Jeg hadde lyst til å grine da to F-16 jagerfly og ett Hercules fløy over oss i formasjon på søndag. De tok pusten fra meg, og tankene mine hev seg etter tragedien i Kebnekaise som så mange ganger før, vårt store tap der hvor himmelen ble slått sammen med helvete av ett sekund og store, hvite fjell. Hele settingen på søndag ble så…. “Vi sørger med dere, Hercules, og vi er her for dere”, klem fra de ellers så beinharde jagerflyene. Samholdet som utspilte seg på himmelen der oppe traff meg midt i luftforsvarshjertet!

(…skriver jenta fra innsiden av Sjøforsvarets fregatt, omringet av sjømenn og blått hav. Aldri følt meg mer utro, vet dere. Da et DA-20-fly og et Hercules streifet over oss tidligere i dag, følte jeg nesten at det var kjærestene mine som tok meg på fersken i armene til en annen. Null tull.)

Resten av flydagen på Kjeller var bra, likte at de hadde spritet opp showet til jagerflyet mitt med enda mer pyroteknikk! Like etter landingen, mens Eskil og baby gled over rullebanen, smalt det røyk opp bak dem – i rødt hvitt og blått! Det var nydelig, jeg var så stolt. Herregud, jeg satt jo nettopp og grein, alle disse følelsene uniformen får frem i meg… Skulle tro de var sydd inn i stoffet, sammen med tråder av styrke som gjør at vi klarer å bære hele dette følelsesspekteret, med hjertet og hodet på rett plass. Bra konsept. Leve uniformen!

Jo, Kjeller. Og så fikk jeg prøve  F-35 simulator! Norges nye kampfly. Lockheed Martin hadde kommet helt fra USA for å stille ut på Kjeller, og jeg var en av de heldige som fikk prøve. Det var så kult! Og litt realitycheck, for plutselig hadde jeg skutt ned to fiendtlige fly, og da er det snakk om krig. Jeg så flyene styrte på skjermen i cockpit, alt på grunn av knappen jeg nettopp hadde trykket på. Det ble så virkelighetsnært, og det føltes litt moralsk motstridende å sitte å ha det kult mens jeg prøvde ut en krigsmaskin, jeg skal innrømme det. Det er iallfall spennende å ha prøvd “å fly” det beistet! Landingen var mye enklere der enn i F-16 simulatoren.

Nå skal jeg simulere for dere at jeg går og lander meg selv i sengen, god natt! (Det som egentlig kommer til å skje er at jeg klapper sammen sølveplet, smyger meg ut i gangen og blir gående fortvilt, trøtt og forbanna rundt i gangene på jakt etter lugaren min i hele natt. Neida!)

(…joda. Jeg er håpløs.)

Heyy fastlandsapor!

Jeg skriver til dere fra en av Sjøforsvarets fregatter nå, hvor kult er ikke det? Dere aner ikke hvor mange milliarder skritt jeg har gått matt rundt her i dag, jeg føler ikke jeg GJØR annet enn å gå meg vill! Skal fortelle dere mye mer om livet til sjøs senere, må bare gjøre meg ferdig med flyshowmaratonet først:

Etter en sosial kveld i Horten på fredag, hastet vi altså videre til Gardermoen tidlig lørdagsmorgen for å komme oss opp til Ørland og det neste flyshowet i jubileumsrekken; NATO Tiger Airshow med allianse som tema. På Gardermoen hang vi oss på Ole Edvard Antonsen og vennene hans, inn og opp i flyet deres med nesen mot barteregionen.

Didrik Solli Tangen, meg og Ole Edvard Antonsen. Jeg må gjenta den bildeteksten her flere ganger for meg selv, for det er så fjernt at de liksom på et vis har hoppet ut fra blader og TV-skjermer, og fysisk stått ved siden av meg. Det er egentlig helt sykt hvordan disse vanlige, gode menneskene har blitt medieskapt om til uoppnåelige guder, for de oppførte seg og var akkurat som deg og meg. Bare at de hadde et par ekstra sjeldne skills i musikk. Og noen flere penger. Fantastiske, men fortsatt dødelige, kan vi være enige om det?

