ph_priv Biscuit Mill Market, Woodstock, Cape Town_Me&Zuki

God morgen fra Dubai! Eller, kunne vært, sikkert, hvis Sør-Afrika ikke hadde knust meg så innvendig. Den byen tok mer av hjertet mitt enn jeg hadde tenkt, jeg gråt on and off 6 av 9 timer på flyet fra Cape Town og hit. Men det er helt greit, for i min verden, og den er veldig fin, er det sosialt akseptert å grine på flyet. For du har så mange gode grunner til å gjøre nettopp det! Enten har du nettopp reist fra noen som betydde noe, eller så har du blitt jaget ut av landet mot din vilje, eller kanskje du bare gruer deg intenst til å komme til det nye landet (som du selv har valgt å dra til, så det ville jo vært litt rart – men fortsatt akseptert). Min grunn var alt som rørte seg bak ribbeina. Jeg visste at det kom til å bli tøft å reise fra det lille livet jeg rakk å få i Cape Town, med Zuki, Athalia og resten av gjengen, men da den kjærligheten sakte forvandlet seg til savn der oppe i himmelen ble jeg overrasket over hvor tøft. Å ikke skulle våkne opp i 11. etg i morgen blir en prøvelse, å ikke sitte og drikke Savanna Dry mens jeg venter på at Zuki gjør sin stilige entré i dressen sin når han kommer hjem fra jobb blir en minnestund. Men heldigvis blir den holdt i India, og der er det for mye å se til at jeg har tid til å henge med hodet. Ensomheten har skreket litt for første gang i løpet av reisen, men den gjøres snart om til bare noen ord i en dagbok og forsvinner i ekstasen over å ankomme nytt kontinent. Herregud, det er INDIA!

Aiiiai, må løpe og finne gaten min! See you!