Archives for the Date January 12th, 2013

Q&A WANDERLUST

Jeg LIKER å svare på spørsmålene deres, jeg! Her er første runde med svar, håper dere blir litt klokere! Smil!

Hvor kult var det å være på LA ink på en skala fra en til ti?
6? Skyt meg, men jeg har egentlig ikke fulgt noe særlig med på den serien…

Traff du noen kjente fjes fra serien?
Lone, som jeg var der, med sa at damen i resepsjonen var hun som blir fremstilt ganske bitch i serien, så jeg antar at hun var kjent :)

Hvorfor er du så glad i dr. Phil?
Jeg elsker showet hans! Fantastisk! Han i seg selv er også en real helt, hvis dere bare tar dere tid til å oppdage det. Nei, fader, Dr. Phil for president!

Hvor mange steder skal du innom iløpet av hele verdensreisen din?
11 land tilsammen, men antall steder har jeg ikke tall på. Jeg var flere forskjellige steder i Sør Afrika, en haug med steder i India og Kina, og øyhoppet noe på Filippinene og Hawaii. Det er så mange skjulte skatter her ute i verden, jeg trenger flere liv for å rekke over alt sammen!

Gjenspeiler måten du skriver på her på bloggen deg godt slik du er i virkeligheten?
Det er vanskelig for meg å svare på, men det er jo jeg som skriver, så jeg antar det? Den største/eneste (?) forskjellen på Marie og Supermarie er vel at jeg er sjenert. Og det ække jeg!

Blir du sliten? Skal det bli godt å komme hjem og roe ned? Savner du senga di? Jeg savner alltid min egen seng når jeg reiser!!
Av alle ting jeg savner er faktisk ikke senga mi den jeg tenker mest på. Kanskje fordi jeg er så vant til å sove både her og der, fra tiden i Forsvaret. Men ja, jeg begynner faktisk å bli litt sliten! Dette innlegget utdyper. Jeg henter nok ny energi så fort jeg kommer inn i couchsurfingen igjen, men i skrivende stund tenker jeg at det skal bli godt å seile hjem til min trygge havn, og roe litt ned. Som ensom backpacker er jeg nødt til å være 180% våken og på vakt hele tiden, det tar på i lengden!

Når er det du kommer til å sette dine – nå verdensvandte – ben på norsk jord igjen? Og hva er planen når du kommer hjem… Ikke for å lage skår i gleden ved å oppdage hele verden!
Til våren en gang! Planen er å komme meg tilbake i Forsvaret, satse enda mer på bloggen og… Reise. Jeg ser for meg at det er helt nydelig å være hjemme i 3-4 uker, men så slår rastløsheten og wanderlusten inn igjen. Dette livet er fullstendig avhengighetsskapende, dere! Med mindre jeg får jobb med en gang, da. Da skal jeg nok klare å holde meg i ro…. En stund.

Hvor lenge har du igjen av reisen og hvilke steder skal du?
Vent og se, vent og se!

Sikkert et grælig kjedelig spørsmål, men hvordan skal man legge opp økonomien for en slik tur som du er på? Planlegger tur fra desember neste år, og du skal bare vite at du er en STOR inspirasjon og motivator! SÅ: verden, her kommer jeg og! Smilefjes!
Ååh, takk, så kult! Jeg heier på deg! Du har all verden (hehe) å glede deg til! Øh, jeg må vel være den minst strategiske økonomiske personen du har vært borti, så jeg ville ikke spurt meg hvis jeg var deg. Selv har jeg bare regnet grovt, tenkt «jæjæjæ, det holder sikkert!» og så dratt av gårde. Budsjettet kommer helt an på hvordan du ser for deg reisen din, og hvilke land du skal til! Jeg, som couchsurfer, har ikke satt av så mye til hoteller og bosteder, men jeg har allikevel nok til å sjekke inn et sted, hvis det skulle skjære seg med hosten. Ta utgangspunkt i hvor mange norske kroner du tror du trenger i måneden, så skal det nok gå helt fint! Jeg har ca 10 000 å bruke i måneden, i billige land er det ALT for mye og… Vel, ingen land er dyrere enn Norge. Så det har vært mye mer enn nok for meg!

