February 22nd, 2012

make it happen

Enda en god morgen, leserhær!

Nå er jeg på vei ut døren, jeg skal til Terningmoen på PIO*-kurs i regi av Heimevernet. Jeg gleder meg! Dere som har kjent meg en stund vet hvor stort jeg drømmer om å en dag være PIO i Afghanistan, og I DAG blir det første steget jeg tar i den retningen. Jeg vet at jeg snart kan glemme hele landet, i og med at vi er i ferd med å trekke oss ut, men PIO-drømmen alene står fortsatt like sterkt så jeg er sjeleglad for at jeg fikk muligheten til å ta det kurset. Forsvarspennen brenner i fingerne mine!

Å ja, det har jeg kanskje ikke fortalt dere enda…. Jeg driver og sniker meg inn i Heimevernets innsatsstyrke som PIO, sånn at jeg fortsatt kan være litt grønn når kontrakten min med Luftforsvaret går ut til høsten. Ja, jeg bruker nebb og klør for å beholde uniformen, hvis det skulle være noen tvil om det.

Nå må jeg kjøre! Håper dere tar vare på dagen deres, det er deres aller siste 22. februar 2012 EVER! Hejhej.

*Presse- og informasjonsoffiser, “journalist” m.m. i Forsvaret

February 21st, 2012

give me, give away

Hej! Det var en fryd å være blogger i går, når jeg fikk så utrolig mye fint tilbake. Tusen takk! Hver gang dere blir stille blir jeg minnet på hvor viktige dere er for meg, å få tilbakemeldinger er jo 95% av gleden ved å skrive. Navnene til dere som kommenterer nesten hvert eneste innlegg fester seg i hjerterota, det føles nesten som vi har et venninneforhold. Nesten. Godt å lese at dere ble litt treningsmotiverte i går, i dag er jeg så støl at dere aner ikke…..

Apropos dere. Jeg har vært ekkel blogger og fått masse goodiebags i det siste, takket være nettopp dere! Og siden det er dere jeg kan takke, er det egentlig deres goodies i bagene. Derfor vil jeg gi dere litt, just like that!

Legg igjen en kommentar i feltet under, så trekker jeg ut en tilfeldig som får denne dresstapen sendt i posten. Den brukes for å teipe fast kjoler og stroppløse topper, sånn at ting sitter som støpt. Har ikke fått testen den ut selv enda, men jeg har lest hos andre bloggere at den skal være veldig bra!

Ps. Plusspoeng til dere som linker meg på bloggene/facebooken deres, jeg er tross alt på jakt etter neste gulrot som kommer når jeg bikker 6000 daglige lesere. Bare legg en link til “supermarie.net” nederst i et innlegg eller noe, type “Skal hilse fra supermarie”. Og fortell meg gjerne hvis dere linker, så jeg vet hvem jeg skal sette stjerne i boka for….. Smilelurt.

Snakkes!

February 20th, 2012

trening ga plutselig mening

Den stakkars kroppen min ble et hamster som ble kastet inn i et nådeløst løpehjul av viljestyrken min i dag. Et løpehjul med lås på, umulig å stikke av. Jeg plasserte begge føttene mine på tredemølla og nektet de å forlate den igjen før jeg hadde løpt minst 1 time, minst 1 mil og løpt fra meg minst 1000 kalorier. Og det gikk fint, det, pluss litt til! Sakte men sikkert bikket både tiden, distansen og kaloritelleren over de tallene jeg hadde gått inn for. Vanligvis løper jeg 3 km på et kvarter og går hjem og gulper etterpå. Hadde jeg visst at viljestyrken min var så sterk i dag hadde jeg jo holdt litt igjen og fordelt det utover i uken, men nej. Energien og viljen hadde virkelig ingen ende i dag! Det var så motiverende å se at de andre som trente rakk å komme og dra igjen, både starte og avslutte treningen sin, mens jeg fremdeles løp i hamstermaratonet mitt. Hva heter det igjen… Stolt?

De timene man legger ned i trening er virkelig de best brukte timene om dagen. Du får så mye igjen! Helsen blir bedre, kroppen blir finere, hodet blir klarere, humøret stiger og samvittigheten blir så fantastisk god etterpå. Jeg håper jeg klarer å holde på den gode treningsenergien lenge denne gangen, for jeg har et mål langt der fremme – om å bli veltrent. Jeg vil føle meg hjemme i det inntrykket folk har av at soldater trener så mye og er i så god form. De er jo som regel det, jeg er bare et av de umulige unntakene som lar latskapen leve lenge.

Motivasjonen min når jeg trener er det synet av meg selv hvor jeg tar 10, 20, 30 pushups på strak arm uten å skjære en eneste grimase. Motivasjonen er å se meg selv løpe 1, 2, 3 mil og komme hjem deilig sliten, svett og glad fordi jeg ikke trengte å føle trangen til å legge meg ned og dø underveis. Jeg vil komme i den formen som gjør at trening blir en slitsom lek, ikke en slitsom dødskrampe jeg aldri orker å utsette meg for. En dag der fremme, dere. En dag. En vakker en.

