gårsdagens

Hei verdifulle! Håper dere har en 22. juli fylt av kjærlighet og varme, selvom den alltid foralltid kommer til å være et stille ekko etter den grusomste dagen i våre liv. Tårene har vellet opp i øynene mine i tide og utide i dag, jeg klarer ikke å styre det og det føles så godt at jeg bærer litt av sorgen sammen med alle de som har det tyngst. Selv himmelen gråter med oss i dag, og tankene mine forblir hos alle som mistet noen, alle som dro fra oss, alle som savner, alle som måtte oppleve, og alle som hjalp til da landesorgen ble et faktum. Alle rosene, klemmene, medmenneskene, trøsten. Jeg er så stolt av å være norsk sammen med dere, og jeg håper så veldig at vi kan love hverandre å beholde den kjærligheten, åpenheten og styrken vi fant oss selv omringet av i fjor. Da er det så innmari vakkert å leve i vår lille diamant i nord!

Tusen takk for responsen på dagbokinnlegget mitt fra min 22/7 i fjor, forresten, og takk for at dere ville dele deres med meg. Leve samholdet!

Hva har dere fylt denne tristfine ettårsdagen med?