Archives for the Month of December, 2012

ttyn 2012

1. januar 2012 skrev jeg dette:

«Håper dere kom dere helskinnet over i det nye året! I did! Det var så fint i går. Jeg elsker hvordan smellene og glitteret på himmelen gir meg følelsen av at et startskudd går av. Det blir så virkelig at 2011 endelig er et avsluttet kapittel, og selvom i dag føles akkurat ut som i går/i fjor tror jeg alle trenger den markeringen hver 31. desember. Selvom dusjen er like hverdagslig i dag som den var i forrige uke, gir denne kvelden med raketter, klemmer og ønsker om et godt nytt år oss et lite håp om at NÅ, nå blir det bedre. Dette året skal bli det beste. Det trenger ikke nødvendigvis å bli det, men det lille håpet som henger over oss i mørket etter den siste raketten har lyst opp himmelen er så deilig.

Jeg våknet opp med bestevenninnene mine, en iPhone full av “savner deg”-meldinger og verdens beste foreldre under føttene (1. etg). Jeg er heldig, elsket og kunne ikke hatt en bedre start på året som skal bli det beste.»

Det er slutten av året som «skulle bli det beste», og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg virkelig gjorde det beste ut av det. Bli med tilbake til høydepunktene, da.

JANUAR, et tankespinn fra månen. Måtte velge mellom to drømmer; fortsette i Forsvaret eller reise verden rundt, en reise som allerede var bestilt og betalt med avreise 1. mars. Dilemma! Men verden ligger der ute alltid, et tilbud fra Forsvaret vokser ikke på trær. Jeg takket derfor ja, utsatte verden og bestemte meg for å leve ut TO drømmer, i stedet for en. Grenader/korporal Brudevold i Luftforsvarsstaben til tjænest, smil!

FEBRUAR, hektisk fra helvete! Var på luftmaktseminar, møtte krigshelt Wilhelm Mohr, leoparden fylte 1 år, var nominert til tittelen “Årets blogger” så jeg dro på Vixen Blogawards selvom jeg var syk, jobbet for Spirit, og avsluttet måneden med å dra på presse-og informasjonskurs med Heimevernet på Terningmoen.

MARS“Må tenke på at i dag skulle egentlig den lille jenta vår sittet på et fly ut i den store, vide verden helt alene…. Er glad for at det er en stund til! <3″ Vakre mammaen min, så glad for at det (foreløpig) var grønnere på den andre siden for meg da jeg la fremtiden min! Og det grønne var stort sett det jeg drev med i hele mars, uniformen min og jeg feiret 2 årsdag, og så kom oppdraget: “DESIGN ET F-16 JAGERFLY”. Mottatt og forstått, og så dro jeg til Paris.

APRIL, Paris! Reiste med en håndfull av mammas gamle bilder fra da hun var 20 og besøkte Frankrike, oppsøkte de samme stedene og tok de samme bildene. Daughter see, daughter do! Ellers spiste jeg hest (….), dro i manesjen med leoparden min (/holdt foredrag), fullførte GKL (Grunnkurs lederskap) og ble sersjant/presse- og informasjons”offiser” i Heimevernet! ENDA DRØM OPPNÅDD, stjerne i boka til meeeej!



MAI, jagerflybabyen min ble ferdig! Og jeg jobbet, jobbet, jobbet, jobbet….. Og var kjendis. Både i Aftenposten og Dagbladet.

JUNI, militær backpacker! Jeg jobbet enda mer, som en grønn duracellkanin, Norge på kryss og tvers, helg etter helg, ikketidtilmellomrommellomsetningenemineengang. Men herregud, så himla kult jeg hadde det! Jeg og jagerflybaby på Norgesturné! Og så tok Sjøforsvaret meg med på fregattur. Og jeg ble 22 år og verdensmester.

JULI, hadde leopardy. Dødsstas. Bestemte meg for å sofasurfe verden rundt. Hadde liten ferie i Bergen. Trente masse (tok svette bilder for å inspirere). Ommøblerte den militære leiligheten min, og hodet mitt. For å rydde det klart for reise, som nå begynte å nærme seg.


