Archives for the Date April 22nd, 2012

gunnerside

Se der, dere, nå har laget mitt vært så operative i å bryte ned bloggkompleksene mine at jeg faktisk tok bilde av meg selv med selvutløser MENS samboerne mine var i rommet! Et ord: Selvutvikling. Et annet ord: Kleint.

I dag startet den praktiske delen av kurset. Vi har repetert våpenregler og vært instruktører for hverandre i sanitet, KTS* og våpenlære. Jeg instruerte i HLR**, og det gikk faktisk ganske bra, om jeg får si det selv! Og det får jeg jo, ref. ytringsfriheten. Jeg fant iallfall én av lederne i meg i dag, hvem som trer frem hvis jeg må lede noen i krig en gang vet jeg ikke, men jeg regner med at vedkommende er litt (mye) mer militær enn den lederen jeg viste meg å være i dag. Neste leksjon har jeg på onsdag, da kaster jeg meg ut i noe jeg absolutt ikke kan så det lukter spennende. Adgangskontrollpost? Utfordring!

Etter leksjonene i klasserommet var over, gikk vi ut i regnværet med AG3′ene våre og drillet på diverse ting før den store skytebanedagen i morgen. Jeg har savnet det her så innm….

“Har du blogga? Hva er det du skriver om i dag a?”

Faen til mas! Sånn holder de på kontinuelig gjennom hele dagen! Dette laget…. De er litt søte, da. Og han ene vil at jeg skal skrive at han er kjekk, så da gjør jeg det. Tar en for laget.

Jo; Jeg har savnet det her så innmari! Å trene på å være soldat, nei vent – INSTRUKTØR for soldater, og gjøre militære ting. Håndflaten min er gul og blå etter kampen mot adsam*** i stad, neglene mine er fulle av dritt og jeg elsker det! Etter kurset blir jeg forhåpentligvis sersjant, og blir èn av to presse- og informasjonsoffiserer i HV 03 – Gunnerside. GUNNERSIDE! Det lyder så bra.

Takk for at dere kommenterer så fint og mye for tiden, forresten, det får blogghjertet mitt til å slå! Nesten som HLR. 30 fine kommentarer gir like mye glede som 30 hjertekompresjoner gir et hjerte større sjanse for å overleve. Ilu!

Ps. I morgen har vi natt-tjeneste etter skytebanetjenesten, så jeg tror dere må klare dere uten meg. Har forhåndslaget noe til dere, så kos dere med det mens jeg loker rundt der ute i regnet et sted sammen med det uslåelige laget mitt. Hjerte Navel

*Klar Til Strid
**Hjerte- lungeredning
***Adskillelse og sammensetning av våpen 

SOLOAPEFE


Her bor jeg for tiden, sammen med to gøyale som allerede vet altfor mye om meg. (Ref. historien fra da jeg var 15, heh) Hvis noen av dere har militære planer og freaker ut fordi jeg bor på rom med bare gutter, så kan jeg freake dere inn igjen med å si at jeg FIKK tilbud om å bo på rent jenterom også – men jeg vil heller være sammen med laget mitt, for å ikke falle utenfor det samholdet som er i ferd med å bli. Vi er tilsammen tre jenter på hele kurset, i en gruppe på rundt 40.

Åja, så i dag hadde hele laget plutselig kollektiv blogglesning mens vi satt i grupperommet. De som kjenner meg vet at det er så eviglangt utenfor komfortsonen min, jeg kommer ikke på noe som gjør meg mer utilpass enn å være tilstede i et rom der noen åpenlyst leser bloggen min. Jeg hater det like mye som andre hater når noen skraper neglene sine mot en kritttavle. Bare nevner det. Og jeg som jobbet så hardt for å holde onlinelivet mitt skjult for Heistadmoen! Nå kan jeg like godt knyte speilrefleksen fast i håret og skrive “BLOGGER” i panna med kammomaling. Jeg gir opp….. Det er rett før jeg begynner å ta bilder av meg selv.

Anyways: Oppstilling 07:30 på en lørdagsmorgen, det føltes helt fantastisk å stå der i hvil-og-hvil og gå opp i rett igjen! Så operativ har jeg ikke vært siden jeg strenet over gressplenen på vei til kontoret i forrige uke. Etter kommandoene “GIV AKT! På stedet… hvil. Hvil.” hadde vi de to siste leksjonene med offiserer som lærere, før vi fikk utlevert hva slags leksjoner vi selv skal holde i løpet av uken. Jeg skal være instruktør i HLR (hjerte- lungeredning) i morgen, i AKP (adgangskontrollpost) senere i uken, og kanskje i feltlære – hvis vi rekker alt sammen før avsluttende eksamen. Vi fikk velge én leksjon vi føler oss litt trygge på, og én vi ikke har peiling på i det hele tatt. Helt ærlig? Jeg er drittnervøs. Jeg har aldri (og da mener jeg aldri) instruert noen i noe som helst i hele mitt liv, og nå skal jeg plutselig lese meg opp på både det å være en god instruktør, lære faget jeg skal instruere i OG holde selve instruksjonen! Nå som bloggen allikevel har kommet ut av skapet, kanskje jeg skal foreslå at jeg bare blogger hele leksjonen for dem? Neidajoda. Blir ikke vinkler av det.

Nå har jeg iallfall endelig klart å bryte ned de skyhøye forventningne jeg hadde til meg selv da jeg kom hit, og har begynt å forstå at jeg er her for å lære å bli en god leder – ikke for å automatisk være en god leder fra begynnelsen av. SLAPP AV, MARIE. Jeg fikser det her.

I kveld har vi vært på bamsemumspatrulje*, sittet og forberedt leksjonene våre og har akkurat funnet sengene våre igjen. Lange dager, men de går vanvittig fort! Tenk på meg i morgen, da, superfolk, når jeg for aller første gang skal finne frem lederen i meg…. God natt! 

*tur i butikken for å kjøpe godteri, smil