Nye treningsbukser for anledningen, i merket Röhnisch. Sponset av Buyhelse. De sitter som støpt, og du merker nesten ikke at du har de på! Det føltes ut som om buksen var malt på kroppen min, det var så glatt og deilig å stryke meg selv på låret. Ikke at jeg egentlig har det som en vane mens jeg trener…. Buksene er i tillegg både hold-in og anti-shake. Nå har ikke jeg så mye å holde inn, bortsett fra den lille søte valken på magen som alltid kommer når jeg har på bukser som er stramme i livet, men den forsvant den også! Så de funker, og jeg anbefaler de med ærlighet i ordene, fordi jeg lett kunne betalt for dem selv. T-skjorten er også derfra, den sørger for at du “ikke svetter”, selvom du holder på å svette i hjel.

Hvis dere følger med litt senere i uken kan det hende jeg har fikset en sånn bukse som premie i en konkurranse til dere… Men da må dere begynne å SNAKKE til meg igjen, jeg savner dere sånn! 

Nå skal jeg ta meg en velfortjent dusj, og fylle kjakene med mat igjen etterpå. Hamsterpower!

February 20th, 2012

navnstripebart

Navnestripen “Brudevold” måtte pent vike litt for barten, da fenriken ga meg den som en gave fra Bardufoss. BART på uniformen, jeg dævver….. Jeg dævver!

February 20th, 2012

days to be filled


boken er sponset av personligalmanakk.com, og forsiden er tegnet av selveste Tegnehanne - fantegningen hun tegnet av meg for 1,5 år siden. Jeg er så stolt over å ha vært fysisk tilstede (i streker) på tegnebrettet hennes!

God morgen, sunshines! Den første dagen i resten av våre liv!

Nå som den nye dagboken min har kommet, skal jeg bruke den som religion og livsmotivasjon. Det er så mye lettere å huske å leve når du har en fysisk bok foran deg med blanke ark som trenger å bli tegnet på. Med årets datoer som overskrifter, skal hver simple side fylles med ting som gjør meg glad, små kråketegn som beviser at jeg fikk noe ut av dagen som i utgangspunktet var helt blank. Og når dagboken er full, skal jeg bla gjennom den og være storfornøyd med at jeg fylte den opp med navn, steder og opplevelser jeg skal huske resten av livet med et smil. Og det som ikke får meg til å smile i boken, skal være viktige lærdommer og erfaringer som blir med å forme hvem jeg kommer til å være til neste år, når jeg sitter der med min neste blanke dagbok i fanget mitt, klar for å fylle den med ting som er gøy.

Herregud, jeg elsker konseptet “ny dag”! Du står opp, går inn i en helt ny 24 timers fremtid og gjør akkurat det du vil med den, akkurat som i går. Alt kan skje, og det kan du påvirke i ditt favør. Hvis du mot alle odds står foran en dag hvor du må gjøre  noe du ikke har lyst til – lær av det, eller endre det som ikke gjør deg glad og move on til det som gjør deg glad igjen. Dagboksidene kommer til å fly forbi som ett og ett dopapir i full storm – boken er for kort til å kaste bort sider på dritt. Hver dag med dritt er en dag med fint som du aldri får igjen. Never forget!

Tenk at den lille, søte boken skal fylles med store ting som verdensreise, litt mer militært, uforglemmelige fester, foredrag, pluss opplevelser jeg ikke vet om enda. For å ikke snakke om alt det uforutsigbare, som en forelskelse, eller en ny venn/inne, whatever. Boken med det rare i, can’t wait! Det første den skal fylles med er fin vin, trening, PIO-kurs og utenlandsreise. Denne uken blir minst like bra som den forrige, jeg bare vet det.

February 19th, 2012

happy bday, baby

Ja, må han leva, ja, må han leva,
ja, må han leva uti hundrade år!

Hjerteknuseren av en supernevø fyller 1 år i dag! Takk for at vi fikk han inn i livene våre, han har lyst opp så mange dager og ansikter at han allerede har gjort seg fortjent til en liten medalje for gledesspredning. Og jeg som egentlig aldri har likt barn noe særlig…. Han har omvendt hele det kalde barnehjertet mitt bare ved å være til!

February 18th, 2012

vinteren servert på brett

Hey partypeople! Nå er jeg på vei hjem fra Oslove, etter en dag med frisk luft og fargerike mennesker. Jeg har skrevet 3000 ord om dagen min allerede, så jeg tenkte ikke å si så mye mer enn at dere kan lese om dagen min her.

Snakkes i morgen, da fyller supernevø 1 år og så kaster jeg meg over VM igjen. Livet leker!

