November 28th, 2012

tisse på huk


ph_priv, toilets in India and China

Jeg har blitt SÅ GOD til å tisse på huk etter at jeg forlot redet mitt, dere! Dere aner ikke engang, og godt er egentlig det. I Kina kan du gå inn i det fineste teateret, og tenke at “DETTE er stedet hvor porselenen gror fritt…”, men så kommer du inn på dametoalettet og så finner du hull etter hull i bakken. Det er festlig! Eller toalettene på togene, hvor hullet er åpent og all dritten går som på skinner – bokstavelig talt. Rett ned og ut i det fri! Det er en fullverdig utenlandsk opplevelse, dere. Det er virkelig det.

November 27th, 2012

flashbacks from old Beijing


ph_priv, the Hutongs in Old Beijing

Just some pictures I took while we were staying in Beijing. The things I liked the most about that city was the walk on the great wall of China, and the Hutongs – as you can see in the pictures. Houhai was such a beautiful place, with a traditional old Chinese look. Small shops, rikshaws, the sun and the wintercold just framed it all so perfectly! I felt like I was walking in a living postcard, or in a movie, or in anything else that isn’t for real. I’m living in a fairytale of mine, supers. I really do.

Out of all the places I’ve been so far, South Africa, India and China – where would you like to go? And why?

Ps. Forhåndsskrevet innlegg/Prewritten post, I’m on the run again! Jeg er på farten igjen, vi skal seile ned the Yangtzee river i båt, nattoge og komme oss videre nedover i landet – så offline it is! Det skal bli godt. Håper dere finner igjen gleden ved å kommentere mens jeg er borte, jeg savner å logge på til kjente ord og meninger <3 

November 26th, 2012

mind my travels


ph_priv. My travels so far. Three pics from South Africa, India and China.

Minst én gang om dagen har jeg måttet ta meg selv i nakkeskinnet de siste månedene, virkelig konsentrere meg og TENKE SAKTE, MED STORE BOKSTAVER OG LANGE MELLOMROM: «NÅ ER DU HER, MARIE.» For det er jeg, og det er ufattelig vanskelig å ta innover seg! Dere aner ikke engang. Ikke jeg heller, så jeg må spørre meg selv; hvorfor er det sånn? Jeg puster inn indisk luft, får kinesisk gatemat gjennom fordøyelsessystemet og føler pelsen til et afrikansk dyr i hendene mine – hva mer er det som må til for at jeg skal kunne tro på min egen tilværelse? Det er som om jeg har en mental sperre. Som om det går HIT - men ikke lenger. Det føles som om jeg er ute av stand til å stole på virkeligheten rundt meg, hverdagene mine, jeg klarer ikke nyte det skikkelig, ingenting slipper gjennom. Jeg er her – men jeg er ikke her. Det er så vanskelig å forklare, enda vanskeligere å føle.

Jeg venter fremdeles på den magiske bølgen, hvor inntrykkene fra alt jeg har sett, gjort, smakt og opplevd hittil bare skal skylle innover meg. Den bølgen som river meg ut av hengslene, drar med seg hele følelsesspekteret mitt og setter meg fullstendig ut av balanse. Å reise verden rundt som dette her skal være overveldende, hver eneste dag, hvorfor er det ikke det? Hvorfor klarer jeg ikke å koble alt jeg ser til min egen virkelighet, og hvorfor er det så vanskelig å sette ordentlig pris på alt sammen? Hvorfor lever jeg livet fullt ut, mens jeg følelsesmessig sitter på sidebenken? «Fordi noe er alvorlig galt med deg, Marie.» 

Eller kanskje det bare er fordi vi er oppdratt sånn. Vi lærer på skolen som små at verden er uendelig stor, at det å befinne seg på andre siden av jordkloden er så fjernt og anderledes, så når vi endelig vokser opp og reiser dit fungerer mentaliteten vår fremdeles sånn. Fysisk er du kanskje i Kina, men mentalt er du fremdeles i pensumet fra 3. klasse. Det er en fase det er vanskelig å bryte ut av. Eller kanskje det bare er en barnslig og tom teori, kanskje det heller kan kalles selvforsvar. At inntrykkene er for store, for mange og kommer på altfor kort tid, kanskje hjernen min slumrer i et forsvar  mot å bli gal. For etter å ha levd slavisk etter norsk normal i 20 år, er det klart at det er forandring og en prosess å klare å se seg selv i de surreale settingene jeg har vært i de siste årene. Jeg kan fremdeles ikke forstå at jeg har designet et F-16 jagerfly.