Tiger’n. Tigerkulturen i jagerflymiljøet skremmer meg litt, jeg får liksom ikke helt bestemt meg om den er litt morsom, eller om den bare er blodharry.

Orion

Leotjej!

F-16

Og så Rygget jeg rett i seng, og gjorde meg klar for søndag og flyshowet på Kjeller. For en turné! Blabla. Nå må jeg legge blod, svette og tårer i å finne veien til messa, hvis jeg er heldig rekker jeg middagen. GUD, jeg er så lei av å gå meg vill her inne……

Pictures from NATO Tiger Airshow last Saturday. 

…kan jeg fortelle dere om resten av fredagen. Etter flyshowet skulle det være en mottagelse på fregatten “KNM Roald Amundsen”, som hadde lagt til kai i Horten for å markere 100-årsdagen med oss.

Så da gikk vi dit, da.

Gjett hvilken hatt som er min, a. Den er litt spinkel dekorert i forhold til alle de andre, kan du si. Sånn er det å bære kvist.

Sjøforsvaret er kjent for sin himmelske mat (ironisk nok er den himmelsk, enda de holder til i havet), og fredagen var intet unntak. Vi fikk servert nydelig koldtbord på små fargerike plastikksverd, med kjempegod drikke til.

Ombord på fregatten møtte jeg heldigvis Ingen! Herregud, så mange ordspill som samlet seg bak øynene mine da jeg oppdaget navneskiltet hans. Jeg er glad jeg aldri begynte, da kunne jeg stått der og liret av meg ordspill etter ordspill hele natten.

Noen av guttene jeg skal seile med denne uken, de virket dødsålreite! Ingen står til høyre. Hahaha!

Petter (?), meg og Ingen. Ingen ombord på fregatten. Ingen står ved siden av meg. “Hvem snakker du med?” “Ingen.” Herreguuuud, denne uken blir episk!

Vi snakkes fra havet!

Fredag 1. juni feiret vi altså at det var 100 år siden premierløytnant Hans Fleischer Dons tok av med flyet Start fra Borre i Horten. Det var norske marineoffiserer som ville komme seg i luften våren 1912, etter en trussel fra svenskene om at de skulle bombe marinestasjonen vår med appelsiner. Nordmennene ville komme de i forkjøpet, og kom seg forholdsvis raskt i luften. (Velkommen til historietimen, sa læreren.) Det ble starten for norsk militær luftmakt, og uten kjæreste Dons hadde jeg verken hatt mitt egetdesignet jubileumsjagerfly, eller båret krans på brystet i skrivende stund. Vet at historien har en LITT større betydning for Norge enn min lille militærkarriere, kan du si, prøver bare å få frem gleden over at jeg får være en del av alt det her. Forsvaret, landet vårt, alt-jævla-sammen! Jeg er så stolt at det tar seg nesten ikke ut engang.

Og her er 50% av grunnen til at jeg ER en del av det hele, heheh. Verdens beste pappa og meg! Han lo av hvor important avkommet hans plutselig så ut, haha.

Sjøforsvaret åpnet Marinemuseets nyeste utstilling, med musikk fra Luftforsvarets musikkorps.

Mormor og bestefar under flyshowet. Den kjærligheten de har funnet skal jeg finne en dag også. Happily ever after, sier forholdet deres.

Fly me to the MOON, hehe.

Beate in action! Søta sjæl. Presse- og informasjonsassistent i Luftforsvaret.

Fly me to the MOON 2. Hehe. Og jagerflyet mitt med Eskil supermann bak spakene, kommer til å savne de når 2012 er over og flyet går tilbake til å være… grått.

Bleriox, det sykeste papirflyet som skulle bombe oss med appelsiner for 100 år siden. Det gjorde det hundre år etter, på fredagen, for showets skyld!

Fregatten jeg flytter inn på i morgen!

:)

Seaking under luftmaktdemonstrasjonen. Ikke lenge etter (liksom)redningsaksjonen kom F-16 og “bombet” Oslofjorden, for å vise de sivile hvordan Luftforsvaret fungerer i en operativ verden. Tror de syns det var spennende!

Resten av fredagen får dere i morgen, nå må jeg sove før jeg hiver meg selv ombord på fregatten i morgen tidlig. God natt!