Hei marie, ville berre fortelle kor masse du inspirera meg. Du fortell så bra om reisene dine og ej digge dej og det gode humøre du har. Enn blir no i godt humør berre av å lese det du forteller om. Fortsett, fordi du er kjmepeflink til det.

Korleis går det på reisa?
Kunne du tenkt deg å ta fleire sånne reiser seinar?
Åh, tusen takk! Å være en inspirasjon er akkurat det jeg drømmer om, å høre at jeg lykkes gjør dagen min så mye bedre <3 Reisen går fortsatt veldig bra, takk som spør! Jeg kunne absolutt tenkt meg på reise på flere reiser som denne, jeg føler meg ikke ferdig med verden. Det er så uendelig mye å se der ute! Men neste gang kommer jeg nok ikke til å reise så lenge av gangen, kanskje “bare” en måned eller to, max tre. Kanskje fir… Neida, det holder med et par. Jeg har jo en nevø og et fadderbarn der hjemme, som jeg vil se vokse opp! Og venninner jeg savner og elsker, og en familie jeg ikke kan leve uten. Men reise – det jeg.

Hvilket kamera har du? Hvem tar bildene du selv er med på?
Canon 550D. Det varierer, noen ganger setter jeg kameraet på en mur og bruker selvutløser (til tilfeldig forbipasserendes store fascinasjon), andre ganger bruker jeg de jeg har blitt kjent med i de forskjellige landene. Jeg gir aldri kameraet mitt fra meg til ukjente mennesker på gata, iallfall, tenker alltid at de skal stikke av med det, miss paranoid.

 Var verden slik du trodde den skulle være? Har reisen levd opp til alle forventningene du hadde før du dro?
Nei, åh, dere! Den er så mye vakrere enn jeg trodde! Dere aner ikke hvor mentalt forberedt jeg var på det verste, på ran, på å være helt alene alltid, på bortføringer, menneskehandel, jeg var så paranoid og negativ at verden i sin realitet ble et lite paradis i forhold. Den er ikke så farlig som du tenker at den er, de aller fleste mennesker er bare gode – det er bare at… de får vi aldri høre om. Kom dere ut og se, og elsk det!

Har du møtt noen kjekke mannebein på turen? Og har du vært på noen date underveis? hihi:)
NOEN å hvile øynene på har jeg da sett… Bare sett. Jeg har en 6 måneders date alene med verden, og har ikke tenkt til å forurense den med menn. (Okei, jeg var kanskje noens kjæreste for en kveld – men det var bare fordi alle som kom til nattklubben i par kom inn for halv pris! Vi slo opp så fort vi var innafor.)

Hvis du kunne få 5 ting/klær/møbler/whatever tilsendt hjemmefra, som kunne være med deg på resten av turen uten at du trengte å bekymre deg for å frakte det selv, hva ville du valgt?
Kult spørsmål! 1. Katten min. Men det var slemt, hun er kanskje ikke en ting… Så 1. Mammas parfyme, jeg elsker følelsen av å tyvlåne den av henne! Da har jeg ikke bare følelsen av henne svevende rundt meg, jeg føler at jeg tilhører noen, en slags god trygghet også. 2. Skrapekartet mitt! HerreGUD, som jeg gleder meg til å komme hjem og skrape alle landene jeg endelig har vært i! 3. Hele jævla klesskapet mitt, jeg er så sykt lei av klærne jeg har med meg… (Ikke at jeg har så mange igjen, jeg har jo delt ut til halve Sør-Afrika og en skole i India, hjerte!) 4. Dulmer-bamsen min, for pappa hadde ledd seg ihjel av at han også reiste verden rundt. 5. Badeteppet mitt. Jeg får ANGST av alle disse baderommene uten tepper! (Tvangstanke. Kan ikke tråkke på gulvet med våte føtter.)

