July 24th, 2012

a list of love on a tuesday

Fant en liste på en tilfeldig blogg en vakker dag, svarer på engelsk fordi spørsmålene er på engelsk og fordi… Jeg må skjerpe engelsken, verden venter jo! Enjoy!

Are you in a relationship?

Still dating that beautiful dead cherry-tree of mine <3

Are you in love?
Only with the beauty of life, freedom, dreams, and hopes. 

Are you single this year?

(Men i alle dager, så pen jeg var her!) I repeat: Still dating that beautiful dead cherry-tree of mine <3 We’ve seen each-other since year 2009. In fact… That’s my longest relationship ever! 

Are looks important in a relationship?
No no no, hey, look at me – I’m living with this weird, dead, withered tree with no green leaves at all – but our relationship is still impeccable!

No, but seriously: That depends. A good-looking guy can really take the breath out of me, but in the end – the relationship won’t work if he’s a total ass. Love can make you blind, but not braindead….. However, if his personality is breathtaking, he could look like whatever and still be stunning! So no – it isn’t really that important. 

Are relationships ever worth it? 
I’ve only been in one serious relationship with a guy as far as I concern, but I can tell it was worth it. It was a great time, and I’m full of good memories! I learned a lot about myself, about me being with someone, about heartache, feelings and love. And even though it really hurt from time to time, I’m grateful for the experience and the strength it gave me. 

Describe your perfect mate
I’ve already made my description of the per-fucking-fect man RIGHT HERE, in Norwegian. Google-translate it, dere to-tre internasjonale leserne jeg muligens kanskje har…. 

Do you ever want to get married?
My odds aren’t really that great, because my name, Brudevold, would be “Bride-violence” if I translate it into English. And that is NOT the sound of a happy marriage. 

Do you think you’ll be married in 5 years?
We’ll see about that. I think maybe I need to find a man on his knees for me first. Can anybody give me a map to that? 

Do you forgive betrayal?
Not necessarily. It depends on what the betrayal is about, and how the son of a bitch is begging for forgiveness. I think if you really love someone, you shouldn’t betray them in the first place. But everybody hurts, you just need to find that one person who’s worth the pain. 

Do you think someone is thinking about you right now?
Maybe, baby? 

Do you think you can last in a relationship for 6 months and not cheat? 
Yes, if I dedicate myself to a guy, I’m doing it completely with all my heart and soul. If I’m falling head over heels for someone, and they for me, I could never do anything to hurt them like that. 

Has someone ever written a song or poem for you? 
Haha, yes. I loved that, he wrote about our MSN-lovestory! Awh, I must find that poem and show it to you some day so we can laugh together. (Neida)

(Hahaha, joda!)

What are five ways to win your heart?
1. DO NOT toss plastic bags, or tear of the label from bottles
2. Be honest, always
3. Give me challenges 
4. Care for people around you
5. Smell good!

Would you ever date someone off of the Internet?
I kind of… Did that. Once. 

Who are five people you find attractive? 
Janove from Kaizers Orchestra, Johnny Depp, Patrick Dempsey, Wentworth Miller and Halvor (heheh). You can see the rest of my kjøttdisk (meats) here.

What is the first thing you notice in someone? 
Attitude, and then the eyes, smile and arms. I love arms! 

What is your definition of cheating? 
That moment when you cross the line that your bf/gf has for their sore hearts. As soon as anyone gets hurt by your actions with another boy/girl when you’re in a relationship, you’ve gone too far. (As long as the line is fair, of course. If your boyfriend doesn’t tolerate that you’re smiling back to a guy across the room, or refuse you to hang out with your friends who happen to be boys – he should take the whole bakery, not only a bun. You can’t just stop being you just because you’re suddenly in an “us”.)

(Er det bare meg, eller er den engelske versjonen av Supermarie, også kalt “Awesomemarie”, ubehagelig mannevond?)

What’s something sweet you’d like someone to do for you?
 
Just make me smile! 