AUGUST, bodde og jobbet fra Oslo. Både militært, og for Spirit under Øyafestivalen. Gjorde alt klart for min militære finale i hovedstaden i september, og så kom det en ny supermann inn i livet mitt!



SEPTEMBER, da livet mitt gikk av hengslene. Militærkarrieren min eksploderte i en vill folkefest under flyshowet vårt i Oslo sentrum, før det hele brått var over og jeg sivilt stod på terskelen til resten av verden, med Sør-Afrika som første stopp. A september to remember!




(JA i trusa. Så naken føler man seg)

OKTOBER,  har allerede rukket å legge Cape Town bak meg, og kommet så langt som til Kwantu! Levde livets glade dager som frivillig på dyrereservatet, før turen gikk tilbake til Cape Town igjen, og Stellenbosch. Jeg praktiserte sofasurfing hos de fineste menneskene, besteg Table Mountain helt alene, fant vredet mitt mot resten verden i et township, dro på vinsmaking og ble generelt rikere på venner, erfaringer og minner for livet.




NOVEMBER, dro videre til India og Kina! Taj Mahal, ny hjertevinnende kultur, nye smaker, lukter, nye/INGEN trafikkregler. Og Kina, med sin ikke-eksisterende engelsk, enda flere nye smaker (hund?!), dynasti, Kung Fu, den kinesiske mur, en by som er forbudt. Jeg sov stort sett på nattog, og opplevde så mye på så liten tid at det er umulig å si når november ble desember!







DESEMBER, fortsatt i Kina, videre til Filippinene, Guam og Hawaii. Møtte mennesker som trer inn i rekken av de som aldri vil bli glemt, surfet sofaer igjen, spiste andefoster, ble brun og blid og feiret jul på Guam med en 76 år gammel chamorro. Nå sitter jeg på Hawaii og lurer på hva faen det var som skjedde.






Jeg prøver å oppsummere 2012 måned for måned, steg for steg, men på slutten blir det bare grøt. Alt før september var et kakestykke å plassere, alt etter er totalt svevende. Så mye jeg har gjort, sett, lært, smakt, steder jeg har vært, jeg klarer bare ikke å fordøye alt sammen, ikke enda. Da jeg bladde bakover i bloggarkivet for å lage dette innlegget for dere, forstod jeg bare ikke hvorfor det var så fort gjort. Det var helt merkelig. For meg føles det ut som det har gått minst 4 år i dette året, mens bloggen påstår at det ikke er mer enn 12 måneder, og bare 3 av de på verdensturné. Tid er merkelig, og den har oppført seg som galskap helt siden jeg forlot mitt lille rede! Nå står plutselig et nytt år for tur, og jeg som vanligvis har en fantasi om hvordan det nye året skal bli, står rådvill på førstesiden av en helt tom dagbok. Jeg skal klamre meg til reisen min langt inn i 2013 også, men hva som skjer når siste destinasjon er et avsluttet kapittel er det ingen som vet. Og det både skremmer og girer meg opp….

GODT NYTT ÅR, verdens beste leserne mine! Håper dere får et dryss av drømmer og ønsker i oppfyllelse, og styrke nok til å stå oppreist i det motsatte. Dere er en himla fin hær å ha på slep når jeg reiser verden rundt alene, og det slepet håper jeg å ha med meg videre, hjerte!

A summary of 2012. What a life, what an adventure…. We really made the best of it <3 HAPPY NEW YEAR, super troop! I’m so glad to have you here to catch my stories. Please don’t stop. I wish you all the best, love you!

living in a fantasy garden

Hey! Se på den vakre lille hagen min i Molokai <3 Det er her jeg sitter og skriver nå, til dere. Det er så fredfullt her, og hotellrommet mitt er akkurat som en liten hytte, like ved havet! Og ned i det dykker solen hver kveld, i den nydeligste solnedgangen dere kan tenke dere…. Åh. Øya er like øde som det siste bildet mitt ga dere inntrykk av, så man må virkelig være PÅ for å få det beste ut av dagene her. Så i morgen kl 06:00 skal jeg opp og ut og snorkle! Og når 2013 bare er et spedbarn skal jeg ut på fisketur, og kanskje dykke også. Jeg er ikke helt sikker på dykkingen enda, tror jeg må se an hvordan snorklingen går. For i 2009 fant jeg ut at jeg er redd for å gå under vann. De eneste gangene det er greit er når jeg er nær overflaten, når jeg holder meg for nesen og har øynene lukket, når jeg føler at JEG har 100% kontroll på situasjonen. Så snart noen begynner å dytte meg under, eller jeg havner for dypt under, bryter hjertet mitt ut i full panikk. Så vi får se, jeg har virkelig lyst til å se undervannslivet her, så jeg skal være så modig jeg kan! Et steg av gangen, snorklingen får bli min skrekks generalprøve.

