April 24th, 2012

lagførerens ord


Dreamteam, lag 4:

God kveld, sivile skjønnheter!

I dag har jeg vært litt i koma, etter kveldseventyret i går. Så himla trøtt! Dagene bare flyr av gårde herfra til månen, og jeg gruer meg allerede til kurset er over. Når jeg er vant til å ha seks operative smilprodusenter rundt meg 24 timer i døgnet, blir det tidenes landesorg når jeg nå snart sitter alene under barten på veggen igjen…. Det er det verste jeg vet med militæret. Alle du blir kjent med gjennom tjenesten, som bare forsvinner ut av livet ditt igjen før du rekker å si “sjøbuse“. Kan vi ikke heller bare samle alle sammen i en gruppeklem, og bli der? Nei, vel. Den tid, den sorg. La oss snakke om i dag i stedet:

I dag har vi hatt trening i maktanvendelse, patruljetjeneste og et par andre leksjoner. Jeg fikk æren av å være lagfører, og følte meg drittkul når jeg sto fremst under oppstilling for rittmesteren, fikk sitte foran i MB*’en og fikk bestemme dagens outfit for hele laget. (Type felt- eller arbeidsuniform) Jeg styrte til og med når vi fikk MAT! Den makta! Nå har jeg akkurat gjort ferdig forberedelsene til instruksjonen jeg skal holde for de andre i morgen tidlig, den om adgangskontrollpost. Jeg hadde ikke peiling på hva det i det hele tatt dreide seg om tidligere i dag, men nå har jeg både lest meg opp, tegnet, klippet en kniv og forberedt noen spenstige caser, så jeg føler meg faktisk klar som et egg! Tenk på meg og adgangskontrollposten min i morgen kl 09:00, det er min siste leksjon før eksamen….

Nå er det sovetid, må hente de Z’ene jeg ikke rakk å hente i går. Sov godt! 

(Jeg trenger ikke lenger å lese kommentarene deres selv, forresten. Guttene har begynt med høytlesning av alt dere skriver. Og de var skuffet over at det ikke kom mer enn 8 kommentater på forrige innlegg….. Just saying.)

*Mercedes Benz, god, gammel militærbil

April 24th, 2012

nattmarsj

“DA E DEN STORE KVELDEN KOMMEN! DOKKER SKA UT, OG HVIS VI E HELDIGE E VI TEBAKE HER TE LEKSJONAN STARTER I MORRA KLOKKA NI.”, brølte han klokken fem på ettermiddagen. “NOEN AV OPPGAVAN E LATTERLIG ENKLE, MENS ANDRE STEDER KOMMER DOKKER TE Å ØNSKE AT DOKK ALDRI BLE FØDD.” Hehe, flere lo, alle gliste, fordi vi tenkte at han overdrev. “OG DET E INGENTING Å LE AV…..” 

Den brølende rittmesteren vi alltid har foran oss på oppstilling her, er som tatt ut av en militær film fra helvete. Det eneste som lager sprekker i den disiplinære masken hans er det skøyeraktige glimtet han har i øynene, når han prøver å være grusom men egentlig bare er kul. Når han stod der og brølte etter middagen i dag, og egentlig hadde en intensjon om å skremme oss, hadde jeg mest lyst til å løpe frem og gi han en bamseklem. Ikke fordi han ikke var skremmende, for det er han litt, men fordi hele situasjonen gjorde meg så glad. Jeg er så FORNØYD! Når jeg står der i en tropp, fullt utrustet med stridsvest, våpen, kledd i uniform – klar for å ta i mot nye ordre og nye utfordringer. Denne kvelden ante vi virkelig ikke hva som skulle skje, vi visste bare at vi stod i fare for å ha tjeneste til langt utover natten. Og at det vi skulle gjennom “KREVER MENTAL STYRKE!!”. Natten ble ikke så lang, som dere skjønner, vi kom i mål 4,5 timer etter brølet – dødsfornøyde med egen innsats, og fortsatt med humøret på topp. Der oppe har det forsåvidt holdt seg siden dag én. Åh, laget mitt? Rox my sox.

Jeg kunne ønske jeg følte for å legge ut om alt det vi gjorde under marsjen i dag for dere, for det var SÅ FETT, men da ødelegger jeg overraskelsesmomentet for dere som kanskje skal ta GLK*-kurset en annen gang. Det er noe av det morsomste med militæret, skjønner dere, når vi er på kurs, rekruttskolen, etc. Det å aldri få vite hva vi går til, det å måtte ta utfordringene der og da – uten sjansen til å forberede oss på noe som helst. Jeg får aldri nok av det livet her! Marsjen i kveld var dødsgøy, jeg er supersliten og strålende happy. Det har vært en sånn perfekt, militær dag igjen, akkurat som i gamle dager. Når jeg våkner i morgen er det min tur til å være lagfører – så ønske meg lykke til igjen! Jeg skal sette opp laget mitt så de er klare til rittmesteren kommer og brøler på oppstilling, og føre de til rett sted til rett tid. Kanskje jeg skal beordre laget mitt til å blogge også, bare for å ta igjen for at de gir meg brannsår i ørene av det evigvarende bloggmaset…. (Neida, gutta.)

(Joda)


<3 Ille kost! 

*Grunnleggende Lederskapskurs