What is your idea of the perfect date?
The perfect date would be the 19th of September, ’cause that’s when I’m leaving it all behind to see the world!

You’ll love me if 
…you are a dead cherry-tree. 

Jeg er håpløs.

July 23rd, 2012

we OK

Når jeg setter på musikken som neste år skal minne meg om da jeg reiste verden rundt og ta meg tilbake til alt jeg da har opplevd, lukker jeg øynene mine og forestiller meg meg selv i alle de fremmede landene. Med kamera hengende nær hjertet, fingerne fulle av inspirasjon og med det smilet som tar utgangspunkt i at jeg ikke tar til takke med å bare være her, men at jeg lever og gjør noe ut av tiden jeg har fått her på jorda. Sanger som i dag blir til dagdrømmer og sommerfugler i magen, vil snart være fulle av minner og flashbacks fra eventyret og den drømmen jeg levde ut “…da jeg var tjueto – young, wild and free.”. Det er magi!

Jeg lager spilleliste for verdensreisen min, dere finner den her.

July 23rd, 2012

rise and shine, sleepyheads

Hvis du skulle lage en liste over ting å gjøre
for å smile,
sånn på en mandag.
Som for eksempel i dag.

1.
2.
3.
4.
5. 

Hvordan ville den se ut?

July 22nd, 2012

sammen


gårsdagens

Hei verdifulle! Håper dere har en 22. juli fylt av kjærlighet og varme, selvom den alltid foralltid kommer til å være et stille ekko etter den grusomste dagen i våre liv. Tårene har vellet opp i øynene mine i tide og utide i dag, jeg klarer ikke å styre det og det føles så godt at jeg bærer litt av sorgen sammen med alle de som har det tyngst. Selv himmelen gråter med oss i dag, og tankene mine forblir hos alle som mistet noen, alle som dro fra oss, alle som savner, alle som måtte oppleve, og alle som hjalp til da landesorgen ble et faktum. Alle rosene, klemmene, medmenneskene, trøsten. Jeg er så stolt av å være norsk sammen med dere, og jeg håper så veldig at vi kan love hverandre å beholde den kjærligheten, åpenheten og styrken vi fant oss selv omringet av i fjor. Da er det så innmari vakkert å leve i vår lille diamant i nord!

Tusen takk for responsen på dagbokinnlegget mitt fra min 22/7 i fjor, forresten, og takk for at dere ville dele deres med meg. Leve samholdet!

Hva har dere fylt denne tristfine ettårsdagen med? 

July 21st, 2012

motetrendene jeg aldri kommer til å forstå

- Ombre
Det ser jo så kult ut på de som har fått det til, men…. Konseptet, dere. Ligner det ikke bare på en planlagt ettervekst? Så nå er det in med ettervekst? Da jeg var ung kjempet vi i mot den, vi. Har litt lyst på ombre selv, kanskje jeg bare skal la håret gro til etterveksten har fått en ombre sin lengde. Billig trend, da, det skal de ha.


foto: her

- Knappen åpen
Jeg har sett flere topplistebloggerinner som legger ut bilder av seg selv med knappen på shortsen åpen, sånn at undertøyet synes. Hva er det? Hvis shortsen er for trang – kjøp en størrelse større, vel? Det ser jo ikke pent ut, og det er iallfall ikke praktisk!

- Hengende jakke
JEG SKJØNNER DEN BARE IKKE! Prøvde den selv da jeg var på Andøya, bare for å henge (hehe, wordplay) med på trenden de største motebloggerne har introdusert meg for, men det var bare irriterende. Jakken sklir jo ned, hele tiden! Jeg vet ikke, men jeg tror jakker har fått ermer for en grunn.

Og dette er hvorfor jeg aldri kan bli en moteblogger.