Jeg har også vært og leid sykkel i dag, i det de kaller “byen”. Den består av et par butikker, that’s it, haha, skal vise dere senere. Og det er viktig å smile og snakke med de som bor her, hvis ikke blir du sett på som “the white without a soul”. Skal gi de sjel, jeg! Men NÅ skal jeg kose meg med hvitvin og oliven. Senere!

Hey! Look at my beautiful little garden in Molokai <3 It’s so peaceful here, and my hotelroom is like a little cottage, so close to the Pacific Ocean. And the sunset here, oh my g, it’s beautiful….. The Island is just as deserted as my last picture tells you, so you’ve to really be ON if you want to make the best of your days. So, tomorrow at 6 AM I’m up for snorkling! And the New Year’s Day I’ll be out fishing, maybe scuba diving aswell. I’m not sure about diving yet, I’ve to decide after I’ve tried the snorkling. ‘Cause a few years ago I discovered that I’m afraid of going under water. It’s only OK if I’m close to the surface, if I feel that I’ve 100% control over the wet situation. But as soon as anyone pulls me under or I’m out on deep? My heart panic. We’ll see, I really want to so I’ll do my best to be brave and just overcome my little fear! 

I also went “downtown” (if you can call it a town, haha) to rent a bike. And you’ve to smile and talk to the people here, ’cause if you don’t – they’ll look at you as the “white people without a soul”. I’ll give them my soul later, now it’s time for white wine and olives! Later!

middle of nowhere


ph_priv. Honolulu with thousands of homes vs Molokai with…. zero is the hero, and the shadow from the airplane

Went from Honolulu (1st pic) to Molokai (2nd). If this place was called “Nowhere”, I would be right in the middle! ♥ No building is taller than a cocnut tree, no trafic lights, no noise, just untamed wilderness and Hawaii by nature. It’s like a virgin!

hula!

Alooha! Så fint, tenkte jeg, at jeg får 27. desember i reprise. For den første brukte jeg jo opp på å sitte i himmelen på vei til Honolulu, denne gangen kunne jeg jo prøve å få noe ut av dagen! …..og så drakk hun seg sabla fin på øl og vin den kvelden hun kom hit, så hele dagen ble ødelagt av hangover i stedet. Så i år har jeg prestert å surre bort TO 27.desemberer, hva gir’u meg?

Da jeg omsider klarte å stå på beina igjen, rundt middagstider, forlot jeg mitt nye hjem for å se dette landet i dagslys. Vel. Hawaiiskjorter er ingen myte, det kan jeg med tungt hjerte si med en gang. Det er som å få tidenes strobelys i alle regnbuens farger midt i pupillen, dagen lang. Øynene mine! Alt det andre de har hvilt seg på i dag har gjort meg til et aldri så lite spørsmålstegn. Jeg vet ikke, det kan være alle de magiske stedene jeg har sett før jeg kom hit som gjør det, men jeg må faktisk spørre meg selv om hvorfor DETTE er hele verdens drømmedestinasjon. Sanden på Boracay er da mye hvitere, bølgene i Cape Town mye bedre egnet for surfing, strendene på Guam mye roligere, og kulturen her har jeg ikke funnet enda i det hele tatt. Jeg vet jeg ikke har sett nok av byen til å dømme den sønder og sammen, men jeg har sett nok turister her til å forstå at dette ikke er et sted for meg. Så allerede i morgen reiser jeg videre, spontankjøpte flybilletter til en annen av Hawaiis mindre øyer! Den består stort sett av lokalbefolkning, natur og er “tucked away from the hustle of the outside world”, jeg tror jeg blir lykkeligere der. Så kan resten av verden sitte her med de øyekreftfremkallende skjortene sine.

