January 16th, 2012

#13 You are the ever-living ghost of what once was

Kjøttkverna er et konsept hvor dere kan skrive ut all frustrasjon, sinne og sorg over røde roser og hjerteknusere. Det er sykt deilig å sette ord på ting og få det ut av systemet, bare… Gjør det, gjør det, gjennomfør det: blogg@supermarie.net. Vær gjerne anonym, hvis det er bedre. Husk at du ikke er alene, og hvis ting er VIRKELIG ille kan jeg sikkert være kjæresten din jeg.

“The feelings that hurt most, the emotions that sting most, are those that are absurd; the longing for impossible things, precisely because they are impossible; nostalgia for what never was; the desire for what could have been; regret over not being someone else; dissatisfaction with the world’s existence. All these half-tones of the soul’s consciousness create in us a painful landscape, an eternal sunset of what we are.”

Den følelsen som slår til alle innvollene dine og tar tak i hjertet ditt og rister det så hardt at du ikke forstår hvordan du orker å holde ut.
Den absurde følelsen av lengsel etter noe som er så umulig å nå at det er helt latterlig at du i det hele tatt tenker på det.

Nostalgi. Lengsel etter noe som har vært, noe som fantes en tid tilbake i livet ditt. Noe som fantes for flere hundre minutter, timer, dager, uker siden. Anger. Tanken på at du skulle gjort noe annet, sagt noe annet, spurt om noe annet, skrevet noe annet.

For ingen følelse er så vond som følelsen du har når du er klar over at ønsket ditt aldri kan bli, aldri kan eksistere, aldri kan være.

Ingen viten er så vond som den viten om at det du nå ønsker er noe som kunne ha blitt, kunne ha eksistert, kunne ha vært.
Om du bare ikke var så sykt redd. Redd for å gjøre noe annet, si noe annet, spørre om noe annet, skrive noe annet.

Du blir tvunget til å spise anger til frokost og nostalgi til kvelds, og jeg vet at det er så mettende at kroppen din nesten vrenger seg.

Det er ganske synd at du ikke klarer å slippe bestikket ditt og gå over til neste rett. Det er fordi du er redd for at det skal smake akkurat det samme, eller hva?

Jeg er også redd.

http://open.spotify.com/track/3LeNQIGi0zwmQm8WShZB95

- Skrevet av M

January 15th, 2012

takk for læretiden, 137 luftving pt 2

Ryggelivet 2011

Fortsettelse fra forrige innlegg, Rygger gjennom minnene mine som lærling ved 137 Luftving. Happytimes.

Januar

Jeg lot X’en min flytte inn på kaserna med meg. Hehe.


Fant en artikkel om meg selv i Moss Avis på presse- og informasjonskontoret til Luftforsvaret. VG kåret meg til nyttårskomet 2011, noe som gjorde at de lokale avisene fikk øynene opp for meg og bloggen.


Markerte min plass på det nye kontoret ved å snikbartifisere koppemiljøet på pauserommet. Ah!


Januarkullet hadde søte dimmespøker, sikkert


Militærtjejene hadde jentekveld med digg mat, brus og jentefilm i peisestua. Velferden spanderer!


Grønn tjeneste i vinterland, den morsomste av feltdagene ever. Knærne mine var gule og blå i flere dager etterpå.


Tillitsvalgt for Tangerudtroppen. Her skulle jeg på utdanningsmessa i Lillestrøm for å stå på Forsvarets stand og fortelle om livet som lærling. Der skrev jeg forresten min aller første autograf som Supermarie, haha!

Februar

Skaporden, wannabe iallfall


Pakket til vinterøvelse, “Explore Rjukan 1837″ elns. Digg øvelse, selvom leoparden ble født like før og klikket underveis i øvelsen.


Tunge morgener med revelje kl 06:00 gjennom hele førstegangstjenesten :) Søt.


