foto_private – Bergen 6/7 – 12
God morgen! Jeg er tilbake i Fredrikstad allerede, for resten av ferien min. Bergen har vært aldeles nydelig! Jeg var egentlig på blogger’n i går rett etter at jeg kom hjem for å fortelle dere om det, men så fikk jeg besøk av verdens beste Carina så jeg rakk ikke mer enn å plukke ut bilder. Men nå skal dere høre:
Da jeg kom til Gardermoen i går fikk jeg øvd meg litt til verdensreisen, og prøvd ut den nye snakkesalige, engelsktalende tjejen jeg må være der ute: Jeg kom i snakk med en tilfeldig, amerikansk jente! Vi satt og spiste utenfor flyplassen, og ble gradvis omringet av sultne monsterduer. Hun sparket mot en av dem, som fløy rett opp i fanget mitt, og så levde vi lykkelige i alle våre dager – en happy family på to, og en halv fugl. Neida, men vi begynte iallfall å snakke.
Det viste seg at hun også skulle til Fredrikstad, for å delta på et stort, kristent opplegg like utenfor byen. Vi skulle altså på samme buss og ble sittende og snakke hele veien. Hun var så herlig! Det tok litt tid før jeg turte å si at jeg ikke var personlig kristen selv, men da ateist-katten var ute av sekken, ble samtalen bare enda mer interessant. Hun fortalte om sitt syn, hvordan hun fikk det og lurte litt på hvorfor norsk ungdom ikke er like religiøse som de amerikanske. Hun la ut om Jesus og bønner, hvordan hun hadde sett at folk har blitt helbredet på grunn av gud, og jeg ble så glad for at hun valgte å fortelle meg om det selvom jeg allerede hadde sagt at jeg ikke trodde. Hun hørte på hva jeg tenkte også, hvordan jeg valgte å leve livet, og det var så… DEILIG å kunne føre en samtale uten at det ble fullstendig awkward på grunn av så ulik tro. Er det noe jeg virkelig liker ved meg selv (og andre) er den den egenskapen. Aksept og respekt. Selvom jeg ikke har et snev av kristent syn på livet selv, kan jeg fint sitte og høre på de som lever med han der oppe hengende rundt seg, uten å dømme eller gjøre narr – som dessverre er ganske vanlig. Hun var så glad, og brant sånn for det – og da kan det være det samme hva samtale-emnet er. At folk har et annet syn på livet enn meg selv, gjør de bare enda mer interessante!
Morgenen har jeg brukt til Couchsurfing for å finne sofaer i Manila, Filippinene, til jeg kommer dit på reisen. Herregud, for et genialt konsept! Jeg får noen hendvendelser selv, fra folk som lander på Rygge og trenger en sofa en natt eller to, og de blir like skuffet hver gang: “Beklager, men jeg bor på en militærleir og det er adgang forbudt for utenlandske statsborgere….” Jeg er vm i ræva couchsurfer, sikkert.
Er dere religiøse? Hvorfor/hvorfor ikke?
