Archives for the Month of October, 2012

it’s (african) time to get under the spotlight


ph_priv

Jeg hadde en avtale med en filmfotograf i Norge på Skype i dag, for å gjøre en videoblogg til oppfølgerfilmen av fjorårets UTS. Jeg tror premieren er førstkommende mandag, dere kan sikkert dra og se, hvis dere vil. For min del må jeg vente til den kommer på youtube! Under ser dere filmen vi lagde i fjor, med engelsk undertekst for mine nye, Sør-Afrikanske lesere :) Enjoy! Nå som solen har forlatt den lille verandaen min skal jeg ned i fjerde og sjekke ut treningsrommet. Eller, snart, iallfall. Jeg kjører konseptet ‘african time’, for å smelte inn i omgivelsene, skjønner dere. Det vil si at tiden er ikke noe å tenke på, vi tar alt når det passer oss, eller en annen gang som kanskje passer bedre. Mer avslappet forhold til klokka skal dere lete lenge etter! Hehe, vi snakkes senere, supers.

I did a videoblog via Skype today, the sequel film to last year’s UTS. I’m really excited to see how I did! I think the premiere is upcoming Monday, and I’ll of course share it with you guys when it’s out. You can see the first movie below, made in 2011. With English subtitles for my new South African readers :) Enjoy! Now that the sun has left my porch I’m going down to check out the gym, so I’ll write you later, supers! Or maybe another time. I’m following the concept ‘african time’ while I’m here, you see…

rise and shine, høst-noreg


ph_priv

Bilder fra i går, oppdrag “stranden med Athalia”. (Uten N! My bad) Vi kjøpte lyst brød, biltong (tørket kjøttsnacks, av antiloper) og avakado, satt oss ned i sand-eldoradoet i Table View, og der ble vi liggende hele dagen. Snakket om alt mellom himmel og jord, akkurat som venninner gjør. Det var så hyggelig!

Da jeg kom hjem, fargelagt og fin av solen, skypet jeg litt med mamma og pappa, før hosten min gjorde sin entré og vi ble sittende og drikke vin utover kvelden. Jeg tar meg selv i å dandere min egen lille midlertidige familie igjen, som vil svi bak ribbeina når jeg snart reiser videre. Heldigvis stikker minnene enda dypere enn såret, så de skal jeg ha med meg til evigheten og forbi!

I dag renner det hvite skyer over fjellene her igjen (det ser så stilig ut!), så planen er å jobbe litt, og teste ut treningsrommet vi tydeligvis har i 4. etg. Du kan se på kroppen min at jeg har levd livet helt ukritisk den siste måneden! Neivel, men jeg kan iallfall det. Så nå er det vm i skjerp.

Si meg, hva gjør dere akkurat nå? 

Pics from yesterday, at this beach in Table View with Athalia. The girl from Germany that I met last night. We bought some white bread, biltong and avo, placed ourselves in the sand and stayed there all day. It was just wonderful! When I got home, I skyped with my family before my host came in the door and we were drinking wine until bedtime. I guess I’m about to make my small, temporarely family again – it’s gonna burn behind my ribs when I leave…. Luckily the memories go deeper than the pain of leaving, so I’ll bring them with me all the way to Norway and the rest of my life! Today the white clouds are flowing over the mountains again (looks soo cool!), so I’m gonna do some work and try out the gym on the 4th floor. My body’s telling me to get healthy again, this life as a traveller is dangerous business! 

guten Tag

Hej! Åh, i går kveld var så fint. Vi dro til dette stedet som var en superkoselig resturant med livemusikk i begynnelsen, men utover kvelden forvandlet den seg til å bli en stemningsfull jazzklubb med drinker, dansemusikk og de fineste menneskene jeg har sett på lenge. Jeg er erklærer herved Asoka i Cape Town som den nye kjøttdisken. (Har forresten sett flere kjøttkverner her nede, når de skal kutte opp biltongen, det tørkede kjøttet. Da tenkte jeg på dere!)

