October 10th, 2012

wilderness

(fortsettelse fra dag 1 ved Kwantu)

KL 21:10, 25. SEPTEMBER 2012, KWANTU:

Etter frokost kjørte Jeff, sjåføren, oss et lite stykke ut fra den lille Kwantu-landsbyen. Vi kom ikke lenger enn til et skilt som sa “Kwantu – the wilderness”, og derfra ledet Dave oss til fots.


Dave. Førstemann til kjøttdisk – han vant. Neida. (Joda)


Porten inn til det åpne Afrika.


Første oppdrag i Wilderness var fence-patrolle. Vi gikk langs dette gjerdet og sjekket at alt var i orden, at ingen hadde prøvd å bryte seg inn, at det ikke var noen hull, sånne ting. Solen strålte, vi hadde en deilig, kjølig bris i ansiktet hele veien, det var perfekt!


Vi måtte stoppe relativt ofte for å børste av oss flått. Jeg tror jeg hadde 5-6 sittende på buksebeina etter bare de første kilometerne. Vanligvis hadde jeg freaket ut, av en eller annen grunn gjorde jeg ikke det her. Jeg bare knipset de rolig vekk, og fortsatte marsjen. Kanskje fordi flått var de minste problemene våre der inne, å møte på en gretten struts eller leopard hadde kanskje satt i gang noen andre reaksjoner.


Afrika <3


Etter noen timer med fence-patrolle, startet vi med leopard-tracking for å finne leopardene. “MEN FÖRHELVETE, JEG ER JO HER, ropte jeg.


Vi fant dessverre (/heldigvis?) aldri noen spor, men Dave viste oss leopardenes hjem. Det var nesten som å se en eksotisk episode av “Cribs” på MTV.


Oppover i fjellet lå grottene de levde i. Jeg må ommøblere når jeg kommer hjem igjen, skjønner jeg.


60-70 år gamle skilpadder lå plutselig foran oss i stien.

Turen viste seg til slutt å være en 7-timers deilig marsj i det villeste Afrika. Det er noe av det vakreste jeg har vært med på! Selvom vi ikke så det vi hadde kommet for å finne, krysset både sebraer, sjeldne fuglearter, skilpadder, slange, gnuer og masse antiloper veien vår. Det var helt sprøtt, å bevege seg fritt i naturen sammen med dem. Det var så… Afrika!

Vi rakk hjem igjen til middag (maten her er kjempegod!), og nå er det lese- og sovetid. Jeg er helt utkjørt!

Some pictures from the 7 hours-walk we had the first day at Kwantu. The first KMs we did fence-patrolle, before we startet leopard-tracking to find the leos. No luck, but we did found their home! The water and caves you can see in the pictures above. It was so beautiful out there, I really want to go back some day. Oh, take me BACK! 

October 10th, 2012

first day of rest of my life

Rise and shine! Jeg holdt hodet mitt opptatt for å unngå ensomheten til sent i går kveld, så her får dere første innblikk i dagboken jeg skrev da jeg var på Kwantu. Enjoy!

KL 21:10, 25. SEPTEMBER 2012, KWANTU:
Herregud, for en dag! Jeg stod opp rundt halv syv, og det første som får øye på morratrynet mitter en ape. En ape!

Jeg løp inn og hentet Sarah, som også hadde stått opp, og vi ble bare stående og måpe. Etterhvert viste det seg å være fem av dem, hoppende rundt på taket vårt. Haha!

07:30 startet arbeidsdagen. Først hadde vi en leksjon med Dave (kjekk!), som har ansvar for alt stort der ute. Etter leksjonen hans om “NO KILL-policyen” altså at feks edderkopper skal flyttes ut i det fri, aldri drepes, osv, tok han oss med til den delen av reservatet hvor tigerne, løvene og cheetahene forberedes på livet i det ville Afrika.

De er så majestetiske! Og vakre! Jeg kunne ha sittet og beundret de i flere dager i strekk, bare la meg fortape i skjønnheten deres. Men etter en stund nærmet det seg frokost, så vi gikk innom smådyrsgården…..


