Jeg lot penuniformen ligge igjen på Rygge på trass, fordi jeg har jobbet så mye i det siste og ville ha 100% militærfri, men… Nå angrer jeg sånn! Sivilt gir meg varige mén, og ingenting gjør meg mer stolt enn å bære uniform. Dumma. Skal nok klare å kose oss allikevel, for ute har solen sneket seg inn på himmelen og nå er vi på vei til Hællæwood for å se på toget! Pappaen min, mamma og jeg. Gylne tider.

Håper dere får en fantastisk og fredfull 17. mai, leserne mine! Vårt lille land; GRATULERER MED DAGEN!