Fortsettelse følger.

yuma mas


ph_priv, Trinidad

Trinidad er i karnevalsesong, og kostymene deres er virkelig noe av det vakreste jeg har sett. Jeg ble helt trollbundet da jeg kom inn i showrommet. Tenk å få gå med noe sånt, jeg hadde følt meg som verdens fineste jente! Victoria Secret, go home.

Jeg fant altså veien til Yuma, etter at taxisjåføren slapp meg av og pekte ut retningen for meg. «Two blocks up! Two block up, OK?» «Got it, thank yoou!» Den engelske aksenten her er den rareste jeg har hørt så langt på reisen. Den slår både den sør-afrikanske, indiske, thailandske og kinesiske. Har dere sett på «Tre raske menn»? Dere vet den sketjsen «Han vet ikke at jeg ER blind…!»? I det tonefallet snakker de engelsken sin her! Dødsfascinerende!

Så gikk jeg to kvartaler opp. Denne delen av Port of Spain virket mye roligere, jeg passerte en barneskole (delt i to – med en jenteavdeling, og en gutteavdeling), det var flere hus og færre gatehjørner å passe seg for. Jeg følte nesten jeg kunne slappe av! Folk hilset på meg der jeg gikk, og menneskene jeg møtte da jeg etterhvert fant Yuma overbeviste meg om at jeg til nå har utforsket feil del av byen. Da kostymene hadde fortryllet meg nok, gikk jeg ut for å finne en taxi tilbake til hotellet. Jeg spurte en fyr som stod utenfor, han tok meg med videre til fyren på bildet over, eieren av hele kostymebutikken. Han var i telefonen, snakket til oss med bare halv oppmerksomhet, men la plutselig på da han registrerte hvem jeg var, og hva jeg drev med. «Say… WHAT? You’re traveling the world – alone? Just you? As a group… No?? JUST YOU?! WOW! I have never in my LIFE heard about anything like this!» Han ble helt himmelfallen! Og så ville han ha bilder med meg. Assistenten hans óg, hun het Janelle. Det var hun som etterhvert ble taxien min, for det viste seg at hun var på vei hjem fra Yuma – og «hjem» var forbi hotellet mitt. Så jeg fikk skyss! Førstemann til fødsel med gullhår i hiet, jeg vant!

Etter å ha fått et dryss med lykkeønskninger fra selveste kostymesjefen ble jeg med Janelle til bilen, og der satt forloveden hennes. Jeg gratulerte de så mye, de kastet seg over meg med spørsmål om reisen, om meg, om hvordan i all verden… Og så inviterte de meg på fest i kveld, ga meg nummeret hennes og ba meg ringe om jeg hadde lyst til å bli med. De kunne både hente meg, og kjøre meg hjem igjen – for ingen av de ville at jeg skulle reise rundt i Port of Spain alene på kveldstid. Jeg visste ikke engang hva jeg skulle starte med å si! Hvem er det som fortsetter å sende alle disse englene inn i livet mitt? De kommer som perler på en snor, og det gjør takkekortene mine også. Uten noen å gi de til, men dere skal vite at jeg er så takknemlig for at jeg er så heldig hele tiden. Blir det bedre nå, tatoverer jeg gullhår i hiet.

Trinidad is in carneval season and their costumes is the most beautiful I’ve ever seen. I was totally mesmerized when I entered the showroom. Imagine to get to wear something like that! I would feel like the prettiest girl in the world. Victoria Secret, go home. I found my way to Yuma Mas, as you can see. The taxi driver dropped me off and pointed out the way for me. This side of Port of Spain seemed so much nicer! With schools, and less people, the ones I passed were greeting and smiling to me. I felt like I could breathe again! I guess I’ve explored the wrong side of the town all along… The guy I’m posing with in the last pic is the owner of the shop. He was SO fascinated about my life, that I was traveling the world alone as a girl – he just HAD to get a pic with me, haha. Funniest ever! His assistent aswell, Janelle. She was the one to give me a ride back to the hotel. Who’s sending all these angels into my life?! Please, don’t ever stop.