Jeg tenker at jeg bare må gi meg selv litt tid. Reise videre, leve, gjøre drømmen til virkelighet – og understreke denne virkeligheten, som er så himla vanskelig å forstå, ved å ta tusenvis av bilder, og skrive enda flere ord. Så kanskje jeg klarer å ta meg selv igjen en dag, kanskje kommer bølgen og kanskje jeg endelig kan forsone meg med at jeg faktisk var der. For jeg er jo her. «NÅ ER DU HER, MARIE.»

Once a day I’ve to pick myself up and tell me, IN CAPS LOCK; «YOU ARE HERE, MARIE.» ‘Cause I am, and that is so hard to understand! You have no idea. And neither have I, so I have to ask myself: WHY is it like this? I’m breathing indian air, eat chinese food and feel the fur from an african animal in my hands – what else do I need to finally believe in my own existence? It’s like I have a mental locker. It comes to THIS POINT – but no further. It feels like I’m unable to trust the reality I’m in, my days, I struggle to enjoy everything ’cause it just feels too surreal. Nothing gets through to me. I’m here, but I’m not. It’s hard to explain, even harder to feel.
I’m still waiting for this magical wave to wash over me. With all the impressions, all I’ve seen, done, tasted and felt. The wave that knocks me out, out of balance and drowns me in all of my feelings, the whole specter. To be a wordtraveller should be overwhelming, every single day – why isn’t it? Why can’t I just accept that this is my life now, this is my reality, why do I find it so hard to believe in my own life? I’m living my life fully, but emotinal – I’m on the bench. Something is wrong with me. Or maybe this is just the way we were raised. You learn in school that the world is SO big, to be on the other side of the Earth is just so different and far away. So, when we grow up and suddenly are able to go there – our minds are still in that school-book. Or maybe it’s just self-defence. Maybe it’s my body’s way to protect me from going crazy. ‘Cause it can’t be healthy to see and do so many crazy things after living like a normal Norwegian girl for 20 years. I still can’t believe I’ve designet a F-16 fighter.
I guess I just have to give myself some time to take everything in. Travel, live, make my dreams come true – and keep this truth by taking photos and write about it. Then MAYBE, one day, I’ll catch myself and finally realize that I actually was there. Because I am! «YOU ARE HERE, MARIE.»

November 26th, 2012

the eight wonder of the world


ph_priv, Xi’an – China

Hey livssnyltere! (snyltet 9 måneder av noens liv jeg også, så dere trenger ikke føle så veldig på det. Vi har alle vært der.)

I dag følte jeg meg bittelitt bedre enn i går kveld, så jeg samlet meg sammen og ble med ut for å se på Terra Cotta-krigerne, en liten kjøretur utenfor the City Walls of Xi’an. The Terra Cotta Warriors and Horses-samlingen er (uoffisielt) the eight wonder of the world, det er det verdt å lufte feberen sin for!

Krigerne av leire ble funnet under bakken i Shaanxi-provinsen, øst i Xi’an, så sent som på 70-tallet – helt tilfeldig av en gruppe med bønder som skulle grave litt i jorda si, bare. Èn av dem satt ute i gangen på museet i dag, over 80 år og verdensmester! Jeg kjøpte en eske med fem miniatyrkrigere som skal bli med meg hjem, og hadde SÅ lyst til at han skulle signere den for meg, men han holdt seg visst bare til å sette navnet sitt i bøkene om denne underjordsarméen… Det kommer til å ta noen dager før jeg kommer over det, i mine øyne, hjerteløse salgstrikset der. Jeg hadde jo blitt så glad!