July 20th, 2012

22. juli 2011 fra innsiden av et militærhjerte

“Secret diary of a callgirl”. Min nyoppdagede yndlingsserie, jeg lå i sengen min helt oppslukt av fineste “Belle” og det fascinerende livet som luksusprostituert i London. Ute var det grått og trist, men episodene trollbandt meg lett mens jeg ventet en telefon fra han som var på vei hjem. At telefonen bare litt senere skulle dra meg inn i vår tids tristeste virkelighet var jeg lykkelig uvitende om. Ah, jeg dør av “Belle”, hun er så himla søt! Så hverdagslig og enkelt tidsfordriv, på en dag som skulle kreve mer av oss enn noen kunne drømme om.

Rundt klokken 15:30 ristet det beskjedent i telefonen min, melding fra venninnen min. Jeg visste at hun var i Oslo den dagen, og at hun skulle møte en fyr hun hadde snakket en del med på nettet. Jeg tittet forvirret på det hun skrev, rynket pannen litt og skjønte egentlig…. ingenting.

“Herregud! Regjeringsbygget er knust! Stor eksplosjon, kanskje bombe!!!”

Jeg satt “Belle” på pause, klikket meg vantro inn på nettavisene, men der sto det jo ingenting? Så jeg bare:

“Wtf? :p Er det en syk metafor for sex?”

Skråsikker på at hun bare hadde fått seg noe med den fyren, og ville fortelle meg det på en sykt sær måte. (Eksplosjon som i… ja.) Lettere påvirket av serien jeg hadde sverget til noen få sekunder tidligere, sikkert. Men så oppdaterte mediene seg. Plutselig. Og jævlig raskt. Jeg slo på TVen, NRK1, ni-leste på nettavisene, prøvde desperat å suge til meg alt av den surrealistiske informasjonstsunamien som skyllet over oss. Bombe! I Oslo? Nehei? Jeg sendte meldinger i hytt og pine for å forsikre meg om at mine nære og kjære i hovedstaden hadde det bra. En etter en fjernet de bekymringene mine med små ord om at de var trygge. Mamma ringte meg, “Du er ikke på møter i Oslo i dag vel?” Heldigvis ikke. Jeg var på trygge Rygge. Men hva da, lille, vakre landet vårt?!

Så tok facebook meg med til den neste tragedien. “Skyting på Utøya! IKKE RING!!!” “Hva faen skjer a?” Hysteriske statuser på rekke og rad, som tatt ut av en helt annen virkelighet enn den mitt lille land er vant med. Det var ikke mange ukene siden vi hadde øvd på terrorberedskap på leir. Jeg mener EN ØVELSE. 22. juli 2011 spraket det i høytaleranlegget igjen. 

“Det iverksettes nå terrorberedskap B, jeg gjentar; det iverksettes nå terrorberedskap B.”

Det gikk kaldt nedover ryggen min. Han sa ikke øvelse. For denne gangen var det ikke øvelse. Jeg skrudde av TV’en umiddelbart i det jeg hørte høytaleren skrudde seg på, jeg åpnet vinduet for å høre bedre. Slapp stemmen inn i leiligheten, slapp alvoret inn i sinn, ble helt kvalm. Jeg ringte en av de andre soldatene og forsikret meg om at jeg ikke hadde hørt feil.

“Han sa.. terrorberedskap B, sant?”
“Jah..!”

Herregud.

Plutselig var leiligheten min i terrorberedskap, og hele leiren utenfor gjenspeilet en fortvilt stemning med en ekkel stillhet. Jeg hørte Bell-helikopterne lette fra hagen min, klarte ikke gjøre noe som helst, jeg ville bare ikke være alene mer. Maktesløsheten kvalte meg. Jeg kastet blikk på uniformen som hang på skapet, lurte på om det kanskje var nå vi skulle…. Og så pakket jeg tingene mine i en vill fart ned i en bag og gikk. Jeg bare gikk. Sortkledd i duskregnet, alene langs jordene, blikket i retning hovedstaden. Tanker i alle retninger. Jeg gikk og gikk, helt til jeg ikke var alene lenger, og der ble vi sittende sammen og se på NRK hele helgen. Våknet til dødstall, sovnet til pressekonferanser, hadde lyst til å gråte, men klarte ingenting. Jeg forstod det ikke. Jeg skjønner det fortsatt ikke. Hvordan kunne han?

