August 15th, 2012

verdt å vente på

Dette gjorde jeg i hele går. Ventet.
Helt fra uniformen var av etter jobb, og til i dag tidlig,
satt jeg tålmodig og ventet på at en ny supermann skulle gjøre sin entré.

Kl 03:38 skjedde det. Mange timer med kortstokk, sjokolade og sittestillinger senere.
Kl 03:43 ble jeg vekket av meldingen jeg hadde ventet på,
etter å ha ligget i fosterstilling (hehe, wordplay) over to av sykehusets (harde….) stoler og slumret en knapp time;

“Han er ute!”

Hjertet mitt hoppet himmelhøyt. Min tapre bestevenninne hadde kjempet seg gjennom utallige timer med slit og smerte, og endelig var det over! En liten stund etterpå kom den nybakte, glødende mormoren ned og hentet meg, og jeg ble med henne inn i den vakreste morgenen jeg har hatt. Ever. Jeg er ikke spesielt begeistret for barn, og syns nyfødte babyer ser ut som små skrukkemonstre, men…. Herregud, lille Benjamin! Han var så fantastisk nydelig! Og jeg fikk være en av de aller første til å møte han, noensinne! Det betyr mer enn ord kan beskrive. Det var så godt å se henne igjen, etter alle oppdateringene underveis om hvor vondt hun hadde det, jeg ble bare stående og beundre hele greia. Hun, han, og den nybakte pappaen. Det var ubeskrivelig. Bestevenninnen min har blitt mamma, jeg har blitt tante til en supermann
og jeg er så stolt! 

Nå skal jeg legge meg og ta igjen søvnen jeg ikke fikk, jeg er så trøtt at det gjør vondt! Men det var uten tvil verdt det. Benjamin, det skal du vite, du er og forblir den eneste gutten noensinne jeg skal holde meg våken for i en hel natt! <3

My bestfriend gave birth to a beautiful superman this morning, I’m SO proud, touched and thrilled! And so happy for you both, O & B. I love you, and I can’t wait to get to know Benjamin too <3