ph_priv, China
Det trådløse nettet jeg snylter kommer pasienten til unnsetning i kveld! Det virker enda! Siden jeg allikevel har dere her, kan jeg jo fortsette å fortelle dere om dagen min, før den endte i hotellsengen: Vi spiste kinesisk gatemat i dag, gatene her i Xian er fulle av markeder med all slags lokal mat! Smaksløkene mine ble igjen i Shanghai, hvor forskjølelsen startet, men jeg kjente at chillien i suppa vi spiste gjorde det godt for systemet mitt. Selvom ingenting slår indisk (og mammas) mat, scorer kinesisk ganske høyt, kan jeg fortelle dere etter en hel uke her nede! Alt jeg har spist er så anderledes fra noe annet jeg har smakt, og da snakker jeg ikke om hund eller katt, bare så det er sagt. Det skal jeg aldri legge mellom tennene mine, samme hvor hardt jeg prøver å smelte inn i kulturene jeg besøker…. Måten kineserne spiser på er også så innmari kos, vi sitter rundt et rundt bord, med en rund plate på som vi kan snurre rundt i alle retninger, i stedet for å sende og styre over bordet med armer og bein. Og herregud, så mye mat vi får til overs hele tiden, for kineserne overdriver alltid bestillingene sine! Jenny, kineseren som viser oss Kina, kunne fortelle oss at de aldri spiser opp all maten de bestiller, men de overdriver mengden allikevel for å “ta igjen” for tapt mat da fattigdommen rev og slet i landet. De vil aldri føle seg så nede igjen, derfor fråtser de fremfor å spare. Og restmaten gir de allikevel til dyra, så den er ikke helt bortkasta.
Nå skal jeg sove meg frisk, i morgen skal vi nemlig ut og lære om Terracotta-krigerne! Det nekter jeg å gå glipp av. So long!
Ps. Selvom Facebook, Twitter og Youtube er stengt i Kina betyr ikke det at kommentarfeltet mitt er det, vel? I MISS YOU!
Just some words about the Chinese food. Google translate it, I’m going to bed now – still feel like shit with the cold. Tomorrow we’re gonna learn about the Terracotta Warriors, I DON’T wanna miss that! So – good night! “Get well, Marie” Tyty.