Kose, grønne dager i kulda

Mars

Dimmet fra førstegangstjenesten, fikk vernepliktsmedalje, ble stolt


Flyttet ut fra MK (mannskapskaserne) og inn på BK (befalskaserne) som 2.årslærling og ansatt i Forsvaret. Min første egne leilighet! Helt gratis og ferdig vasket hver tirsdag. Hvordan i all verden skal jeg klare meg i den sivile verden? Jeg har hørt at dere må vaske selv, betaler for å bo og ikke får maten servert tre ganger daglig. Jeg kommer til å dø.


Dekorerte mitt lille hjem med en bart på veggen.

April

Etter førstegangstjenesten var det ikke flere grønne dager, det nærmeste jeg kom å være operativ var å vaske mammas bil i vaskehallen på eget insj. Her er jeg også søt, forresten.

Mai

Padlet med velferdens kanoer over sjøen for å leke idrettsassistent i brigaderens datters utdrikningslag. Gøy, gøy, gøy!


Kos ved sjøen


Kos EET (etter endt tjeneste)


Fant meg selv i Moss Avis (igjen) på PIO-kontoret. (PIO = Presse- og informasjon)

Juni

Det kom en elg opp av do. Hater når det skjer.


Hadde en leopard å takle, og begynte å ta bilder av den for å vise den til dere i juni.


Begynte på cellegift


Løp mye, som leoparder ofte gjør

Juli

SAMHOLD


Trening

September

God mat i messa, graaatis!

Oktober

Messegøy. OFTE.


Styrte bloggen fra innsiden av en militærleir, fortsatt


Nachspiel på kaserna, etter messegøy


Lagde fine ting som mediegrafikerlærling

Desember

Militært julebord, daten min luktet så godt at hjelp

Nå er det 15. januar, kontrakten min som lærling går ut i dag og i morgen starter jeg rett på en ny kontrakt som grenader i Luftforsvarsstaben frem til sensommeren. Det her blir et så gøy år! Håper dere vil Rygge videre med meg, heøhø. Det stopper ikke her, vet dere.

 

January 15th, 2012

takk for læretiden, 137 luftving

LÆRETIDEN MIN ER OFFISIELT OVER, DERE! Jeg laget dette innlegget da jeg trodde min tid som Rygger var over. Før de tryllet frem en ny kontrakt. Det var altså ment som en oppsummering og et avskjedsinnlegg på et ferdig kapittel i livet, men nå skrives et kapittel til så det blir heller en oppsummering på læretiden min i Forsvaret. Ryggelivet er ikke over! 

Rygge har vært mitt andre hjem helt siden mai 2010. Alle minnene, opplevelsene, vennene og alt arbeidet jeg har gjort innenfor disse gjerdene skal jeg bære med meg med et smil resten av livet. Førstegangstjenesten kunne ikke vært bedre, læretiden har vært fantastisk, det er så mye jeg kommer til å savne og aldri kommer til å glemme.

NB: Det kommer et småkvalmt bilde et stykke ut i innlegget, med en sminket spreningsskade fra en øvelse jeg var med på. Så er dere advart.

Ryggelivet 2010

Juni 

Jeg bodde i mitt andre militære hjem, med 3 andre tjejer. Så mye rart, trist og fint som har skjedd bak dørene på MK2 (mannskapskaserne nr 2) rom 108… Det var her leoparden ble født, kjærlighetssorgen ble dyrket og navelpiercingen danset rundt i så mange latterkramper. God stemning og alltid rent gulv. Aldri omvask, flinke jenter.


Kleine selvutløserbilder på vei til kontoret, den gang jeg ikke visste at det fantes et fotoforbud på basen… Respekter fotoforbudet, dere. Sikkerhet før bloggmat. Alltid. Jeg har aldri blogget bilder som ikke har vært sett gjennom av offiserer først. Jeg var så redd for å legge ut noe som ikke skal legges ut, så jeg tvang de alltid til å gi meg tommel opp eller ned før jeg trykket publish. Vi kødder ikke med rikets sikkerhet, vet dere.