Jeg ble også introdusert for enda flere av vennene til hosten min, blant annet en kamerat som også har sofasurfere hos seg, et tysk par. Så nå må jeg nesten løpe, for Natalia og jeg har avtalt å dra på stranden i dag, det er meldt 28 grader og strålende sol! Kjæresten til Nat jobber her nede, så hun er like lost og alene som meg på dagtid. Ser dere? Å reise alene betyr aldri alene.

Senere, supers! <3

15% off just on time


ph_Daniel Wellington.com

Soon to be Christmas! This gift is (ironically enough) timeless, huh? Get 15% off by typing supermarieDaniel Wellington.com, until the end of November. My very own DW is gonna wait for me when I come home from the rest of the world! <3

 

ad

..

breath


ph_priv, view from the ap.ment, Cape Town

Heej englefjes! Tusen hjertelig takk for nominasjoner, allerede, dere gjør meg så innmari(e) glad! <3 Jeg har dere, så jeg føler egentlig at jeg allerede har vunnet all verdens bloggpriser. Fu Vixen!

I dag har jeg faktisk ikke gjort noe som helst. Vinden ødela søvnen min i natt, så jeg har vært apetrøtt, og halsen min er vond, og… Nå begynner jeg igjen! Graver frem unnskyldning etter unnskyldning for å viske vekk følelsen av å ha kastet bort en hel dag i Afrika. Det er GREIT, Marie. I dag hadde du lyst til å bare sitte i den åpne vinduskarmen og lese boken din mens du lot solen fargelegge den gylne huden, så da gjorde du det. I dag hadde du ikke lyst til å dusje, så da lot du timene passere uten å kle av deg en eneste tråd for det rennende vannet. Du følte ikke for å forlate leiligheten i dag, og det er helt greit! Kan noen fortelle henne at det er greit?

“Drittunge”, tenker de. Reiser jorden rundt i et halvt år, har frihet og penger nok til å leve hver dag som om det var hennes siste, og så kaster hun den bort på hvada? Sølvepler, Facebook og ting hun ellers kan gjøre når hun er hjemme? 

Unnskyld, sier jeg. Men jeg er så sliten av å leve på høygir hele tiden! Ut og se, ut og oppleve, spis, lev, elsk, YOLO* and never again. Sliten! Opplevelsene de siste ukene, den siste MÅNEDEN er mye å fordøye for meg. Jeg trenger litt tid, litt ro, litt ingenting. En dag off, det er alt jeg ber om!

For å lette på samvittigheten gikk jeg ut på gaten, og fant veien til butikken. Kjøpte inn litt matvarer til hosten min, det minste jeg kan gjøre som takk for sofaen. Grabbet med meg noen Savanna Dry’s (cider) og gikk hjem igjen for å kose meg med de. Så her sitter jeg på gulvet, med cideren i hånda og barten på fingeren. Det er min reise, jeg tar det i mitt tempo. OKEI? La meg være!

Vi skal i det minste ut i kveld, så dagen ble ikke helt dødfødt! Smil?

“Drittunge!”, roper hun innerst inne, så høyt at det blir ekko.

*You Only Live Once

Hi angels! Thank you so much for nominating me – already! You are the best! Since I’ve got you guys, I already feel that I’ve won all the blogawards in the entire world. Fu Vixen.
Today I haven’t done anything. I didn’t sleep last night, and my throat is sore and… Why do I keep making up excuses?! I just didn’t feel like leaving the apartment today, and that’s fine with me! I’m tired, I’ve so many things to digest, the last month has been CRAZY! I feel aweful for wasting my day like this, I’m in Africa ffs! YOLO and so on. But… I needed that time off. I promise (myself) I’ll be back on my feet tomorrow. At least we’re going out tonight, so the day isn’t gonna be THAT boring!

