March 31st, 2012

bonsoir, les lecteurs

FRANKRIKE, dere. Jeg bare sier det. For et sjarmerende land!

Nå sitter jeg i en leilighet i utkanten av Paris, hos herligste Ida sammen med noen franske venner av henne, og drikker rødvin. Jeg er så takknemlig for at hun tok meg i mot og lar meg bo her, hun hadde til og med laget verdens kuleste velkomstgave til meg:


Love it!

Vi har akkurat kommet inn etter å ha gått rundt i Paris i hele dag. Jeg liker byen så langt! Menneskene her er så utrolig pene, spesielt jentene – de er så gjennomførte i stil, sminke, alt! Lover å fortelle dere mer om byen senere, nå må jeg være sosial med de andre… Bildedryss så lenge:

Snakkes senere, kos dere masse i helgen! Hjerte

March 31st, 2012

au revoir, la Norvège

On my beautiful way! Jeg er dritflink til å reise alene, ass, det tok meg ikke engang 20 minutter før jeg hadde lagt både bagasjen, innsjekking OG sikkerhetskontrollen bak meg. Nå skal jeg fly med soloppgangen! Snakkes i Frankrike, englefjes!

March 30th, 2012

i mammas vakre fotspor

God kveld, superfjes!

Jada, jeg er ikke langapatisk, ser dere. Blid og inspirert igjen i dag! Det skal ikke mer til enn litt søvn og litt solskinn, for det glade hjertet lever lengst, og jeg skal leve lenge. Nå har jeg hengt vekk uniformen for en stund, og har lagt meg godt til rette i leiligheten min hos støvet* i Fredrikstad, sammen med mammas gamle fotoalbum. Jeg har revet ut noen av bildene og lagt de pent ned i vesken min, for i morgen tidlig reiser jeg til der hun var da hun var på min alder! Jeg gleder meg sånn! Endelig kan jeg skrape et nytt land av gullkartet mitt, jo grønnere jo skjønnere. Reisen var egentlig ment til å være en øvelse på det å reise alene i et fremmed land, men så kom en søt blogger og tilbød meg soveplass – jeg kunne jo ikke akkurat takke nei….

Kan dere gjette hvor jeg skal? (minus deg jeg skal bo hos, du fåkke lov)

(Kartet er kjøpt hos Enklere Liv, forresten. Mange av dere som lurte på det!)

*mamma og pappa

March 29th, 2012

lesermail av typen som får meg til å grine

Jeg satt pent og pyntelig i sofaen med rak rygg og leste gjennom mailer på iPaden. Fingeren gled mens øynene danset nedover ordene, bydde opp hjertet mitt til å bli med på dansen, og etter siste punktum falt jeg bakover i sofaen med den beste følelsen i verden, og verdens største smil. Jeg vet jeg maser mye om at dere skal følge drømmer, stå på og leve livet, men at det jeg skriver faktisk når så inn til dere at dere blir inspirert nok til å gjøre det er helt overveldende. Og at dere bruker tid på å fortelle meg nettopp det topper ALT. Jeg skjønner det ikke selv, at jeg faktisk kan ha noe påvirkningskraft på noen som helst, jeg er jo bare… meg! Jeg forstår ikke hva jeg har gjort som gjør at jeg fortjener mailer som det her. Jeg ble så lykkelig og inspirert da jeg kjente hvilket pågangsmot og hvilken viljestyrke som lå mellom linjene, at jeg bare må dele den med dere. Mange ville gitt opp etter å ha fått en beskjed om at du ikke har det som skal til. Unntaket er jenter som nekter å gi opp før de virkelig har prøvd alt, jenter som kan sende meg mailer som denne:

Hei igjen!

Kan godt hende du ikke husker det (du ser det kanskje nå, hvis den “svar”-greia i mailen min fungerer?) men jeg sendte deg iallefall en mail i februar, også svarte du at jeg skulle si ifra hvordan det gikk på sesjon. Siden jeg er den stalker-personen jeg er, bestemte jeg meg jo også for å gjøre det!