Mitt første kontor, mitt første designoppdrag. Åh, minner.


Bestod marsjmerket på guttekravet, den vondeste militære utfordringen jeg noen gang har presset meg gjennom. Jeg gikk som en grønnsak i flere dager etterpå, og tåen min ble revet til blods underveis, når jeg fortsatt hadde en mil igjen å gå. Om jeg var stolt av meg selv da jeg kollapset etter målstreken? Om a’.

Juli

Dagen etter jeg slo opp med (eks)mannekjøtt satt jeg med soldatinnene mine nede ved vannet og så grusom ut. Kokkelærlingen hadde baket trøsteboller og livet var vondt og fint på en gang. Samholdet, dere. Samholdet!


Operative bloggdager med grønn tjeneste hver tirsdag. Her hadde vi hatt repetisjon fra rekruttskolen, med kammo, skjul osv.

August

Militærjente er fortsatt jente, smil


Satt på kaserna og så meg selv i et jagerfly på TVen. Absuuuurd!


Blogge, trene, blogge, trene, hverdagslivet på Rygge.


Magasinfyll


Links-tjej (betyr at jeg har en omvendt skytestilling enn de andre barna. Jeg er høyrehendt, men øynene mine er venstredominante så jeg måtte skyte med venstre for få siktet ved rett øye. Forstå det de som kan.)


Skytetrening med verdens morsomste tropp, Basetropp 4. Vi fikk døpenavnet “Tangerudtroppen”. Enough said. En herlig gjeng!

September

Den eviglange kampen om å få lærlingplassen på stell. Nå har jeg fagbrev og har lagt en ubeskrivelig læretid bak meg. Eller, hør på meg a. Beskrivelig har den vel vært, jeg har jo blogget om det.


Alle de fargerike, kriminelle sokkene jeg har hatt i marsjstøvlene når jeg marsjerer rundt på Rygge, haha. Det var en oberstløytnant som sa det til meg en gang, at det var viktig å være litt rampete. Og så dro han opp sine egne mønstrete sokker han hadde tatt på seg under penuniformen. Jeg gliste, og så fortsatte jeg å være usynlig rebell. Helt til vi hadde nærkamp og jeg måtte hoppe rundt i den knallrosa sokkelsten… Det var pinlig.


Markør på en øvelse for sanitetspersonell som skulle til Afghanistan. Jeg hadde “gått på en mine”, og måtte sette opp en sur mine for det. Priser meg lykkelig for at det for min del bare var en øvelse, for andre er det virkelighet. Send noen tanker til dem!


Turer med Bell 412-helikoptere, jeg tror jeg har rukket å få med meg hele tre Bell-turer så langt i løpet av Ryggetiden min! Hvorfor? Fordi pilotene skulle trene på å fly med tung last.


Fenriken klaget på at jeg og samboeren min ALLTID hadde skapet fullt av godteri og søtsaker. Derfor gjemte vi det i en pose og kamuflerte med en lapp det sto “ALT ANNET ENN GODTERI” på.


Kontorjeger


Blogglesende offiserer brukte tavle som kommentarfelt


VANN-melon. Tørr humor i messa. Tørr humor i vått vann.


Mer våpenlære, Glock it is.

November

Tjenestegjorde de siste månedene av 2010 i Oslo, ved Forsvarets Mediesenter, og hver gang jeg var innom Rygge igjen ble jeg sjeleglad. Det var da det gikk opp for meg at Rygge hadde blitt et slags hjem.

Finalen på Ryggelivet (så langt) kommer senere.