Ps. Det er 27 grader her, og jeg FRYSER! Tropiske Guam har satt gåsehuden min i ubalanse!

superviking

«You are a modern viking. Traveling around the world to conquer nothing but hearts.»

I don’t know… Your kindness made me speechless. All I can say is thank you, Juan. Thank you, Priscilla, from the bottom of my heart. I’ll NEVER forget you! We’ll meet again!

ALOHA

! FORHÅNDSSKREVET INNLEGG:


fotokilde 1, fotokilde 2, fotokilde 3

Hej superapor! Nå skal jeg ha reist 7 timer østover, passert den internasjonale datolinjen som satt meg tilbake til 26. desember, og skal endelig ha ankommet Hawaii! Tid er merkelig, jeg har brukt så mange minutter på å tenke hvordan blogginnleggene blir 26., 27. og 26. igjen, hva jeg gjør med p-piller, heldigvis er jeg på sukkerpillene akkurat nå så det ække så farlig! Men hvem bryr seg egentlig, jeg er på HAWAII! Her skal jeg feire nyttårsaften, før jeg fortsetter reisen min rundt jorden, i retning øst. Omg. I Love my life!

Ps. Nytt land betyr nytt postkort! Jeg plukker ut en av mine trofaste kommentarjegere i hvert land jeg kommer til, som får noen håndskrevne ord i posten. So don’t leave me hanging hvis dere vil være en av dem, smil

Aloha! I’ve travelled back in time! How awesome is that?! I left Guam December 27th, and arrived Hawaii December 26th. Time is weird, does this mean that I’ll always stay one day older than the rest of you? Who cares, I’m in Hawaii!!! This is where I’m gonna celebrate the New Year’s Eve, before I continue my journey around the world. Love my life! 

today is today AND tomorrow, lol


ph_priv, Guam Reef, Guam

Heeej superhær! Så er vi her igjen. På terskelen til avskjed og hjertesmerte, med nesen mot et nytt land og nye eventyr. Jeg pakker sekken igjen, og det føles ikke enkelt! Lille Guam, som tok motet fra meg med sitt intetsigende førsteinntrykk, har nå fylt hjertet mitt helt til randen, og det kommer til å velte og strømme utover når flyet tar av. Jeg bare vet det. Men det kan vi snakke om senere.

I går var så gøy! Juan og Pricilla (kona hans) tok meg med på julemiddag på en helt fantastisk resturant. All mat og vin du kan tenke deg, for en satt pris! Det er himmelen for meg, jeg elsker mat – og jeg elsker vin. I tillegg ble vi underholdt av lokale dansere, med kokosnøtter på puppene og de villeste romperistene. Dere tror meg sikkert ikke når jeg skriver det, iallfall ikke dere som kjenner meg og hvor sjenert jeg er, men jeg danset jeg óg. En av jentene tok meg med opp på “scenen”, viste meg dansen og så plutselig danset vi foran alle sammen. Vel. Jeg gjorde så godt jeg kunne!…. Etterpå nøt vi mer mat og vin, og vin, og før jeg visste ord av det stod jeg ved siden av selveste guvernøren av Guam og poserte. Lederen av landet. Og jeg. Ved siden av hverandre. Hvordan i all v…. Det skjer alltid meg!

I dag spiste jeg froksten min med Juan, fikk låne bilen hans igjen for noen ærend, før vi rundet av kvelden hjemme hos dem. Der fikk jeg møte enda flere medlemmer av familien, og jeg kommer ikke over hvor heldig jeg er som har blitt introdusert for slike hjerter av gull. Verden trenger flere mennesker som deres etternavn bringer med seg, jeg kunne ønske hele de var pensum på skolen! Og jeg håper, håper, håper å se de i Norge en dag, så jeg kan gi iallfall en liten bit av mitt lille land i retur for alt det de har gitt meg disse ukene jeg har vært på øya deres. Nå, derimot, er tiden inne for å fortsette østover!

