May 31st, 2012

hjertesukk fra en arbeidsnarkoman

Finstasen er pakket ned, hodet er innstilt på å reise rundt som en rotløs, uniformert tornado denne helgen måneden og hjertet står plutselig på vidt gap. Vær så snill, ikke gjør det akkurat nå….. Jeg ser meg selv løpe fortvilt frem og tilbake foran gapet, som for å beskytte det og hindre at noe slipper inn og gjør ting vanskelig. Jeg har jo holdt det gående så bra, så lenge! Jeg kan ikke miste fokus . Men mens jeg står i den ene enden og kjemper hardt mot noe annet som vil inn, lurer det seg inn litt bak ryggen min. Herregud, ikke nå, jeg må jo på jobb!  De klorer meg bak ribbeina, litt sterkere enn før. Familien min, jeg savner dere. Vennene mine, jeg trenger dere. Jeg kjenner det nå, når hjertet står på vidt gap. Jeg valgte det bort, alt sammen. Kinoen som aldri ble noe av, festene jeg takket nei til, kveldene som aldri skjedde og frokostbordet som bare ble dekket for to. I sårbare øyeblikk som nå stikker det bak ribbeina, for jeg vet det blir lenge til neste gang.

Vent på meg i enden av juni, da skal vi klemme igjen. I love you!

May 29th, 2012

de skulle bombe oss med appelsiner


(Her skulle det ha vært et sykt sjarmerende bilde av meg selv fra skogsturen i pinsen, men jeg orker ikke gå ut og hente det andre kameraet..)

Hei kommentarfeltjægere! Jeg er på nett igjen! Håper dere har hatt en strålende langhelg, det har iallfall jeg – solbrent, mett og blid! Jeg lot tastaturet bli igjen hjemme og dro heller på skogstur, for dere skjønner at nå har jeg ikke fri før i juli igjen. Jeg skal på turné i mitt lille land sammen med jagerflyet mitt, luftmakten og hundreårsfolket! Bedre blir det ikke! Til helgen skal jeg være tre vidt forskjellige steder på en gang, gleder meg til å se hvordan det skal gå. Horten 1. juni, Ørland 2. juni og tilbake til Kjeller 3. juni. Sliten jente 4. juni… Derfra går det slag i slag med flyshow resten av måneden; Sola 9. – 10. juni og Bodø 16. – 17. juni, før avslutningen på vakre Andøya 23. juni. Jeg tar med meg dere så godt jeg kan! Hadde vært kult om noen av dere også fysisk skal på noen av showene, da må dere komme bort og si SJØBUSE! Lover å le!

Ellers er livet som uniformert duracellkanin fortsatt herlig! Ingen flere egendesignet jagerfly siden sist, men jeg tryller frem mye annet kult. I morgen, for eksempel, har markedsføreren i meg plantet appelsinhistorien til luftmakten vår i hundrevis av kasser med jobbfrukt. Ingenting er mer motiverende enn å se sine egne idébabyer bli satt ut i live. Eller å gjøre så en allerede eksisterende idé skjer. Det er det neste jeg skal prøve å få til, med helikopter, artister og ssul*. Åh, jeg elsker gode idéer, måtte de dale til evig tid.

Hva har dere brukt pinsen på?

*sånn som ungdom liker

May 28th, 2012

daddys little girl

 

May 25th, 2012

sail away with me, honey

Sommerfesten i går var magisk! Maten, padlebrettene (noe så fett), menneskene, vannet, været. Perfekt! Jeg fikk også mitt eget skjold til å henge på veggen, som takk for innsatsen jeg gjorde da jeg var i avdelingen deres – Luftforsvarets Utdanningsinspektorat. Navnet mitt var gravert inn, klemz stolt_som_1_hane_90. Det skjoldet har jeg siklet på helt siden jeg kom til Rygge for nøyaktig to år siden, og nå har jeg faktisk mitt eget! To år med eventyr smeltet sammen til et sølvskjold. Evig fornøyd. Viser dere senere. For opptatt med å ha det fint offline.

May 25th, 2012

dykk i arkivet, bokstavelig talt

I dag er det allerede ett år siden jeg ble med Sjøforsvaret ned i en levende gruppeklem, langt, langt under havoverflaten.

Ett år siden jeg paranoid kastet fra meg nøkkelringen fra vesken min på bryggen i Bergen, fordi det var en hest på den og hest ombord på ubåt bringer ulykke. Det er fordi hester trakk likvognene i gamle dager, og du vil ikke ha med ting som forbindes med døden ombord i en ubåt, fortalte de meg. Jeg ble introdusert og sjarmert av den overtroiske kulturen mens jeg var der tre dager under vann.

Det er ett år siden jeg fikk min andre gulrot, som belønning for at jeg hadde doblet lesertallet mitt for andre gang. Den første gulroten var en tur i jetjagerfly, for dere som har hengt på siden den gang. Hva som var størst av jagerflytur og ubåttokt kan jeg ikke si. Begge deler er bare for utrolig, jeg har vanskelig for å tro på bildene mine når jeg ser hva jeg faktisk har vært med på. Det var vel like stort, på hver sine måter, i hver sin gren. Og alt takket være DERE (og gulrotsjefen). Jeg føler jeg skylder dere et helt liv!

Det er ett år siden jeg lærte at den beste maten i hele Forsvaret blir servert på havets bunn. Herregud, for noen måltider det var der nede. Og for en magisk stemning. Vi fikk gå i CROCKS til uniformen!