January 14th, 2012

afterheartbreak

Jeg lot hjertesmerten bli igjen i forrige søndag, nå ligger den der og lurer på om den aldri skal bli plukket opp igjen. “Er hun ferdig med meg allerede?” Jeg ser tilbake på den med blanke øyne og lurer på om det var alt, jeg også, eller om den en dag kommer løpende i et bakholdsangrep som tvinger meg ned i knestående igjen. Jeg tror ikke det. Det skjedde noe sist søndag, en fordøyelse som fikk meg til å gå ut i enden av systemet med hodet kaldt og hjertet i behold. Jeg har blitt sterkere. Å gråte i flere uker har aldri hjulpet meg før, aksepter virkeligheten og la livet gå videre. Just like that. Å dyrke sorgen over at noe er over fører deg ingen steder, enn til din egen undergang. Neivel, så skal ikke “vi” være noe “oss” lenger. Men “vi” minus “deg” er fortsatt meg, og en dag kommer det en ny idiot som fører meg inn i et nytt “oss”.

If he’s stupid enough to let you go, be smart enough to walk away.

Ut i skogen nå, snakkes!

January 13th, 2012

L2 Brudevold goes Grenader Brudevold


FØR/ETTER

I dag hadde jeg min aller siste dag som lærling i Luftforsvaret, dere. L’en er byttet ut med laubærblader, og på mandag er jeg offisielt blitt grenader! En grenader (grenadier, granatkaster) er en soldat som har vervet seg til den norske Hæren eller Luftforsvaret, for å utføre en lønnet spesialtjeneste. (Jeg elsker at wikipedia får meg til å høres så SYKT opplyst ut). Jeg har altså fortsatt en militær status, selvom jeg verken er vernepliktig lenger eller har gått befalskole. Jeg skal kanskje ikke kaste så mange granater som tittelen min tilsier, men jeg tror det blir en actionfull nok tjeneste allikevel!

Og verdensreisen min, vet dere? Den skjer i år den også. 2012, ass. Drømmene ligger som perler på en snor.

January 12th, 2012

happy new y.. day!

God morgen! Det varmer meg innerst i hjerteroten at dere har blitt flinkere til å kommentere, da skyter skrivelysten til himmels! Det var godt å lese alle drømmene dere har for 2012, men i går tenkte jeg… Hvorfor vente?

Jeg syns ikke vi bare skal vie én dag i året til å gi oss selv en ny start. Hva er det med 1. Januar 00:00 som motiverer oss til månen? Akkurat når rakettene går i tusen biter og legger seg som glitter på nattehimmelen, jubler vi der nede på jorden og hever glassene for “et HELT nytt liv”. I år som i fjor. De første ukene hvert eneste år yrer det av løfter og håp om et bedre år enn det forrige. Vi glemmer at vi har uker, måneder, dager og timer, vi kaster oss over hele det nye året på en gang og lover oss selv at dette skal bli bra. The best. Vi facebooker at vi skal vise våre blide åsyn på treningsstudio oftere enn noen gang, vi skal nå opptil flere nye mål “i 2012″, vi skal bli bedre mennesker, slutte å snuse, bruke mer tid på de viktige tingene, klisjè klisjè, vi gir oss selv en helt ny start “i 2012″. 1. januar har vi plutselig “hele verden” for våre føtter, og vi regjerer den ene og alene. Og så svever vi på det her i et par uker.

Det gir oss selvfølgelig en inspirerende start på året, og motivasjonen fyller oss til hårfestet. Aldri har vi gått hardere inn for noe…. ….helt til januar bikker februar, gleden over et nytt år legger seg og hverdagen slår inn. Vi faller tilbake i gamle rutiner. Tar en snus, tar en røyk. Målet var jo å slutte i 2012, 2012 er langt i fra over så vi tar oss god tid til å nå målet. Vi sleper oss til treningsstudioet den ene gangen som vi gjorde i det forrige året, gir hverdagen plass og legger drømmer og mål på 2012-hylla. Igjen. Noe får vi utrettet, men vi gir ikke alt. Nyttårsekstasen falmer og vi faller tilbake i hverdagsfella når nattehimmelen slutter å glitre. Nyttårsillusjonene om et bedre liv blir svakere, jo flere hverdager som går.

