Archives for the Date January 10th, 2013

raindrops


ph_priv

Karibiske regndråper! For en fin naturlig unnskyldning til å ikke gjøre noe som helst. I dag fikk jeg endelig sovet ut etter noen søvnløse netter, jeg våknet ikke før halv tolv. Deilig! Jeg hadde egentlig planer om å være modig supertjej på nye eventyr i Trinidad i dag, men da jeg så himmelen falle utover og blande seg med havet, lot jeg dovendyret i meg enkelt vinne. Så jeg har holdt meg på hotellet. Jobbet litt, tok en god treningsøkt (med grå singlet på, jeg svettet et helt kontinent under armene og puppene! Null tull!), og nå er det snart kveld allerede. Middagen tar jeg i Waterfront, resturanten i første etasje, den ligger blant de beste i Trinidad så maten bør være god!

Jeg skal innrømme at jeg stanger litt i meg selv i dette landet. For første gang kunne jeg ønske jeg hadde noen med meg, så jeg slapp å føle meg så fanget i tårnet mitt/17.etasje på hotellet. Ensomheten, og stillheten den fører med seg, tvinger meg også til å tenke tankene mine helt ut, og i enden av dem lurer hjemlengselen. Kanskje det skyldes besøket mitt også, at det å se igjen mine nære og kjære minnet meg på hvor mye jeg savner dem. Eller fokuset mitt, som sakte men sikkert vender seg mot fremtiden, tilbake til Norge, – for det kommer jo et liv etter reisen er over også. De siste dagene har jeg sendt mailer til mitt tidligere liv, for å høre om det fremdeles er plass til meg der – det gir meg fantasier og drømmer om en hverdag der hjemme, noe jeg kjenner nå at det hadde vært helt greit å returnere til. Jeg har møtt mennesker underveis på reisen som sier at fire måneder er en perfekt reise, og nå som jeg selv nærmer meg mitt firemånedersjubileum kan jeg forstå hva de mener. Nå har jeg reist lenge nok til at jeg føler jeg har fått med meg store deler av verden, men samtidig kort nok til at hjemlengselen ikke har knekt meg. Jeg sier ikke at jeg knekker enda, eller at jeg kommer til å knekke før fire måneder blir til fem, jeg sier bare at jeg kan forstå hva de mener. Hadde jeg måttet avbryte reisen min i morgen, hadde det vært synd – men greit.

Jeg er sikker på at stillheten Trinidad tvinger på meg er selve roten til at alle disse tankene kommer nå. I neste land har jeg sofaen jeg skal surfe på klar, jeg har en ny lokal host, jeg vet jeg kommer til å møte nye mennesker, og alle tanker om at ‘fire måneder er passe’ vil fordufte igjen. Det er bare det at jeg ser mitt eget speilbilde i ruten som viser meg det karibiske hav der ute, og akkurat nå sier det speilbildet at hjemme er der hjertet mitt er.

Raindrops! What a cute naturally excuse to do nothing at all. Today I slept until noon, after some sleepless nights. I think I needed that! My plans were to be a brave supergirl out on new adventures in Trinidad today, but when I saw the sky was falling down and blending into the sea, I let my lazyness win. So I’ve just been in the hotel, answering mails, went down in the fitness studio for an hour (and tons with sweat), and now it’s night already. I’m having dinner in the Waterfront resturant downstairs, it’s listed as one of the best in Trinidad so the food better taste good!

I’ve to admit that I keep banging into myself in this country. For the first time during my travels I wish I had someone with me, so I didn’t felt so trapped in this tower/17 floor in the hotel. The lonleyness and the silence it brings forces me to listen to my thoughts, and in the end of them there is homesickness. Maybe it’s because of my visitors aswell, to see my beloved ones again reminded me on how much I miss them. Or it might be my focus, that is slowley turning into the future again. To a new life back home in Norway, ’cause it has to be one after this dream is fully lived. I’ve been emailing my past life these days, to see if they still have space for me – that makes me dream about my homecountry. I’ve met people on my way that told me that 4 months is the perfect travel time. I’m going into my 4 anniversary as we speak, and I do understand what they say. I’ve been traveling long enough to feel that I’ve seen a lot of the world, but short enough to not feel the homesickness yet. If I had to cancel my travels tomorrow, it would be a pity – but ok. I’m not about to break, I just tell you that I do understand the 4 months-idea they were talking about. 

I’m sure that the silence in Trinidad is the big issue that makes these thoughts come along now. In the next destination I’ve my couch and host ready for me already, I know I’ll meet new people and all my worries and homesickness will disappear. It’s just that I can see my reflections in the window that gives me the ocean view, and right now that reflection’s telling me that home is where my heart is.

Q’s

«Jeg setter frøktelig pris på at dere samler opp spørsmåla til slutt i ei dåse, istedenfor at det renner over som ei støkke slimete tuberkuløs møkkakjerring!» Så, here we go - SPØRSMÅLSRUNDE! Fyr løs med alt dere måtte lure på i kommentarfeltet, så svarer jeg så godt jeg kan når jeg får tid. Men jeg er opptatt med å oppdage verden, vet dere, så bær over med meg!

Og dere… Tidligere spørsmålsrunder med svar finner dere her, vær så snille og se over de før dere sender inn nye. Jeg kommer ikke til å svare på spørsmål jeg har svart på før. Tyty.