Ett år siden jeg beskrev for dere hvor trangt og hyggelig det var ombord på Utstein, hvordan vi levde i en gruppeklem der nede men allikevel hadde rom nok til å være alene.

Ett år siden kommentarfeltet mitt havnet på dypet, og ordet “hest” ble paranoid klusset vekk av besetningen før det ble hengt opp. Sånn sett har jo noen av dere også vært indirekte ombord på en ubåt! Iallfall skriftlig. Smil.

Det er ett år siden jeg sov i den minste sengen jeg har sovet i noen gang, føltes som å ligge i en bokhylle. Det var en annen som prøvde å sove også, uheldigvis akkurat da jeg fikk prøve å styre hele ubåten, og dro litt for hardt i spaken så det tippet helt og sovende mannskap ble slengt ut av bikkene sine. Aaahh, hysterisk! Jeg fikk helt angst, og som besetningen lo….

Ett år siden jeg hadde en av de største opplevelsene så langt i mitt liv, da jeg fikk være med ubåtvåpenet ned på en tredagers tokt under overflaten. Da jeg tilfeldigvis møtte et par av mannskapet under en messemiddag for noen få uker siden, fortalte de at kravene for å bli med ned har blitt strengere nå. Det forsterker den følelsen jeg har av å være dritheldig. Van(n)vittig dritheldig.

Silhuetten til venstre er meg, bildet ble tatt mens vi seilet pent inn til havn igjen. Etter tre dager i en UBÅT! Jeg kommer ikke over det…. Been there, done that, det minnet skal jeg flette inn i rullatoren min på gamlehjemmet så jeg har noe fint å fylle hodet og dagene mine med.

Hva gjorde dere for akkurat ett år siden?

May 24th, 2012

If I were a boat


foto_priv (c) (Eks)Mannekjøtt, jeg og den kjekke matros (Lasse) på VANN-skelig eventyr. Hehe.

For en nydelig kveld det var i går! Jeg klamrer meg til hvert sekund av denne uken, for kjenner jeg landet mitt rett er dette det eneste vi får se av sommer i år. STORY OF OUR LIVES! Håper dere nyter dagene som kommer og går dere også, for vi får de aldri tilbake. Det er en livsmotivasjon i seg selv.

Når dere leser dette er jeg på sommeravslutning i diamantværet med den gamle avdelingen min, Luftforsvarets Utdanningsinspektorat, der jeg var lærling. Savner dem, så det blir kos! Nyt livet! Hejhej.

May 23rd, 2012

#15 my girl

Kjøttkverna er et konsept hvor dere kan skrive ut all frustrasjon, sinne og sorg over røde roser og hjerteknusere. Det er sykt deilig å sette ord på ting og få det ut av systemet, bare… Gjør det, gjør det, gjennomfør det: blogg@supermarie.net. Vær gjerne anonym, hvis det er bedre. Husk at du ikke er alene, og hvis ting er VIRKELIG ille kan jeg sikkert være kjæresten din jeg. Hjerte.

Jeg er så lei. Jeg er så lei av å ikke kunne være meg, være den jeg er. Jeg er jo det, men en stor del
av meg gjemmer jeg inni meg for mine nærmeste. Jeg vil rope det ut, vise det, dele det, men jeg
tør ikke. Men jeg vil jo så gjerne.
Det er så mange fordommer. Jeg har aldri vært en av dem som ikke tør si ifra. Jeg har aldri vært en av
dem som gnager på meningene sine uten å dele dem. Jeg er stolt av den jeg er. Jeg vil ikke være noen
andre enn meg, men noen ganger er det vanskelig å leve opp hva folk forventer av meg.
“Har du ikke en kjæreste, da? Joo, det må jo være en gutt du liker eller noe, hva?”

Jeg er så lei av det. Jeg vil bare fortelle dem det og se ansiktene deres. Men jeg tror ikke konsvekvensene
vil være verdt det. Men jeg skal. En dag skal jeg fortelle alle det. En dag når jeg er litt modigere og
kanskje litt eldre. En dag når jeg ikke får høre at det bare er en fase. En dag skal jeg fortelle dem om
kjæresten min, Julie.

Skrevet av Jente 17 år.

May 22nd, 2012

early summernights

Årets første bad! Kveldsbad! AWESOME! Har dere badet enda, hjertejegere?

May 22nd, 2012

blue baby

Jeg har fått ny hatt! Er hun ikke nydelig? Gleder meg til å sprade rundt i den resten av tiden i Kongens outfit. Love.

I got myself a new hat! Isn’t she beautiful? She belongs to my finest Air Force uniform. Can’t wait to wear her the rest of my military time! 

May 22nd, 2012

til en selvskader

Merker på en arm,
som kart over et liv
du selv har valgt å leve
i svarthvitt – negativ

Skalpell, barberblad, kniv
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte
som en lydløs straff for alt

Dine pinsler er private
det synes du å mene
men jeg vil så gjerne hjelpe
så du slipper gå alene

Presset fra en selv
er den tyngste bør å bære
håp og tusen drømmer drømt
om alt du ønsket være

Men hør meg, kjære søster
på det jeg har å si
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli

Det er knivens skarphet
som gjør dronningen til narr
for du har all verdens styrke
men du bruker den på arr.

Skrevet av Guro