Det er iallefall ikke til å legge skjul på hvor nervøs jeg var. Fy f**n så nervøs jeg var! Ettersom jeg hadde ringt inn til Forsvaret flere ganger i forveien for å forsikre meg om at iallefall synet ikke kom til å bli noe problem, rakk jeg jo velvillig frem optikerattesten jeg hadde vært så flink og ta meg. Legen kastet et blikk på den, et kort blikk. Feltudyktig. Idet legen sa det var det som å få et slag i trynet, og jeg tror ikke jeg skjønte helt hva han mente med en gang. Også grein jeg, foran legen med briller og skjegg. Leenge. Og gode gud så liten jeg følte meg da. 

Alt det andre gikk veldig bra, klarte utdanningskravet på alt det andre, også var det synet som skulle komme i veien. Men ei smart blogger jeg kanskje stalker litt iblant har lært meg en ting: har du en drøm, så gir du den ikke opp. Nå starter snart et år med jobbing, og oppsparing til en synsoperasjon før jeg prøver igjen. En ting holdt hodet mitt oppe den dagen, og det var at jeg aldri kom til å gi opp, og at man kanskje må snuble et par ganger før man når målet.

Du, Brudevold, fortjener en medalje. Den dagen jeg står med “bestått befalsskole” i hånden (for det kommer til å skje!!!) og med hånden på hjertet vet at jeg jobber for fedrelandet og det norske folk, vet jeg hvem jeg skal takke.

Hvis dere lurer på hva som får meg til å holde liv i blogghjertet mitt, så har dere et eksempel på svaret over. Det er dere, og alt dere gir tilbake for de ordene dere får. Jeg har ikke troen på at man kan leve i evig lykke, men jeg har troen på at lykken vi lever for å oppnå kommer i kortvarige glimt gjennom hele livet. Dere gir meg disse lykkeglimtene oftere enn dere tror. Det var bare det jeg ville si….

(…dét, og at jeg har fått en inspirasjon, motivasjon- OG energiknekk, så jeg klarer ikke tenke eller gjøre noe som helst i dag. Teksten om lesermailen over her skrev jeg mens jeg var i gladjentemodus sist uke, i dag er jeg bare apatisk og ut av en annen verden støl etter treningen* på tirsdag. Jeg har separert “super” fra “-Marie” i kveld, men setter sammen navnet mitt igjen før dere vet ord av det, så da snakkes vi da! Smil og vær glad, hjerte)

(*IKKE GLEM LØFTENE DERES, BLOGGEN FØLGER MED!)

(Ps. Alt som står i parantes er liksom noe jeg skriver ‘off the record’, ikke sant, så dere kan egentlig bare overse det. Minus det med treningsløftene, da. Dette er egentlig et gladinnlegg. Egentlig.)

March 27th, 2012

dagen i bilder







foto_privat.

Håper dere legger merke til at det er fire personer på det nederste bildet. Førstemann til å finne fjerdemann, heha. Gæærn.

FOR en deilig dag på Ryggepus. Selvom morgenen startet litt haltende… Jeg kom rett til et stort møte om fremtiden til Luftforsvarets Øverste Ledelse (LØL, lol), og det fikk meg inn i en modus av å være ombord på et synkende skip. Det kan være så smart og riktig det bare vil, det å flytte “oss” til Bodø, sikkert fint det, men det faktum at mitt militære hjem muligens blir borte alltid foralltid gjør meg trist. Jeg har hatt det så fint her! Virkeligheten slo innover meg da jeg spurte de rundt meg om hva de skal gjøre hvis flyttingen blir vedtatt til sommeren, og svaret passet bare ikke inn i puslespillet mitt. Jeg skulle jo liksom snike meg tilbake og bli en del av Luftforsvarets presse- og informasjonskontor på Rygge etter verdensreisen, og så skulle alt bli som før. Grillings ved sjøen, torsdagsøl i messa, det faste lunsjbordet, verdens beste stemning…..