morgentjej

“Traveling is a brutality. It forces you to trust strangers and to lose sight of all that familiar comfort of home and friends. You are constantly off balance. Nothing is yours except the essential things – air, sleep, dreams, the sea, the sky – all things tending towards the eternal or what we imagine of it.” – Cesare Pavese

Men igjen – alt annet enn luft, søvn, drømmer, himmel og hav er overfladisk. Med unntak av kjærligheten, og de menneskene i livet ditt som holder deg gående ved å bære den sammen med deg. At mine bærere er på den andre siden av jorden akkurat nå er bare midlertidig, jeg overlever, kanskje til og ned nyter denne ubalansen inntil jeg ser de igjen. For det gjør jeg, og da trenger jeg ikke å ha annet enn luft, søvn, drømmer, himmel og hav å lene meg på i mellomtiden. Den trygge havn kommer jeg til tidsnok, nå skal jeg bare sveve dit tilfeldige vinder fører meg. Og fremmede mennesker kan være veldig fine de også, faktisk.

Det beste med de ukjente du møter når du reiser, er at for dem er du ingen andre enn den du er akkurat der og da – i øyeblikket. De har ingen fortid på deg som de kan fargelegge deg med, de kan ikke vite om du hjemme er den stygge andungen, svanen eller something in between. For dem er du bare den du er fra nå av, og inn i fremtiden. Uavhengig av om fremtiden dere sammen har varer i 2 minutter på gata, eller fire dager på samme sted i verden. De forholder seg til deg som et blankt ark, som de selv fyller ut etterhvert som de lærer deg å kjenne. Hvert håndtrykk er en ny start, og det er noe av det vakreste med å reise. Dessuten liker jeg å tro at du møter hvert menneske for en grunn. Enten skal h*n forandre livet ditt, eller så forandrer du deres. Jeg har allerede møtt noen av mine livsdesignere, håper jeg får muligheten til å fortelle de det en dag. Og takke dem. For uten dem hadde jeg ikke blitt en bedre versjon av meg selv.

Ps. Nomineringen til Vixen Awards er i gang! I 2011 var dere så spinnville at dere nominerte meg til den gjeveste tittelen, “Årets blogger”, herregud – hjertet mitt! Dere fyller det opp! Nominasjonen var seier nok for meg, håper dere vet det. TAKK! Hvis dere vil nominere meg i år også, kan dere gjøre det her, oppe i høyre hjørne. Eller la være. Jeg elsker dere uansett. 

Then again – everything else than air, sleep, dreams, the sea and the sky is superficial. Except from love, and these people in your life that keeps you going. My people are on the other side of the world right now, but I’ll survive – maybe even enjoy the imbalance until I meet them again. Because I will, and therefore I don’t need anything else than air, sleep, dreams, the sea and the sky to lean on meanwhile. I’ll sail into the safe harbour when time is right, but now I’m just gonna float and let the winds take me wherever they want. And strangers can be nice, too. 

The best thing about strangers is that to them – you are what you are, right there and then. They don’t have your past to hold against you, they don’t know who you used to be, and how your friends back home are seeing you. To them you’re just from here and into the future, no matter how long your future with them will be. Every handshake is a new beginning, and that’s one of the most beautiful things with travels. I also believe that you meet every person for a reason. They come into your life to change something, or for you to change something in theirs. I’ve already met some of my lifechangers along my way, I just hope I get the chance to tell them one day. And thank them. Because if it wasn’t for them, I wouldn’t be who I am today. 