Jeg syns heller vi skal vie hver eneste dag i året til å gi oss selv en ny start. Det burde gi oss mer glede og motivasjon å åpne øynene en helt ny morgen, enn å se tusenlapper sprenge ut i glitter og stas på himmelen – den ene natten i året. At motivajonen kun skal renne over på grunn av kruttrøyk og stjerneskudd makes no sense at all. Vi kan heller starte hver eneste dag med et indre fyrverkeri og løfter om en bedre dag, ikke bare et bedre år. Hvis hver single dag blir fylt med drømmer og mål, er det lettere å oppnå den store drømmen og målet om at DETTE året skal bli bedre enn de forrige. Vi skal bli et bedre menneske “i dag”, ikke “i 2012″. Vi skal gi oss selv en helt ny start i dag, ikke “i 2012″. For min del yter jeg best når jeg jobber under press. Hvis jeg setter som mål at jeg skal spise sunnere “i 2012″, blir deadlinen for abstrakt og langt unna, og jeg får ikke tak på verken den eller målet. Målet må hete “Jeg skal spise sunnere I DAG”. Da slår deadlinen for målet ditt deg i ansiktet, du må yte under presset fra deg selv som henger over deg hele dagen – i stedet for et svakt press som slumrer gjennom et helt år. Jeg tror vi når drømmer og mål raskere ved å stille oss de samme kravene og sette de samme målene vi gjorde den nyttårsnatten, men med en kortere tidsfrist. Ikke bruk “I 2012 skal jeg…”, bruk “IDAG skal jeg…”. Langtidsmål er bra å ha, men du får gjort mer om målene dine får frist i dag, helst i går.

Ta en dag av gangen. Ikke et år av gangen.

Så jeg omformulerer spørsmålet fra i går… Hvilken drøm eller hva slags mål har dere for i dag?

January 11th, 2012

wait your turn

Bloggen min! Det er ikke meningen å la deg stå til pynt, men tankespinnet spiser meg opp. Nå har jeg tenkt ferdig fremtiden, forresten. Grenader Brudevold har blitt beordret inn i Luftforsvarsstaben for et halvt år! Jeg skal jobbe med et superspennende prosjekt over hele landet frem til sommeren, og gleder meg som et lite barn til å sette i gang! Mitt lille eventyr ut i verden får vente bittelitt. Når to drømmer kan gå i oppfyllelse, kan jeg ikke bare nøye meg med en, vet dere.

Takk for at dere bærer over med meg og venter så tålmodig på ordene mine, jeg er snart på beina med fine innlegg igjen!

Hvilken drøm skal dere realisere i 2012? 

January 10th, 2012

mandagsmagi

01:16


JEG…. (er utrolig fotogen og har fått lysere hår)


….KJØRTE TOG….. (som var forsinket, eller om det var jeg som var fortidlig. Samma det.)


…TIL DETTE!

En moteblogger, en interiørblogger, en matblogger, en snowboardblogger og en militærblogger. Jeg tror Samsung fikk med seg det meste fra bloggfronten på fotoworkshopen sin, kan dere si. Det var uansett en fin gjeng og noen givende timer i Tigerstaden i dag! Jeg ble både mett, inspirert og fikk med meg en helt ny kamerabebi hjem. Samsung nx200. Jeg tror jeg er småforelsket i den allerede, vi er iallfall skikkelig på G. Så liten, så mye gøy og så så pen å se på! Jeg skal introdusere dere for den når jeg har fått prøvd den ut litt mer, men så langt er jeg solgt! Og dødsheldig!…

……og stuptrøtt! God natt, superpeople.

Tusen takk for at dere prøver å hjelpe meg med valget mellom Forsvaret og verdensreise, det gjør dere faktisk. Det var noe en av dere skrev i går som bare…. “Selvfølgelig”, tenkte jeg. Noe falt på plass for meg. Dere er min personlige hær gjennom hjertesmerte, sykdom og tøffe valg, og jeg er så takknemlig at dere vet ikke. Takk!