Nei, sippetryne sikkert, men jeg har virkelig aldri likt å forandre på ting, eller å erstatte noe som er bra med noe som er ukjent. Dere skulle bare visst hvor hardt og lenge jeg niholdt på Nokia 3310, og nektet inn i evigheten å konvertere til klapptelefon, fargeskjerm og det som verre var. Og det var bare en liten mobiltelefon. Nå må jeg altså gi slipp på en hel MILITÆRLEIR, så bær over med meg.

Jeg elsker at så mange av dere lovte bloggen å trene, forresten! Jeg ble supermotivert bare av å lese om alle planene dere har, og det er så fett at så mange av dere trener opp mot FOS*! Jeg skal prøve å holde dere oppdatert på mitt eget løfte fremover, så kan dere kose litt med bloggen tilbake og fortelle den at den ikke blir lurt av falske løfter fra dere heller. For det blir den ikke, blir den vel? :)

Sov godt, superpeople! Flinkisær. 

*Felles opptak og seleksjon, opptaksprøver for utdanning i Forsvaret

March 27th, 2012

tabatafaen, lås latskapet

JEG… ER…. SÅ…. ØDELAGT. Dumme jenta, låser seg inne i sitt eget latskap i ukesvis, for så å kaste seg ut i tabatatrening fra helvete og tro at det går bra. Det gjør jo sjeldent det. Jeg begynte altfor hardt, kroppsdelene mine sviktet etter tur underveis i runden med styrketrening, og nå er jeg så skjelven av overanstrengelse at jeg fort kan forveksles med en glassmanet. Jeg føler meg som en glassmanet. Stod og gapskrattet i dusjen i stad, skikkelig skrekkblandet fryd, fordi det var så latterlig komplisert å få tatt i shampoo. Armene mine var helt der!

Dette kan ikke fortsette, dere. Jeg skal komme i god form. Jeg må gi dere nøkkelen til latskapet mitt, rett og slett, og dere må love meg å aldri la meg få den tilbake – samme hvor mye jeg ber på mine knær. Dere kan gi meg deres latskapnøkkel også, legg den igjen på bloggen hvis dere blir med på det her, så kan vi motivere hverandre! Jeg utfordrer dere:

Skriv deres eget treningsløfte i kommentarfeltet under. Så fort dere har lovet bloggen min å trene, blir det liksom vanskeligere å sluntre unna, for da lever jo bloggen i troen på at dere faktisk trener, og vi vil vel ikke LURE bloggen, vil vi vel? 

Treningsløftet deres kan gjelde for i kveld, en time i morgen, faste timer i flere uker eller måneder fremover i tid. Det kan dere få velge selv, så lenge dere lover meg og dere selv å holde det løftet. Jeg har 2-4000 daglige lesere som kommer til å forvente at løftene dere skriver ned her holdes, å ha det hengende over seg burde være treningspresset fra 2-4000 sataner sjæl. Det er det iallfall for meg. Å legge igjen et treningsløfte her, skal være som å spenne seg fast i en karusell – så fort dere har gjort det, starter turen og dere kommer dere ikke ut igjen før turen (les: treningen) er over! Så, mitt treningsløfte, som jeg med hånden på hjertet (og tissen i bånd) skal holde:

Mitt løfte skal vare helt frem til sommeren, om ikke lenger. Jeg lover dere at jeg hver eneste tirsdag og torsdag (fra etter påske) skal bli med på tabata-treningene i Idrettshallen. (Jeg er redd sjefen min også leser det her, så nå blir det IALLFALL problematisk å sluntre unna….) De eneste unntakene er hvis treningene kræsjer med viktige møter. Løfte slutt.

