October 23rd, 2012

breath


ph_priv, view from the ap.ment, Cape Town

Heej englefjes! Tusen hjertelig takk for nominasjoner, allerede, dere gjør meg så innmari(e) glad! <3 Jeg har dere, så jeg føler egentlig at jeg allerede har vunnet all verdens bloggpriser. Fu Vixen!

I dag har jeg faktisk ikke gjort noe som helst. Vinden ødela søvnen min i natt, så jeg har vært apetrøtt, og halsen min er vond, og… Nå begynner jeg igjen! Graver frem unnskyldning etter unnskyldning for å viske vekk følelsen av å ha kastet bort en hel dag i Afrika. Det er GREIT, Marie. I dag hadde du lyst til å bare sitte i den åpne vinduskarmen og lese boken din mens du lot solen fargelegge den gylne huden, så da gjorde du det. I dag hadde du ikke lyst til å dusje, så da lot du timene passere uten å kle av deg en eneste tråd for det rennende vannet. Du følte ikke for å forlate leiligheten i dag, og det er helt greit! Kan noen fortelle henne at det er greit?

“Drittunge”, tenker de. Reiser jorden rundt i et halvt år, har frihet og penger nok til å leve hver dag som om det var hennes siste, og så kaster hun den bort på hvada? Sølvepler, Facebook og ting hun ellers kan gjøre når hun er hjemme? 

Unnskyld, sier jeg. Men jeg er så sliten av å leve på høygir hele tiden! Ut og se, ut og oppleve, spis, lev, elsk, YOLO* and never again. Sliten! Opplevelsene de siste ukene, den siste MÅNEDEN er mye å fordøye for meg. Jeg trenger litt tid, litt ro, litt ingenting. En dag off, det er alt jeg ber om!

For å lette på samvittigheten gikk jeg ut på gaten, og fant veien til butikken. Kjøpte inn litt matvarer til hosten min, det minste jeg kan gjøre som takk for sofaen. Grabbet med meg noen Savanna Dry’s (cider) og gikk hjem igjen for å kose meg med de. Så her sitter jeg på gulvet, med cideren i hånda og barten på fingeren. Det er min reise, jeg tar det i mitt tempo. OKEI? La meg være!

Vi skal i det minste ut i kveld, så dagen ble ikke helt dødfødt! Smil?

“Drittunge!”, roper hun innerst inne, så høyt at det blir ekko.

*You Only Live Once

Hi angels! Thank you so much for nominating me – already! You are the best! Since I’ve got you guys, I already feel that I’ve won all the blogawards in the entire world. Fu Vixen.
Today I haven’t done anything. I didn’t sleep last night, and my throat is sore and… Why do I keep making up excuses?! I just didn’t feel like leaving the apartment today, and that’s fine with me! I’m tired, I’ve so many things to digest, the last month has been CRAZY! I feel aweful for wasting my day like this, I’m in Africa ffs! YOLO and so on. But… I needed that time off. I promise (myself) I’ll be back on my feet tomorrow. At least we’re going out tonight, so the day isn’t gonna be THAT boring!

October 23rd, 2012

morgentjej

“Traveling is a brutality. It forces you to trust strangers and to lose sight of all that familiar comfort of home and friends. You are constantly off balance. Nothing is yours except the essential things – air, sleep, dreams, the sea, the sky – all things tending towards the eternal or what we imagine of it.” – Cesare Pavese

Men igjen – alt annet enn luft, søvn, drømmer, himmel og hav er overfladisk. Med unntak av kjærligheten, og de menneskene i livet ditt som holder deg gående ved å bære den sammen med deg. At mine bærere er på den andre siden av jorden akkurat nå er bare midlertidig, jeg overlever, kanskje til og ned nyter denne ubalansen inntil jeg ser de igjen. For det gjør jeg, og da trenger jeg ikke å ha annet enn luft, søvn, drømmer, himmel og hav å lene meg på i mellomtiden. Den trygge havn kommer jeg til tidsnok, nå skal jeg bare sveve dit tilfeldige vinder fører meg. Og fremmede mennesker kan være veldig fine de også, faktisk.

Det beste med de ukjente du møter når du reiser, er at for dem er du ingen andre enn den du er akkurat der og da – i øyeblikket. De har ingen fortid på deg som de kan fargelegge deg med, de kan ikke vite om du hjemme er den stygge andungen, svanen eller something in between. For dem er du bare den du er fra nå av, og inn i fremtiden. Uavhengig av om fremtiden dere sammen har varer i 2 minutter på gata, eller fire dager på samme sted i verden. De forholder seg til deg som et blankt ark, som de selv fyller ut etterhvert som de lærer deg å kjenne. Hvert håndtrykk er en ny start, og det er noe av det vakreste med å reise. Dessuten liker jeg å tro at du møter hvert menneske for en grunn. Enten skal h*n forandre livet ditt, eller så forandrer du deres. Jeg har allerede møtt noen av mine livsdesignere, håper jeg får muligheten til å fortelle de det en dag. Og takke dem. For uten dem hadde jeg ikke blitt en bedre versjon av meg selv.

Ps. Nomineringen til Vixen Awards er i gang! I 2011 var dere så spinnville at dere nominerte meg til den gjeveste tittelen, “Årets blogger”, herregud – hjertet mitt! Dere fyller det opp! Nominasjonen var seier nok for meg, håper dere vet det. TAKK! Hvis dere vil nominere meg i år også, kan dere gjøre det her, oppe i høyre hjørne. Eller la være. Jeg elsker dere uansett. 

Then again – everything else than air, sleep, dreams, the sea and the sky is superficial. Except from love, and these people in your life that keeps you going. My people are on the other side of the world right now, but I’ll survive – maybe even enjoy the imbalance until I meet them again. Because I will, and therefore I don’t need anything else than air, sleep, dreams, the sea and the sky to lean on meanwhile. I’ll sail into the safe harbour when time is right, but now I’m just gonna float and let the winds take me wherever they want. And strangers can be nice, too. 

The best thing about strangers is that to them – you are what you are, right there and then. They don’t have your past to hold against you, they don’t know who you used to be, and how your friends back home are seeing you. To them you’re just from here and into the future, no matter how long your future with them will be. Every handshake is a new beginning, and that’s one of the most beautiful things with travels. I also believe that you meet every person for a reason. They come into your life to change something, or for you to change something in theirs. I’ve already met some of my lifechangers along my way, I just hope I get the chance to tell them one day. And thank them. Because if it wasn’t for them, I wouldn’t be who I am today. 

Ps. If you want to nominate me and my blog for Vixen Blog Awards 2012, you can do it HERE, up in the right corner. In 2011 I was nominated to be the blogger of the year, only the nomination was a victory for me! THANKS! xx