Husker du at faren din kom gående inn inngangsdøra etter en hektisk dag på jobb?
Husker du at han kjørte deg på fest?
Husker du at han tok med broren din på fotballkamp?
Husker du at han klippet gresset sist sommer?
Husker du at han hentet avisa i dag tidlig?
Husker du at han skiftet til sommerdekk på bilen?
Husker du at han løftet kaffekoppen, tok seg en slurk, og satt den ned igjen?
Husker du at han bladde i avisen han nettopp var ute og hentet?
Husker du at han gikk barbeint og følte varmen fra badeflisene under føttene i str 46?
Husker du at han løftet gaffelen for å ta til seg en ny potet ved middagsbordet?
Husker du at han trykket på fjernkontrollen til TV’en, og satt seg ned i lenestolen?
Husker du at han la armene rundt deg og ga deg en klem?

Husker du sist han reiste seg opp?

Det gjør ikke jeg.

Sett pris på alle de små tingene menneskene rundt dere gjør, alt det dere aldri tenker over. Små “selvfølger” i hverdagene deres, kan være store lengsler i andres. Og før du vet ord av det lengter du selv.