Ps. If you want to nominate me and my blog for Vixen Blog Awards 2012, you can do it HERE, up in the right corner. In 2011 I was nominated to be the blogger of the year, only the nomination was a victory for me! THANKS! xx

waterfront


ph_priv

Æsj. Jeg var en altfor japansk gira turist sist jeg var i byen, så nå må jeg faktisk TENKE for å finne noe å fylle dagene mine med. “Been there, done that” til så og si alt! Det eneste jeg mangler er turen med båt over til Robben Island og fengselet, men jeg har jo så god tid før neste fly at jeg sparer det til senere. I dag gikk jeg bare nydusjet ut av leiligheten og lot Cape Town-vinden gjøre nytten sin med håret mitt, mens jeg prøvde å bli kjent med det nye nabolaget. Det gikk stort sett i butikker og afrikanske markeder. Jeg fulgte gaten nedover mot havnen, og siktet meg inn på Waterfront for lunsj; himmelsk sushi og savanna dry – verdens beste cider!

Det er virkelig noe eget, å sitte sånn alene med en finere lunsj i et fremmed land, uten noe å rekke, helt uten bekymringer. Hjemme hadde jeg brutt sammen på stedet uten det O’ store Internettet til å underholde meg, i dag satt jeg bare fornøyd og tittet på folk, nøt sushien og lot tankene sveve dit de ville. Ikke avbrutt av annet enn en afrikansk skoleklasse som klappet, sang og danset seg helt inn til brygga med bølgene, fra taket på en cruisebåt. Stemningen ble så berusende afrikansk, selv til europeiske Sør-Afrika å være! Elsket det. Elsker forsåvidt jordebær óg, så det passet bra at jeg ble påspandert en Strawberry Dequarri til dessert av kelneren. Han syntes vel jeg så så alene ut der jeg satt, og det stemte jo, det. Den lille trøsten hans gjorde meg brisen, brisen nok til å handle to (2!!) plagg på Zara – som jeg egentlig, edru, synes er altfor dyr. Shortsen kostet over 300,-, de andre shortsene jeg eier har ikke rundet 150,- engang! Galskap.

Etter lunsj, shopping og en Savanna til i solskinnet, ruslet jeg hjemover igjen. Tok noen bilder av meg selv med selvutløseren i full offentlighet, til niglanernes store begeistring, og kjøpte en afrikansk veske på markedet i nabogata. Nå ligger jeg rett ut i den hellige sofaen i 11 etg. igjen, klar for å samle Z’er helt til i morgen tidlig. Sov godt, superpeople!

Ps. Hosten min leste innlegget om toalettproblematikken min i stad, han lo seg i hjel og sa at han sover som en stein om natten, så vi kan visst bare slappe av! Han var allikevel helt med på å legge den strategien jeg snakker om, så han gikk ut og tok seg en røyk og oppfordret meg til å gå og tisse i mellomtiden. Jeg var for opptatt med å spise brødskiven min med skinke og melon (igjen), så sjansen glapp. Får håpe han sover like tungt i natt, da!

Lala Bloggurat.

hello, I live here


ph_priv

Rise and shine, supers! Jeg skriver til dere fra couchsurfinghimmelen, det er her jeg bor. Sofaen min er stor nok for to, vaskehjelpen har akkurat vært her og jeg har spist brødskiver med skinke og vannmelon på til frokost, som hosten min kjøpte til oss i går. Skjønner dere? Himmelen i 11. etg.

Leiligheten er helt fantastisk. Store, deilige sitteplasser rundt TV’en, masse gulvplass, et moderne kjøkken i ett med stuen og som dere ser – utsikt utover hele byen. Jo, hold kjeft, for meg er dette “utsikt utover hele byen”, for jeg er ikke vant med slike balkonger! Baderomsgulvet er fylt med deilige tepper, det passer angsten min for føtter mot vått gulv PERFEKT! Og det var bare å ta rene håndkler, sa himmelhosten, så da får backpackerhåndkleet mitt (som tørker etter ett rist – dritfett!) hvile i fred litt lenger.

