemlig mot jungelen, heller. Hosten min tipset meg om en helt fantastisk tur i går, hvor man reiser nedover i landet med jeep, drar inn i jungelen, utforsker og overnatter der i hengekøye, før man bruker dag nummer tre på å komme seg opp nord igjen. Men første mulighet var ikke før på fredag, og det kan ikke jeg. Jeg blir så sur…. inam. Heh!

Jeg ba sjåføren, Robert, om å slippe meg av ved Palmentuin – en hel park full av palmer. Like ved lå et superkoselig spisested, så jeg tok frokosten min der (deilig hjemmelaget brød med pesto og aioli-dips!) før jeg gikk mot byen. Det var en befrielse å vandre gatelangs her, sammenlignet med Trinidad. Byen har så mange nederlendere at de er vant med å se lyse og blonde, så jeg følte meg ikke som den vandrende målskiven jeg var på forrige sted. Og folk her er virkelig vennlige! Ruben, taxisjåføren som kjørte meg hjem igjen fra byen, ga meg e-postadressen sin, og ville ha historiene mine om hva jeg syns om om landet hans – Surinam, OG om neste destinasjon. Han ville bli som meg, en dag, og bare… reise. Skjønner’n godt jeg. Jeg ville også ha vært som meg, om jeg ikke var det – men det er jeg jo. FORNØYD!

Nå må jeg legge på (as if vi snakker i telefon….), host og jeg lager mat! Bakt potet og eplepai. Dere skal se jeg kommer hjem igjen som tidenes koneemne! (Hvis vi ser bortifra at jeg lager maten med en Bloody Mary som min høyre hånd…) God natt, superapor! Og takk for at dere svever rundt her i tide og utide <3

So I had to start on the pill again… The one against Malaria. It’s both that and dengufever here, so if my luck was planning to turn one day – this would be a typical place. But…t and forhead. Today I called one of the many taxis my host gave me the number to, and went into the center of Paramaribo. Noo, you’ve to imagine something completeley different than the things you’re fantasy is putting together right now. The look of this place is just so freakin’ cool! Colorful, full of space and outstanding compared to the other places I’ve seen so far during my travels. You’ll get more pics later, the first day in a new place is always like this. Too paranoid to throw my camera out there, I don’t wanna be the new goal for all of the bad guys in town, not yet. I’ve got plenty of days to come, now that my plans changed. I wanted to go to the jungle and stay there overnight, but it seems impossible before I leave… Too sad!

Anyway, I asked th driver – Robert, to take me to the Palmentuin. A garden full of palmtrees! Across the street there was a nice little place to eat and chill out, where I had my breakfast, before I went down to the city. It was so liberating to walk down the streets today, compared to Trinidad. This place has so many Dutch people, so they’re used to see white blondes like myself – I didn’t have to feel like a wandering target like I did in my last place. And people here are so friendly! Ruben, the taxi driver that brought me home after town, gave me his email and asked me to send him my thoughts about his country, Suriname, and also about my next destination. He wish to become like me, one day, just… traveling around. I can see why. I would have the same wish, if I wasn’t me. But I am! AND I’M GLAD!

Now I’ve to go, my host and I are making dinner! Baked potato and apple pie. Wait and see, I’ll return to Norway as a wife topic – I tell ya! (If you just ignore the fact that I’m making the food with a Bloody Mary right by my side) Good night, super monkeys! And thank you for following <3 I can’t really say that enough, can I :)