Archives for the Date August 18th, 2012

20 DTD, bloggen

Det er noe hjerteskjærende ved det som er i ferd med å skje. Som om jeg skal drepe mitt eget barn, ta liv av noe jeg har skapt. Bloggen forvandles snart, fordi livet mitt gjør det, og jeg har ikke kontroll.

Jeg kjenner ikke blogglivet uten uniform. Uten min grønne ‘dagens outfit’ hadde jeg aldri klart å skille meg ut i bloggsfæren, hadde aldri klart å bli like stor. Jeg hadde ikke fått noe hjelp til å bli det heller, som gulrotsjefen (offiser) i aller høyeste grad har gitt meg her i Luftforsvaret. Jeg mener – “doble lesertallet ditt, så skal du få fly jagerfly”. Hey, gulrot, klem fra en superkanin.

Uten en militær hverdag hadde nok ikke Nettavisen funnet meg interessant nok til å ta meg inn i stallen sin, og jeg hadde sikkert ikke lokket til meg like mange av dere heller. For mange av dere fant meg bare tilfeldig fordi dere søkte etter info om Forsvaret, sant? “Den første store militære bloggeren”, sa de rundt meg. Og den tittelen har fulgt meg siden bloggeventyret startet i 2010, da jeg ble militær og barnet virkelig begynte å vokse på gulrøtter. Med den tittelen har det fulgt så mye bra, men også mange kamper i kulissene, fighter som nå gjør det ekstra trist å gi slipp. For etter å ha vært gjennom så mye for bloggens rett til å leve i det grønne, så skal det bare fade ut i… et sivilt liv. Just like that, og knips, så er det bare enda en dum jentes rosablogg. En fallen bloggsoldat.

Aldri rosa, men sånn må det bli. Nå skal eventyret fortsette, men uten militæret. Jeg håper og tror jeg har satt mine spor tastetrykk i Forsvaret, trykk nok til at andre bloggere får det litt lettere, og til at Forsvaret har sett hva som fungerer og hva man bør passe på. Prosessen dit har vært skremmende, sprø og helt fantastisk! Ordene fra de interne smilprodusentene mine skal følge meg livet ut. Hånd i hånd med kritikernes, for alt er erfaringer jeg aldri ville vært foruten, uansett hvor tøft det var der og da. (Bortsett fra det med at jeg la sjefen min i kjøttdisken, den kunne jeg spart alle for – jeg ser det nå. Lol! Alt for supermeteret.) Fra soldat til backpacker blir bloggen ny, og jeg tror vi har godt av det – begge to.

Men før den tid skal alle vi kose oss med min aller første militære header (nåværende header), som for å slutte ringen! Jeg lar den stå til jeg tar med meg bloggen min og dimiterer, og starter et nytt liv ute i verden i september. Det skal bli fint. Her er de andre militære headerne jeg har hatt også, så mimrer vi litt, den nyerste er øverst og eldst nederst:


(denne ække militær, men jeg tok den med likevel fordi det var trass-headeren min med masse skjulte budskap i, haha. Hadde den oppe da det stod på som verst i 2010, da jeg følte meg kneblet og altfor trengt opp i et hjørne)

HUSKER DERE ALLE DE HER??? Jeg ler meg skakk av at tissen i bånd bare blir mindre og mindre etterhvert som tiden går. Se hvor forbanna stor den var på header nr 1, den nederste! Er det RART det ble uro i kulissene? (For real, den lagde faktisk dårlig stemning… Forståelig nok, derav den diskré krympingen til badetiss-str.)

1. Hvilken header hadde jeg da DU begynte å lese bloggen min?
2. Og er du en av de som hopper av når militærlivet mitt ender, eller kommer du til å følge meg videre ut i verden?