Apropos tid. I dag er det 2. juledag, i morgen (27.) reiser jeg videre, men neste gang vi skrives er det 2. juledag igjen for meg. I dag er i dag, men i dag er også i morgen, jeg skal reise tilbake i tid! HVOR FETT? Så.. Vi snakkes i morgen! Eller i dag. Eller.. Vi snakkes i går. Vi snakkes, iallfall. Love you!

Hi super-troop! Here we are again. On the doorstep to another goodbye and another heartache, heading for a new country and new adventures. I’m packing my backpack again, and it doesn’t feel easy! Little Guam, it took my courage away with it’s non-speaking first impression but now it has filled my heart to the edge, and it’s gonna fall over when the plane takes off. I know it. But, let’s talk about that sad stuff later.

Yesterday was so fun! Juan and Pricilla (his wife) took me to xmas dinner at this wonderful resturant. As much food and wine you can take for a sat price. That’s heaven for me, I love food and I love wine! We also got entertained by local dancers with coconuts on their boobs and the craziest ass-shakes. You won’t believe me when I tell you, especially you that know how shy I am, but I danced myself. One of the girls brought me to the “scene”, showed me how to move and suddenly I found myself dancing with her in front of everyone. I did my best!…. Afterwards we enjoyed more food and wine, and wine, and all of a sudden I was posing for a pic next to the gouvernour of Guam. The leader of the country. And I. Posing next to eachother. HOW did I get to that point?! 

Today I had my breakfast with Juan, borrowed his car and spent the night at his place again. I got to meet more of his family members, and I can’t tell how lucky I am to get introduced to such hearts of gold as theirs. The world needs more people like their surname brings, I wish that family was our pensum at school! And I hooope I get to see them in Norway one day, so I at least can give them at a tiny bit of my country in return for everyting they’ve given to me these last couple of weeks. Now – it’s time to move east!

Speaking of time. Today is 26th of Decemer, tomorrow I’ll leave (27th), but next time I see you it’ll be 26th of Dec again for me. Today is today, but today is also tomorrow – I’m gonna travel back in time! HOW COOL?!?! So… See you tomorrow! Or today. Or… See you yesterday. Whatever – I’ll see you later! Love you!

leopard travels

Ukens leserspørsmål:
Jeg vet at det er vanskelig for deg å svare, og kanskje du allerede har gjort det før, men jeg lurer på en liten ting supermarie! Hvordan går med deg og eksem/psoriasis? Er du fortsatt leopard, og i såfall, hvordan takler du det?
Forresten, jeg elsker bloggen din! Gleder meg til å lese alt det jeg gått glipp av.

Tusen takk, jeg elsker at du elsker! Hvorfor skulle det være vanskelig å svare på? Leoparder er jo så vakre! Jeg kommer alltid til å være en, det er kronisk i blodet mitt, men i skrivende stund holder dyret seg i bur. Huden min er flekkfri, det har den vært helt siden i fjor sommer – da jeg startet på en svaksvak cellegift for å temme leoparden, etter måneder med andre dyretemmere som ikke fungerte. Jeg får kanskje én flekk her og der i ny og ne, men det tar jeg bare som en liten påminnelse fra leopardklørne om hvor heldig jeg er som ellers er frisk og rask! Jeg rakk akkurat å bli frisk nok fra leo også, til å avslutte cellegiftkuren før jeg reiste hjemmefra. Så nå går jeg ikke på noe som helst, og huden min er like blid! FORNØYD!

A reader asked me about my psoriasis, if I’m still looking like a leopard in the colours of a human. Well, no! I finished my cure before I left home, and my skin is all fine again. It has been fine since the summer of 2011, not a single spot! Ok, the leo is scratching me once in a while, but I’m just taking that as a reminder for how lucky I am to be healthy – other than a superficial leopardish disease. I’m lucky, and smiling!