Det tok fire tiår å lage alle disse TC-krigerne, et mesterverk som inkluderte 700 000 arbeidere for 2000 år siden, og hittil har de funnet over 8000 soldater der nede. Og området er fremdeles en skattekiste! De ble laget etter ønske fra Kinas første keiser, Ying Zheng, som også stod bak den kinesiske muren. Hele historien til dette landet er dødsfascinerende, ennå jeg egentlig aldri har vært en særlig interessert jente når det kommer til sånt. Men den kan jeg fortelle senere, når jeg er pensjonist og har gjort om bloggen min (for aller siste gang) til en historieblogg. Herregud, skyt meg før den tid.

Si meg, hvordan er mandagen deres? 

Hi! Today we went to see the Terra Cotta Warriors And Horses-collection, 1 hour outside of the City Walls of Xi’an. I felt a little better from my cold yesterday, and I’m glad I went ’cause it was so cool! Especially when we got the story behind all that aswell! The collection is, unofficial, the eight wonder of the world – so I’ve seen two within a week. The great wall of China, and now this. Lucky, lucky! We also saw the farmer who actually found the first warriors underground when he was digging for water in the 1970s, sitting in the museum signing books. I wanted him to sign my box of miniature-warriors aswell, but he only signed the stupid books… Such a disappointment! :( 
It took four decades to create the TC-warriors, and included 700 000 workers, 2000 years ago. By now they have discovered 8000 of the soldiers! That’s just amazing. The whole history about this army and China is so fascinating, you really should get into it one day. Now – it’s dinnertime! Later!

November 26th, 2012

hometown glory

Reisemusikkfavoritt nummer to. Adele, ass.

One of my favourite songs for travelling. Adele has it!  

November 25th, 2012

soup of the day


ph_priv, China

Det trådløse nettet jeg snylter kommer pasienten til unnsetning i kveld! Det virker enda! Siden jeg allikevel har dere her, kan jeg jo fortsette å fortelle dere om dagen min, før den endte i hotellsengen: Vi spiste kinesisk gatemat i dag, gatene her i Xian er fulle av markeder med all slags lokal mat! Smaksløkene mine ble igjen i Shanghai, hvor forskjølelsen startet, men jeg kjente at chillien i suppa vi spiste gjorde det godt for systemet mitt. Selvom ingenting slår indisk (og mammas) mat, scorer kinesisk ganske høyt, kan jeg fortelle dere etter en hel uke her nede! Alt jeg har spist er så anderledes fra noe annet jeg har smakt, og da snakker jeg ikke om hund eller katt, bare så det er sagt. Det skal jeg aldri legge mellom tennene mine, samme hvor hardt jeg prøver å smelte inn i kulturene jeg besøker…. Måten kineserne spiser på er også så innmari kos, vi sitter rundt et rundt bord, med en rund plate på som vi kan snurre rundt i alle retninger, i stedet for å sende og styre over bordet med armer og bein. Og herregud, så mye mat vi får til overs hele tiden, for kineserne overdriver alltid bestillingene sine! Jenny, kineseren som viser oss Kina, kunne fortelle oss at de aldri spiser opp all maten de bestiller, men de overdriver mengden allikevel for å “ta igjen” for tapt mat da fattigdommen rev og slet i landet. De vil aldri føle seg så nede igjen, derfor fråtser de fremfor å spare. Og restmaten gir de allikevel til dyra, så den er ikke helt bortkasta.

Nå skal jeg sove meg frisk, i morgen skal vi nemlig ut og lære om Terracotta-krigerne! Det nekter jeg å gå glipp av. So long!

Ps. Selvom Facebook, Twitter og Youtube er stengt i Kina betyr ikke det at kommentarfeltet mitt er det, vel? I MISS YOU! 

Just some words about the Chinese food. Google translate it, I’m going to bed now – still feel like shit with the cold. Tomorrow we’re gonna learn about the Terracotta Warriors, I DON’T wanna miss that! So – good night! “Get well, Marie” Tyty.