Ps. Jeg så Voe på Tryvann i dag også. Med kjæresten sin. Supersøte! 

February 17th, 2012

men kattedyr lander alltid på beina

Oi, oi, oi. Denne uken har bare vært en eneste stor kortstokk, i form av “toogfemti-pell-opp”. Bare rot og kaos, men dagene måtte jo plukkes opp og samles i en ryddig bunke allikevel! Leopardbehandling, militæret, spysyken, bloggmingling, prisutdeling, stressing hit og dit, verdensreisefiksing… Hvor ble det av knekten i kortstokken? Jeg er egentlig litt imponert over hvordan jeg har fått til alt sammen, med sykdom og alt, hils janteloven fra meg og si det.

I går:


foto_privat

Bagels & Juice Vika inviterte til inspirasjonskveld i går, med små innlegg om alt. Jeg mener alt: vi ble fortalt om mote, undertøy, interiør, personlig trening, hudpleie, til og med champagne! Det var særlig ett innlegg som var mer inspirerende enn de andre, men det som inspirerte meg mest var måten jentene gjorde tingene sine på. Hun som har Bagels & Juice får kunder fra hun som var personlig trener, for der skal de snart selge treningssalat og treningssmoothier, og kundene blir tipset videre om hun som drev med hudpleie, som igjen tipser kundene videre til hun som jobber med ernæring. Hele kroppen vår, inside out, kunne liksom bli behandlet hvis vi først bare drar til èn av dem. Alt hang sammen som perler på en snor! Det virket som om alle jentene spilte på hverandre for å bygge seg selv opp, for å bygge hverandre opp, det blir jo ikke mer inspirerende enn det. Tenk om alle kunne vært like positive til hverandres suksess og jobbet i en liten gruppeklem på samme måte, for et herlig maskineri det hadde vært!

Jeg satt med herlige Martine, jeg kjenner jo aldri noen på slike ting, så i går bare.. Nei, Marie, så bli kjent med noen, da. Hun er litt av en inspirasjon, hun også, hvis dere leser om alt hun har å tenke på. Hjerte til henne!

I kveld fikk jeg plutselig en pustepause mellom alt som skjer, men i morgen kaster jeg meg videre til Snowborard VM på Tryvann, hvor jeg skal jobbe som presse. Og neste uke reiser jeg for første gang ut av landet i uniform, dere….

Snakkes plutselig! Gi bort minst en klem og ti smil i helgen, det gjør dagen til hvem som helst så mye bedre.

 

February 16th, 2012

årets julekort xoxo Marie


Guam! fotokilde, redigering: me

Dere! I går fikk jeg endelig den oppdaterte reiseruten min! Årets jul blir iallfall ikke hvit…… Den blir mer sånn kobler-meg-på-Skype-og-feirer-jul-mens-jeg-ser-på-familienmin-i-kaldeNorge-direkte-fra-Guam. Jealous, noen?

February 15th, 2012

priceless, i dobbelt betydning

Herregud, TAKK for at dere sendte meg til Vixen Blogawards i går, dere! Det var så gøy! Vi kom til en sal dekket av goodiebags, og en bar linet opp med små, søte vinflasker med sugerør i. Stemningen var så god, og det var så gøy å få oppleve alt det her! At jeg gikk tomhendt hjem gjorde meg ingen verdens ting, bare det å være nominert til den jeveste prisen sammen med de flinkeste bloggerne var en seier i seg selv. #winning


Heldigvis for meg og nærsynet mitt fikk semifinalistene også sitte ganske nærme scenen. Dere vet jo hvordan synet mitt på ting egentlig er, plutselig har en måke på et flyshow blitt til et F-16 jagerfly i loop, og det daghavende befalet kan fort være Jens Stoltenberg osv. 


Ulrikke og jeg. Jeg tror hun sa jeg var flink til å skrive, og jeg vet jeg ble glad for at hun visste hvem jeg var. For dere som har lest det nyeste Spirit, vet at hun er min blogginspo i 2012. 

Plutselig stod flere år med inspirerende bilder og tekst foran meg, i levende personer. Det var fantastisk å endelig få møte de fine jentene bak de fine bloggene, og førsteinntrykket mitt av alle sammen er at de er like nydelige offline som de er online!


Annette og jeg. 

Kjolen min er fra Vila, forresten. Jeg så dere lurte på det. (Dette gjør meg ikke til en moteblogger. Dagens outfit er fortsatt M04.) Jeg måtte bytte ut kjolen med en dyne like etter showet og en nattmatbit. Når utgangspunktet mitt for kvelden var en syk jente med altfor store planer, sier det seg selv at jeg ikke holdt til etterfesten. Jeg får ta det igjen neste år, med tiss i bånd og en frisk kropp!

Tusen, tusen igjen, lesere. Dere gir meg så mye at jeg blir svimmel!