Deres tur! We can do this, yeeee, smil

March 26th, 2012

F-16 Fighting Falcon alá Supermarie

Dere vet sånne porteføljer med et utvalg av arbeid du har gjort? Modeller har bilder av seg selv i en mappe, fotografer har sine egne bilder, illustratører har illustrasjoner samlet i en mappe, mens JEG…….må skaffe meg en jævla svær mappe, for det neste jeg skal designe er to F-16 jagerfly. Bare. I sine fulle størrelser. Bare. Hvor fantastisk sykt er ikke det? Så i dag har jeg sittet ute i solen og lekt med F-16 modellflyet, og tegnet skisser. Det ene flyet er allerede ferdig, det andre er in progress!

…..

To JAGERFLY!!! Jeg dævver.

Det var så fint å lese om alle de herlige forelskelsene deres i helgen! Jeg (mis)unner dere den, det må være den beste følelsen i hele verden når h*n dere faller for tar dere i mot. Jeg skal finne en som er dum nok til det en dag jeg også, for man kommer liksom til et punkt hvor man forstår hvor idiotisk det er å legge hjertet sitt i hendene på en som ikke er interessert i å holde det for deg. AT ALL. Gud, jeg er i ferd med å bli mannevond…. Neida.

Joda. 

Nå skal jeg oppdatere naboen på helgen min, i den grad det går. Minn meg på at jeg aldri skal shotte mer i hele mitt liv….. Hejhej!

March 24th, 2012

tegn på at du er forelsket












inspirert av denne, alle foto tatt og redigert av meg (minus skyene, de er herfra)

Så… Er dere forelsket?

March 23rd, 2012

carwash og armybabes

Jentunge som tar ansvar og vasker mammas blåbær ren og pen! Det skulle vel egentlig bare mangle, jeg har så godt som stjålet hele bæret fra henne for å kunne stelle med leoparden i ny og ne. (Dyret oppfører seg fortsatt pent, hvis dere lurer. Og det gjør jeg også.)

Forsvarsminister Barth (navnet <3) la frem langtidsplanen for Forsvaret i dag, forresten:

Regjeringen anbefaler også at Luftforsvarets ledelse, som har vært midlertidig basert på Rygge, og inspektorater blir flyttet fra Rygge til Reitan. (…) For Rygges del vil redningshelikopter og et helikopterdetasjement med taktiske transporthelikoptre bli værende, men Rygge som militær flystasjon vil legges ned. (kilde)

Mitt lille militære hjem….. Jeg får legge meg ned jeg også, før jeg reiser verden rundt, og gi Rygge militære flystasjon en ordenlig bamseklem. Kanskje den ikke er der når jeg kommer hjem igjen. Synd, trist, leit. Mest trist, det er jo der jeg har hatt min militære oppvekst, barten på veggen og de beste årene i mitt liv. Au.

Barth vurderer en kjønnsnøytral verneplikt også, så før dere vet ord av det må dere kanskje inn i militæret hele gjengen!

Hva mener dere om det, egentlig? For eller mot at jenter MÅ inn i militæret, og hvorfor/hvorfor ikke? 

March 22nd, 2012

DIY: ørepynthenger

Yeeee, den fine, hjemmelagde ørepynthengeren!

Du trenger:

- En treramme (min er fra IKEA, men du kan bruke hvilken som helst ramme. Hjemmesnekret, fotoramme, whatever. Rammen bør være ganske tykk.)
- Stoff. Her kan du være kreativ og bruke hvilket som helst stoff som passer til resten av interiøret ditt. Jeg valgte linstoff, trådene i stoffet er litt løsere og det er enklere å henge ting i den.
- Stiftemaskin/spiker/lim. Jeg valgte stiftemaskin og stiftet stoffet til rammen.

Hvordan?

Drittenkelt. Bare sett sammen rammen i den formen du måtte ønske, firkantet, avlang, whatever. Legg stoffet stramt over og fest stoffet på baksiden av rammen med stiftemaskin, små spikere eller hva enn du måtte ha som kan funke. Deretter henger du ørepynten din i stoffet, som på bildet over. Det er en praktisk måte å samle alle øredobbene dine på, samtidig som det ser ganske kult ut. Nesten som et bilde!

Hva syns dere?