January 9th, 2012

nx200 workshop

God morgen, leserne! Mandag, ukens spebarn og starten på min siste uke som lærling i Forsvaret. Æh, skrekkblandet fryd. Det blir spennende å se om jeg setter navnet mitt på en ny kontrakt i uniform disse dager, det jeg vet nemlig ikke selv om jeg kommer til å gjøre. Jeg har ikke kommet meg helskinnet ut av tenkeboksen enda, verdensreisen kiler meg bak ribbeina og Forsvaret…. Gjør også det. Og jeg er dritkilen. Hyler, sparker ukontrollert og ler så navelpiercingen danser. Jeg får den samme reaksjonen enten det er reise eller Forsvaret jeg tenker på, så hva jeg ender opp med å velge er meg en gåte.

Men det jeg egentlig skulle innom og si! I ettermiddag skal jeg på fotoworkshop med fotograf Erik Five, hvor en håndfull bloggere får være med og evaluere Samsung NX200 (kamera) og lære litt om å ta bilder tilpasset bloggbarna våre. I workshopen har de også lagt inn en spørretime hvor bloggerne stiller spørsmål på vegne av leserne sine, spørsmål om NX200, Eriks arbeid eller bare generelle spørsmål om fotografi.

SÅ! Har dere noen til meg? Noe dere lurer på om foto?

 

January 7th, 2012

make the dreams come true

Jeg har bare rukket å skrevet to sider i dagboken min for 2012. På den første siden ordlegger jeg en fremtid som slår pusten fra meg.

“Om tre måneder i dag er jeg i Afrika og jobber med løver og elefanter. Om ti uker står jeg på Gardermoen og vinker farvel til mitt lille land for et halvt år. På min 22. årsdag er jeg i et fremmed land og forbereder meg på å bruke min første dag som 22-åring på Hawaii, alene med sandkornene og bølgene i havet. Alene med drinkene, tankene, savnet hjem og verden. ALENE på verdensreise, for et eventyr! Et eventyr som skremmer livskiten ut av meg og gir meg en milliard sommerfugler samtidig.”

På side to i dagboken er alt snudd på hodet.

“Jeg måtte gå hjem og legge meg etter lunsj i dag, feber og elendighet. Jeg sov i fem timer, og våknet i litt bedre form til tusen ubesvarte anrop fra brigaderen. Jeg tenkte han kanskje trengte en sjåfør til noe igjen, så jeg ringte opp igjen og var forberedt på alt annet enn det han faktisk ville si; de har et engasjement til meg. En forpliktelse til uniformen i et halvt år til. Hvis jeg vil. Verden stoppet opp. Midlertidig sersjant frem til sommeren, sa han. Jeg ble himmelfallen og oppspilt på en gang. Det er jo dette jeg har mast om i evigheter, men hele tiden fått “Nei, dessverre…” tilbake på. Så jeg skulle reise i stedet, hadde jeg bestemte meg for. Nå, knappe to uker før jeg skulle takke for meg, har de endelig et ja til meg, med tre vinkler på.”

Endelig?

Jeg hadde endelig klart å akseptere at min tid i Forsvaret (foreløpig) var over, og endelig begynt å forberede meg på å forlate mine nære og kjære til fordel for en verden som ligger der ute og venter. Det er en stor forberdelse å gå gjennom, skal jeg si dere. Og så kom den andre drømmen min i et uventet bakholdsangrep og ønsket meg velkommen inn. To av drømmene mine står plutselig som to åpne dører foran meg, og jeg står og måper og lurer på hvilken av de jeg skal lukke og hvilken av de jeg skal gå gjennom. Jeg lurer egentlig ikke lenger. Jeg skal gå gjennom begge. Jeg dør(er). Hehe, wordplay.

Så nå vet dere hvorfor jeg ikke har snakket med dere på en stund. Jeg har hatt mer enn nok med å plassere fremtiden min, å plassere bokstaver til dere i tillegg ble bare litt i overkant.

Dette livet! Si meg, hvordan har deres 2012 behandlet dere så langt? 

Annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.