Den eneste nøtten jeg må knekke her er toalettbesøkene mine. Jeg må legge en strategi. Kartlegge klokkeslett og bevegelsene hosten min tar for seg. Badet ligger nemlig innenfor soverommet hans, jeg må med andre ord gjennom rommet hans for å tisse midt på natten! Det skjedde et par ganger i natt, og jeg ble stående i minst ett kvarter hver gang for å samle mot nok til å trekke ned, i frykt for å vekke han. For som om ikke plasseringen av badet gir utfordringer nok, dørene inn dit er rene glassdører – så hvis han befinner seg lysvåken i soverommet mens jeg er på do…. Vil ikke tenke på det en gang! Og i tillegg er det et speil plassert i soverommet slik at hvis man ligger i sengen kan man se hele mesterverket av en porselenskål. Altså: strategi, strategi, strategi. Jeg er nødt til å være smart, og jeg må aldri drikke vann før jeg skal sove ever again. Notér deg det, Marie.

Nå skal jeg dusje og komme meg ut i solskinnet! Snakkes senere!

I’ve moved on


ph_priv

Tror dere meg når jeg sier at DETTE var utsikten min i helgen? Ti kniver i hjertet, ass. Mor og far i døden. Hosten min i Stellenbosch tok meg med til strandleiligheten sin i Strand på lørdag, i Somerset West, 20 minutter utenfor sentrum av Cape Town. Jeg fortalte dere at han hadde en, sant? Det var en sånn perle du kunne ønske du eide selv, men som du innser at bare vil finnes på forsiden av et slitt postkort, som du stadig drømmer deg bort i når du ligger i sengen din hjemme på jenterommet. Et postkort du plutselig trer inn i, når du som 22-åring reiser verden rundt og møter mennesker som lever med disse postkortmotivene rundt seg som hverdagskost. Det var så vakkert, dere!

Åhh… Dagene og kameraet mitt fylles opp for raskt til at jeg klarer å dele alt sammen med dere. Jeg vil så gjerne, men pixler og bokstaver ender bare opp i en svær mølje når jeg prøver, fordi jeg blir så sykt gira og vil fortelle dere alt på en gang. Jeg skylder dere fremdeles Kwantudagboken fra september! Hvordan gjør vi det her?

Starter med helgen, iallfall. Fredag var vi på vinsmaking ved en vingård like utenfor Stellenbosch. Hosten min, jeg, tre kamerater og professoren ved universitetet deres. Det var en så stilig opplevelse! Vi smakte på seks ulike slag mens vi spiste ost og kjeks, ble fortalt historien bak hver og én, før vi kjøpte noen flasker av de vi nettopp hadde smakt på, og satt oss ned blant tønnene i vinkjelleren for å drikke de. Den atmosfæren, dere! Og så tok de meg med til universitetet deres, vi satt oss ned på kontoret til professoren og drakk brandy/konjakk mens vi hørte på den norske nasjonalsangen og spiste pizza med biltong. Jeg vet ikke, jeg drikker ikke engang konjakk! Men det var så trivelig, haha! Da den seansen var over, dro vi hjem til campus igjen hvor en braii* var i full gang, så vi måtte selvfølgelig joine den også. Jeg møtte så mange herlige mennesker den kvelden! Og var heldigvis smart nok til å slå over til vann og brus, så jeg husker hver minste detalj. Stellenbosch, ass. Det var virkelig stedet for meg.

Men NÅ er jeg tilbake i Cape Town, denne gangen surfer jeg på en sofa midt i sentrum. Midt i! Hosten min sin leilighet ligger i en skyskraper, neivel, men 11. etg. iallfall, og har den villeste utsikten utover hele byen. Og den villeste leiligheten, med sikkerhet sendt fra oven Jeg gleder meg til å vise dere, og fortelle dere mer om… alt! Jeg er så heldig med alt at jeg bare har lyst til å legge meg ned og grine. TAKK, for livet, mamma og pappa!