 

November 25th, 2012

XIAN


ph_priv Xian, China

Hei! Livstegn fra Xian, på tyvlånt wifi! Hotellet vi bor på har ikke, så jeg stjeler naboens elns. Håper det holder til jeg får trykket “Publish”… Uansett, vi har forlatt Shangai! Reiste hit med 16 timers nattog, som for min del ble en kamp for tilværelsen. Jeg har blitt så dårlig! Heldigvis bare en forskjølelse, men folkemengder, store, tunge sekker og feber føltes allikevel som selveste døden der jeg lå. Men, sta som jeg er nekter jeg å gå glipp av noe – for flesk er bare fornavnet på hva denne reisen gjennom Kina kostet, så nå har jeg akkurat kommet hjem fra den majestetiske Ming Dynasti City Wall, hvor jeg måtte kaste inn håndkle (som forøvrig hadde vært dekket av snørr, hvis det ikke bare hadde vært en saying) og krype til hotellsengen. Jeg fikk i det minste tatt mine “been there – done that”-bilder, så jeg ligger her med god samvittighet!

Vi blir i byen i to netter, før vi legger ut på ny togtur, etterfulgt av båttur. Vi skal seile ned the Yangtze river i et par dager, før vi går i havn i den siste byen før Hong Kong. HK er mitt siste hvilested her i Kina før jeg fortsetter reisen min rundt jorden, og går tilbake til couchsurfing igjen. Det gleder jeg meg til, min neste host har virkelig planlagt! Vi snakker filippinsk bryllup, dere, hvilken opplevelse blir ikke det?!

Skal vise dere mange flere bilder, og fortelle mye mer om Kina senere – men som dere skjønner forflytter vi oss relativt raskt fra by til by, og oppdateringene blir deretter. Bare… WAIT FOR IT! Nå er det snart middag, vi skrives plutselig igjen! Hjerte.

PS. Jeg er veldig aktiv på INSTAGRAM for tiden, ettersom verken twitter eller facebook virker i Kina. Se bildene mine HER, eller følg meg @supermarie

Hi! I’m writing to you from Xian! We left Shanghai yesterday, with a 16 hours night train, and arrived Xian this morning. That train ride was a real struggle for me – I’ve suddenly got a cold! Feel like shit, but the costs of this travel through China was no joke, so I refuse to miss anything out. SO  today I’ve been to the Ming Dynasti City Wall, just to take some “Been there – done that”-pics. Now I’m at the hotel, trying to pick myself up again before dinner. We’re staying in Xian for two nights, before we’re going on another night train followed by a boat trip down the Yangtze river. Soon we’ll arrive Hong Kong, which is my last destination in China before I go back to couchsurfing. I’m really looking forward to that, my next host has planned some amazing things for me to see! I’ll tell you more about China later, but as you can see – we’re moving to a new city every second day, so my updates will be… Just like my travels. I guess you just have to… WAIT FOR IT! See you soon, stalkers!

November 22nd, 2012

Shanghai


ph_priv

Hejj lesers! Vi har flyttet oss 15 timer, 10 varmegrader og flere mil sør fra Beijing – Shanghai it is! Det er deilig å slippe vinterkulden, men jeg tror nesten jeg foretrekker de små blå og solskinn fremfor midt på treet-grader og regn. Eller, det gjorde ingenting at dråpene jagde oss inn på Starbucks, Forever 21 og de evige shoppingmarker heller. Jeg har tenkt å sende en pakke hjem fra Kina uansett, med Pockys (mmmm!), biltongene fra Sør-Afrika, spisepinner, vifter og diverse så jeg ga meg selv tommelen opp for et par kjøp i dag, som en jentete trøst for at jeg var blitt våt som en katte.

Reisen hit, i går og i natt, gikk overraskende bra. Men det var da litt av en opplevelse, det å reise kollektivt sånn midt i rushtiden i en av verdens mest travle byer, med svæære ryggsekker på slep. Du får liksom en knagg å henge adjektivet “kaotisk” på. Å hive seg inn i en allerede stappfull undergrunnsvogn, når du plutselig er det dobbelte av deg selv… Vel, det gikk det óg! Og gud vet hvor mange stirrekonkurranser jeg hadde mens jeg stod der nede som sild (med feit ryggsekk) i tønne. De vet å hvile blikket, disse asiaterne.