Peter <3


Diego, den døve, lille gnuen <3

….før vi gikk og fikk i oss litt næring. Etter frokost ventet nemlig selve eventyret! Fortsettelse følger.

Some pictures from the first day as a voulenteer at Kwantu Game Reserve. I woke up to this monkey right outside our door, it was amazing! So Africa! Before breakfast Dave showed us around, introduced us to the lions, tigers, it took my breath away. They look so majestetic, I would watch them forever! But forever didn’t last longer than 09:30, breakfast-time. After this first meal – the real adventure started…. To be continued!

October 10th, 2012

“Chris”


foto_priv, just another one from today!

Jeg ligger i en dobbeltseng, dere. En sterk, og behagelig kontrast til gårsdagens førstemøte med backpackerlivet. Jeg havnet på rom med seks andre personligheter, med tilhørende forskjellige søvntyper. To av de var snorkende, eldre menn, samt én som ikke tålte snorkende, eldre menn. “Eeey maaan, please! I can’t sleep! Shit!” all night long. I kveld ligger jeg her, og hører ikke annet enn “Smile like you mean it” med the Killers.

Like etter at jeg skrev til dere om hvordan dagen min har vært i stad, kom nemlig en av crewet fra Saltycrax inn på rommet vårt. Jeg satt alene i sofaen og finpusset på innlegget jeg akkurat hadde publisert, og ofret så vidt et blikk opp på han, før jeg plutselig forstod at det var meg han var på jakt etter. “So.. You are Marie? AH, I FOUND YOU! We are upgrading your room to a suite – so sorry for yesterday! So, come with me, I’ll show you your room!” 

Ansiktet mitt må ha vært youtube-materiale, så mange uttrykk som det fikk. Hevede øyebryn, et vantro, nølende smil, store, spørrende øyne, jeg hadde en hel situasjon pågående der rett foran han. Jeg var så forvirret! Med usikre skritt fulgte jeg etter han ut. På veien kom enda flere crew, jublet over at “Marie was found!”, jeg skjønte enda mindre – hadde jo bare sittet pent og pyntelig på rommet mitt, jeg, og vært lykkelig uviten om at det nesten var utlovet en dusør på hodet mitt blant crewet. Jeg smilte hysterisk for å delta i feiringen av at Marie var blitt funnet, før fyren tok meg med videre….

TIDENES SUITE, dere. Han låste opp en glassdør, og der inne stod det en dobbeltseng og formelig SANG til meg, med håndkler pent brettet i fotenden. Eget bad, egen dusj, skapplass nok til hele 80 Literen og egen TV over senga. Jeg ble målløs! Og her skal jeg bo – resten av oppholdet mitt, fordi de glemte meg på flyplassen i går! For meg var det oppgjør nok at de betalte tilbake taxiutgiften min, som de gjorde i går, at de nå kastet en suite på meg i tillegg er helt…. Herregud! Dette er backpackerhimmelen, og jeg BOR her!

Hadde nettopp besøk av de to danske backpackerne som også bodde på det gamle rommet mitt, vi så på film sammen og i morgen reiser de videre. Sånne vennskap må jeg altså venne meg til. Ble kjent i går, begynte endelig å forstå språket deres, oooog nå er jeg alene igjen. Uten spor av hvem de var, så dette var vel et klassisk “se-på-film-og-spise-godteri-sammen”- og røm-forhold. Det var superhyggelig uansett! Takk, og hejhej. Nå skal jeg riste av meg ensomheten filmen vekket i meg.

I dag har jeg vært på reisefot i tre uker! Hvordan liker dere den “nye” bloggen min?

OMG. I’m in backpacker-heaven. The crew from Saltycrax gave me a whole suite to make it up to me for yesterday, when they forgot to pick me up at the airport. Last night I was sleeping in the same room at six others, two of them were snoring, older men and the third was a guy that didn’t tolerate snoring, older men. “Eey maan, please, I can’t sleep! Shit” – all night long. Haha! But I liked it there, and could never ask for this kind of service based on their mistake yesterday. For me it was enough that they just gave me my taxi-money back, I didn’t expect more. So I was so confused, but THRILLED when they offered me this room! Loved it. Thumbs up for excellent service, makes me want to be forgotten at the airport several times! xx