foto_priv
Var på stranden med sersjantene etter jobb i dag, på Larkollen. Herlig liv, dette soldatlivet! Kjørte forbi der jeg gikk marsjmerket forrige sommer på veien ut dit. Så mange uniformerte minner som spinner, hjertet mitt kommer til å briste når jeg trer av om et par uker….. Hvem ER jeg uten kvistene på brystet og flagget på høyre arm?
foto privat
PROBLEMATISK å være ensom blogger på festival, ass. Hvem skal ta de kule festivalbildene av deg, da? Jeg ble helt stressa. Setter du fra deg kamera et sted i 10 sek for selvutløser, risikerer du: 1. at noen kommer løpende og stjeler det, eller 2. at du må stå og posere forlegent for deg selv i 10 sek. (1. Faen ta deg, og 2. Flaut…) Det eneste bildet jeg fikk av meg selv måtte jeg ta mens jeg satt på do. Fikk aldri guts nok til å være en åpenbar bloggerinne der ute i mengden. Det må jeg tørre når jeg reiser verden rundt, hvis ikke får dere bare sett meg og verden vår fra innsiden av et toalett.
Kjæreste Øya. Ikke kledde jeg meg alternativt nok heller. Alle skal se så fantastisk spaca ut når de er på festival? Klær fra himmel og helvete, i alle retninger og førstemann til stilkræsj; ALLE vant. Jeg følte meg bare dum når jeg kom i olabukse og ensfarget genser den ene kvelden. Altfor alminnelig, passet ikke inn. Det mest alternative jeg gjorde i løpet av Øya, var å gå med en av hver sko. Gal.
Apropos stilkræsj og armymoten, dere; aldri, aldri, aldri gå med en ekte M04-militærjakke blandet med ditt sivile antrekk, lov meg det? Jeg så det på Øya, og det gjorde så vondt! Vi som bærer den uniformen til daglig får angst og prolaps i øyet av å se vår stolte uniform bli gjort sivil på den måten. Ikke er det lov heller, så hvis du er skikkelig uheldig kan en sur offiser komme løpende og kjefte på deg. Bare… Ikke.
Åh, se på det siste bildet, da. Er det ikke bare en vakker kontrast? Det bedagelige festivallivet til venstre, mot det harde, stressende bylivet til høyre. I det tilfelle er jeg en venstrejente. Take a chillpill og lev vel.
foto_priv
Hejjjhallo! Var på cowboyfest i Lørenskog i helgen. De siste bildene husker jeg ikke at ble tatt engang, klokken var sånn rundt 05:00, og vi lå i et gress et sted mellom Lørenskog og Lillestrøm. Herregud, så gøy det var! Spoler vi noen timer tilbake fra det, befinner vi oss i en nydelig hage utenfor et vakkert hjem og drikker Jack Daniels sammen med en herlig gjeng cowboyer. En av de ble sakte men sikkert forvandlet til en liten indianer i cowboysinnet mitt, og de to er vel ikke akkurat kjent for å være perlevenner. Tok det som et kjempekompliment, tusen takk, men den gifte hånda di skal vel egentlig ikke ligge på låret mitt. Jeg skal heller ikke “bli med for å se hvordan det står til med hesten”, men kanskje kona di har lyst, hun står rett der – utafor partyteltet vi sitter i. “Det finnes ingen hest, hmhm ;);)” Å nei? Den tok jeg ikke. Men slutt å snakk til meg, nå, før du dreper det siste lille jeg har igjen av troen på kjærligheten.