Nå sitter jeg på hotellet og lurer på å finne meg noe middag, før vi skal ut og ta noen drinker i kveld. I morgen går vi for virkelighetens making of “Hangover 3″, sier gutta, for da skal vi til en bar hvor de tar 100 yuan (ca 100 NOK) for inngang, og all drikke for free. Jeg vet ikke om jeg har så lyst til å våkne opp gift, tatovert i ansiktet eller med en tiger på rommet, så vi får se hvor hardt jeg går inn for deltakelse i det eventyret. Moro blir det uansett! Senere, aper!

Hi readers! We’ve moved us 15 hours, 10 degrees celcius and several miles south from Beijing. Shanghai it is! It’s wonderful to get out of the winter cold again, but I think I prefer the small blue ones and the sunshine, rather than this rainy weather over here… Well, I didn’t really CRY when the drops chased us into Starbucks and Forever 21 either. I’ve to let go of some weight while I’m China anyway, by sending some things home, so I allowed myself to do some shopping. Every girl needs a cheerup when the sky is crying like this, right? Right.

The travel from Beijing to Shanghai was surprisingly good. Such an experience to travel the public subway in the middle of rush hour, in one of the busiest cities in the world, haha. And with all these large backpacks! The wagon was so full, I can’t even describe. And I really can’t count how many staring-competitions I had going on down there. The Chinese people really know how to use their eyes… Now I’m at the hotel, thinking about getting something for dinner. Later we’re going out for some drinks, and tomorrow night we’re gonna make “Hangover 3″ happen. I’m not sure if I really want to wake up married, tattooed in my face and with a tiger in my room, so we’ll see how into the deep I’ll go, haha. The boys already know that I’m a better drinker than them, so I really don’t have anything to prove…. RIGHT, MIKE, JOE AND BEN? :–))) It will be so much fun anyway! Living life and loving it, fo’ sho’. 

November 21st, 2012

Amber Fort, Jaipur


We fed the fishes in the water outside Amber Fort, it brings you luck! 


ph_priv (c)

After we went to the Monkey Temple in Jaipur 6th of November, as I showed you yesterday, we took tuktuks to Amber Fort. It was a great fort to see, the Indian architecture is just amazing! And there’s loooaaads of histories to dive into, if you have the interest. I kind of have, but I’m finding it really difficult to keep up with the guides when they’re trying to tell me about it…. I’m just too busy taking pics, looking around, and the places are always so effin’ full of tourists and other guides that I can’t even hear myself think! Ahh! All that, and, of course – add the funny sound of Indian-English. Yes…. So, I’m gonna do my own studies instead, when I find the time :) The painted elephants look cool, though!

What are your favourite building in the whole, wide world? It could be your home, your school, your dog’s house, whatever. I wanna know! 

November 21st, 2012

hutongene


ph_priv

Hey! TAKK, jeg visste dere ville ty til førstehjelp på blogghjertet mitt. Nå forminsker jeg bilder i Preview som bare det! Hjertelig Tarmelig! Har bare 10 min. på meg, så jeg skal være kjapp: I dag splittet gruppen seg opp, og min lille gjeng fant veien til hutongene, de tradisjonelle, gamle kinesiske gatene. Det var det fineste jeg har sett så langt i Kina, no offence The Great Wall of China og Den forbudte byen. De er bare så turist i forhold, dette var… Kina! Med vintersolen som hang lavt over oss, trærne som kilte den speilblanke elven, de kinesiske vifte-butikkene, spisepinner til 10 yang settet… Jeg kunne ønske vi dro dit et par dager tidligere, så vi hadde hatt mer tid! Nå reiser vi nemlig videre med nattog til Shanghai, og legger Beijing bak oss for denne gang. Det er en enorm overgang å komme fra India til dette, men jeg kan ikke annet enn å la meg sjarmere. Gleder meg til å oppleve mer av Kina! Snakkes plutselig igjen, tror vi har wifi på neste hotell også. Hejhej!

Hey! I’m on the run, we’re traveling to Shanghai tonight. Had a great day in the hutongs today, it’s so beautiful here! Oh, fuck. Gotta run, see you later!