God kveld!

Superpappa har bursdag i dag, HURRA FOR VERDENS BESTE! Love you!

Det fikk jeg ikke sagt i går: Tusen takk for alle fine ord om jubileumsflyet! Hun har høstet mye ros i gangene på jobben også, skjønn som hun er. Oppdragene mine raser videre, så i dag har jeg designet til den store gullmedaljen! Jeg hadde et oppdrag før dette flyet tok helt av (hehe, wordplay) også, jeg skulle fikse flightsuits og marsj-støvler til Ole Edvard Antonsen og crewet hans – til de skulle spille på Norsk Militær Tattoo i spektrum. Var noen av dere på det? Det var så stilig! Jeg var så heldig å få billetter til generalprøven, og det må virkelig jeg si… Høydepunktet var da Antonsen og de spilte, sammen med Luftforsvarets musikkorps. Sangen “Vidda” rører ved så mange følelser i meg at hårene reiste seg da jeg stod der og prøvde å fange melodien deres på film. Det er den sangen som ble spilt under minneseremonien til de som falt i Kebnekaise, og det er den sangen som ble lagt til den første filmen jeg så av flyet “mitt” tatt fra luften. Det spennet. Så hjerteskjærende, og så vakkert. Det er denne ubeskrivelige kontrasten i uniformen jeg prøver å fortelle dere om, men som jeg aldri får helt til. Kanskje sangen får det til.

Ps. Jeg må lære meg å filme……