Can you believe that THIS was my view this weekend?! My host took me to this lovley beach-apartment in Strand, 20 minutes outside of CT. The place looked like a postcard… So beautiful! On Friday we went winetasting in St.Bosch, wich I really enjoyed, and then we had a braii* at campus afterwards. I met so many cool people! Oh, Stellenbosch was really the place for me. Now I’m back in CT, my new host lives in this crazy apartment with a view all over the town! Can’t wait to show you. I just have to say: I’m so happy for everything I get to see and experience, and all of the people I meet during my travel. Really. I’m speechless! My life is… I LOVE MY LIFE!

*Sør Afrikansk grillfest

1 down, 5 to go

En måned siden jeg så de sist, alle de jeg elsker der hjemme i min lille, vakre diamant langt nord. Minst en, for alle avskjedene til sammen tok meg flere uker! Som hjertesukk på en snor.
En måned har jeg klart meg selv helt alene ute i den store, vide verden, med litt hjelp fra tilfeldighetenes magiske krefter, og skjebnen min – som ha blitt skissert i stjernene på forhånd. For SÅ flaks er det vel ingen som har, ref. alle de gode sjelene som tilfeldigvis har steifet innom stien min underveis, de snille hostene jeg har havnet hos, som tross alt kunne vært psykopatiske, og alt som kunne gått galt, men som gikk så fint som bare det. Bank i bordet, da, dere. For jeg har fortsatt fem måneder igjen.

Tiden som har gått har oppført seg helt merkelig, enda vi i skrivende stund ikke engang har en tidsforskjell. Det føles som om jeg har reist i hele evigheten, samtidig som den evigheten føles som ingen verdens ting, enda det er nettopp det den er bygget opp av – de fineste ting i verden. Opplevelsene i seg selv har dannet sin egen tidsregning oppi det hele, de klemmer seg inn, strekker seg ut, og gjør to timer om til tre årslange dager. Så ikke spør meg hva jeg gjorde i forrige uke, da begynner jeg å snakke om 2009, som om det var året jeg danset på bordet i Cape Town.

Men er det noe som er sikkert med tiden, så er det at den har dratt med seg en forståelse av hvor alene “jorden rundt alene” betyr. Iallfall tidvis. Det tok meg ca en måned før jeg forstod at hele livet mitt ble igjen på andre siden av jorden. Jeg sier ikke at jeg savner, selvom jeg gjør det og, eller at jeg har hjemlengsel, for det har jeg bare når jeg ser støvet* på Skype, jeg sier bare at jeg forstår. Jeg sier forresten ikke at jeg er alene heller, for det har jeg så og si aldri vært. Jeg møter og blir kjent med all verdens mennesker og sinn hele tiden, men jeg møter dem alene og har ingen andre enn meg selv når dagen er omme. For hostene mine har sine liv her, med sine venner og ting å gjøre, backpackerne jeg møter har hverandre og sine reiseruter, jeg har… Et sølveple, og sier meg fornøyd med det! Jeg kan stå opp når jeg vil, reise hvor jeg vil, våkne opp hvor jeg vil, og gjøre akkurat det jeg har lyst til. Det er en frihet jeg lett orker å være “alene” for, smil!

Første måned har vært et eventyr jeg aldri i min villeste fantasi kunne se for meg (jeg skylder dere forresten fremdeles dagboken min fra Kwantu!). Jeg har ikke mistet noe, ikke vært syk og ikke angret et sekund på at jeg dro. Savn og hjemlengsel er bare kjærlighet som har tatt en litt annen form, sant. Det er trøsten min som får meg til å nyte hvert sekund, slik at reisen min blir verdt de såre følelsene, og all tiden min borte fra min vakre diamant i nord.

 *mamma og pappa

I’ve been travelling for a month already! 1 down, 5 to go. I just love my life as a traveller! The places I see, the people I meet, the inspiration I get and my dream that’s coming true as we speak. The dream of travelling the world around with my words and camera with me. I’m holding on to every second of this, hoping that the time could stop running so damn fast!