a desember to remember


ph_priv, Guam

Bestefar spurte mamma om å få en kopi av reiseruten min, for å vite hvor jeg er til enhver tid. Leser du den setningen riktig, ser du at jeg egentlig skriver “Mormor og bestefar bryr seg en hel masse om meg, og det gjør meg så forferdelig glad!” Tante, som egentlig ikke er så flink med datamaskiner, sender meg mailer og lurer på hvordan jeg har det, med ønsker om en god jul. Hun får meg til å føle at jeg lever videre der hjemme, enda jeg ikke har vært eller skal hjem på flere måneder. (Eks) Mannekjøtt var innom familien min for å ønske god jul, han sendte meg den nydeligste rapporten etterpå, om hvordan ting står til der hjemme hos støvet*. Jeg tror ikke jeg klarte å fortelle han hvor glad det gjorde meg, både for at jeg har en venn som han, og for at familien min er akkurat som jeg forlot den. Når jeg endelig kommer hjem skal vi feire jul en gang til, selvom årstiden blir helt feil, bare fordi jeg gikk glipp av min tjueandre. …..og den familien kommer jeg fra!

Avstanden mellom oss er forferdelig stor, men dere skal vite at jeg klarer meg helt fint her ute. Jeg trenger ikke drøssevis med gaver, julesanger, pepperkaker og et pyntet tre med titusen barnåler. Så lenge jeg har røttene mine, sier mitt grønne, glitrende tre “God dag!” <3 Samme om det er en palme eller gran. Og det slektstreet skal jeg klamre meg til for alt det er verdt!

Det ble ingen julefest i kveld, avlyst av personlige årsaker, men Juan og kona tar meg med ut på middag allikevel. Så nå må jeg gjøre meg klar! Håper dere får en fredfull dag med tid til å se på alt det fine dere har fått, hjerter! Snakkes!

*mamma og pappa

 

so this is christmas

Vel overstått, snøengler! Håper julekvelden ble som dere håpet på, og hvis ikke – nå er den endelig over, kast blikket opp og frem, fighters <3 Min egen lille feiring ble et fullkomment alternativ til den tradisjonelle norske, takket være min gamle venn. Juan tok meg med på barbecue på stranden med familie og venner, like bortenfor den perlen jeg snakket om her om dagen. Sanden der var fylt med enda flere skatter enn den forrige, det var helt utrolig! Digre, vakre skjell i alle størrelser – med eremittkrepser i, koraller, jeg kunne gått rundt og beundret i timesvis. Men uten mat og drikke virker ikke superhelten osv, så jeg ble nødt til å løsrive meg og gå opp i hagen for å hive innpå. Åh, det var så himla mye godt! De vet å lage mat, disse chamorroene. Og de reddet min 24. desember, uten hadde jeg helt sikkert lengtet mer hjem enn jeg gjorde. Jeg er så heldig!

Etter festen dro vi hjem, jeg til hotellet og de hjem til seg, med magen full av mat og nye avtaler for morgendagen. Kvelden fylte jeg med en eneste stor julegave til meg selv – 120 minutter med spa! Det var paradis i paradis, ass. Kroppen min var så ruset på velvære da det var over at den visste ikke hvordan den skulle oppføre seg. Helt gelé! Etterpå la jeg meg på sengen og skrev postkort til en av dere, lesere, før jeg sovnet stille inn.

05:15 i dag tidlig ringte alarmen, jeg spratt opp og hoppet i den glitrende julekjolen med gårsdagens sminke og bankende hjerte. Norge klokken bikket 20:16, jeg skulle se familien min igjen! Jeg har ikke sett dem på over 3 måneder nå, dere. Så lenge har jeg ikke vært uten dem siden før jeg fantes! Jeg hentet sølveplet, måtte krangle litt med Skype, lurte litt på om det var skyte- eller fosterstilling jeg skulle innta hvis det ikke fungerte. Og så plutselig – der var de! Hjemme i stua, midt under julegaveritualet. Herregud, så godt det var å se alle sammen igjen! Familien min åpner alltid én og én gave, så jeg hoppet inn i rekken og åpnet den ene julegaven mamma og pappa sendte med meg før jeg dro, “sammen” med dem. I konvolutten lå et brev, et familiebilde og et helt nydelig diamantsmykke. Det var perfekt! Og det hjalp å se de i levende live, det ga meg styrke nok til å fortsette reisen helt til jeg er i mål. Det føles iallfall sånn.

Fortell meg om deres jul, da, dere. 1. Hva var det fineste med kvelden, og 2. det fineste dere fikk?