Denne helgen er det ett helt år siden, men følelsene, tankene og stemningen som rystet meg til beinet i fjor står like sterkt som om det var i går det skjedde. “Det skjedde.” To så fjerne ord og surrealistiske tanker for vår lille diamant i nord.

Men en dag må livet gå videre og hverdagen komme tilbake. Og den blir bedre enn før. Den blir det. Vi mistet ingen forgjeves, se hvilket samhold og hvor mye kjærlighet de fikk frem da de falt i troen på et bedre samfunn. Se hvordan hele Norgevårt reiste seg fra asken av en bombe og ble en nasjon hele verden beundrer. På grunn av dem. Måtte de hvile i fred.

Nå skal vi ikke la monsteret ødelegge fremtiden vår også, selvom han allerede har klart å ta livet av mange av dem som skulle bli med oss inn i den. Han har gjort sitt. Nå skal vi leve, mer enn noen gang, og sørge for at ingenting av det han ville oppnå blir oppnådd. Demokratiet, multikulturen og samholdet skal bestå. Vi skal ta stafettpinnene de så urettferdig måtte kaste fra seg 22. juli, og løpe videre. Uten han.

Hentet fra innlegget jeg skrev om livet etter terroren i fjor. Mine tanker går fremdeles til de etterlatte, som har mistet sine kjæreste og til de overlevende som må bære dette med seg i all fremtid. Dere bærer ikke alene, dere vet det, sant? Håper dere får den trøsten dere trenger, den omtanken dere fortjener og at minnesermonien gir dere rom for å minnes de falne små med tårevåte smil. De døde ikke forgjeves. Husk kjærligheten!

Hva gjorde dere da landesorgen skyllet over Norgevårt?

July 19th, 2012

our time is running out

19. juli, dere. I dag er det nøyaktig to følelsesladde måneder til jeg reiser fra alt og alle. Litt som i boken/filmen “Spis. Elsk. Lev.”, blir jeg fortalt, hun som reiser ut i verden på egenhånd for å finne meningen, balansen og kjærligheten i livet. Jeg vet ikke helt hva det er jeg prøver å finne, men denne uken har iallfall hver eneste lille sommerfugl funnet meg.

Den første sommerfuglen spredte vingene sine da jeg fikk visum til India her om dagen. Der var det, som en diamant blant alle de blanke sidene i det nakne, røde passet mitt! Det var som en liten klyp i armen paperbit i passet, som du gir deg selv når du ikke helt vet om du drømmer eller ikke, men så klyper det og du skjønner at det er ekte. I dette tilfellet: papirbiten i passet mitt var definitivt ekte. Herregud, jeg skal til INDIA! 

Den andre sommerfuglen lettet da jeg printet ut reisedokumenter for Kina, India og Sør-Afrika, og skriveren til slutt stod der som en uerstattelig skattekiste. Så mye glede alle disse bokstavene satt i system kan gi en stakkars jente!

Men den tredje sommerfuglens vingespenn frøs uventet til is. Jeg stod og skulle søke visum til Surinam og Kina, og datoen slo meg plutselig helt ut av det.
“…2012.”
Hjertet tok salto, tiden stoppet, altså jeg SKVATT!
“Men faen, det er jo i åå….r.”
Jeg har gått rundt med et sløret blikk på fremtiden, dyttet verdensreisen distré foran meg i snart ett år, og har ikke innsett at tiden snart har rent ut for det velkjente livet i uniform her hjemme. Timeglasset går tomt for sand, det er to små måneder i dag til jeg faktisk er på vei mot en sand jeg aldri før har kjent under føttene. Åtte uker, Marie! Det er jo ingenting! Sommerfuglen ble til en hyene i meg et lite sekund, jeg freaket ut, ble kald på føttene, før isen smeltet og sommerfuglen fløy videre.

Jeg kommer nok aldri til å bli klar for det, og jeg kommer til å skvette hver eneste gang jeg ser på kalenderen i to måneder fra og med nå, men tiden er inne.  Jeg reiser snart ut på tidenes eventyr, og den eneste isen jeg skal forholde meg til er isen i “life is beautiful”.

I’m scared to death, and I’m so happy I could die. Aaah! In a couple of months, the 19th September, I’m finally gonna see the world. All by myself, as a backpacker-blondie! I received my visa for India the other day, it gave me so many butterflies in my stomach, you can’t imagine. Today I was printing my travelling-documents, and the butterflies? Went totally crazy! My feet are cold as ice sometimes, when I’m thinking about my journey, but in the same time – I can’t even wait for it to begin! So the only ice I should be dealing with these exciting days, is the ice in “life ice beautiful”. Haha, just kidding. That wordplay doesn’t work in english… 

July 17th, 2012

my 686

Hun er nydelig…..

July 16th, 2012

D6 – dagens outfit

Day 1 – Et av de nydeligste bildene av deg Day 2 – Dine tre yndlingssanger akkurat nå Day 3 – Parfymene dine Day 4 – Noe du gruer deg til Day 5 – Noe du savner

Day 6 – Antrekket ditt i dag


Jakke – depoet, tskorte – depoet, bukse – depoet, “”"muskler”"” – Forsvaret

Kommer:
Day 7 – Det du kjøpte deg sist
_Day 8 – Hva har du i sminkepungen?_Day 9 – Mobilen din_Day 10 – Din verste uvane_Day 11 – Rommet ditt_Day 12 – Sminken du bruker_Day 13 – Et bilde fra i dag_Day 14 – Noe du gleder deg til, og hvorfor_Day 15 – Ti ting du ønsker deg_Day 16 – Et bilde av deg når du var liten_Day 17 – En artist du liker (jente)_Day 18 – En artist du liker (gutt)_Day 19 – Et bilde av håndskriften din_Day 20 – Smykkene dine_Day 21 – Et sted du vil til akkurat nå_Day 22 – Din favorittscene i en film_Day 23 – Et bilde av deg selv i dag_Day 24 – Lommeboken din_Day 25 – Et bilde av deg selv for 3 år siden._Day 26 – Ti ting om deg selv_Day 27 – En sang du virkelig er lei_Day 28 – Noe du ikke forlater huset uten_Day 29 – Din favorittblogg_Day 30 – En matrett du elsker_Day 31 – Dine favoritt sko, kjoler og jakker_Day 32 – En ferie du vil på igjen_Day 33 – En sang som får deg til å gråte_Day 34 – Noe du er redd for_Day 35 – Hvordan ordner du håret ditt?_Day 36 – Favoritt outfiten din_Day 37 – Hva har du som bakgrunnsbilde på dataen din?_Day 38 – En ting du aldri kommer til å gjøre_Day 39 – Alle premiene du har vunnet_Day 40 – Favoritt serie(r)

July 14th, 2012

goodbyeparty


Kjole – Gina Tricot, veske – vettafaen, smykke – husker ikke (JEG ER INGEN MOTEBLOGGER, OKEY?), sykkel – Brelett (for real)


Sko – Nelly. Tror de heter boyfriend elns. Mine har jeg bare brukt én gang før (på blogawardsen), men de har allerede mistet pigger og diamanter. Så… Kvaliteten, dere. Vet ikke helt. 

Drar på nye eventyr, vi, vinkartongen min og jeg! (Neida, mamma, skal ikke sykle i høyhælte sko.) I kveld er det avskjedsfest for fetteren min og kjæresten hans, som flytter til USA for å studere ett år. Hvis vi får det til skal vi møtes i Los Angeles i januar, når jeg er på verdensreise! Det hadde vært så kult! Ha en strålende lørdagskveld, superpeople, måtte dere glitre så de rundt dere blir snøblinde <3 

Annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.