January 30th, 2012

skogmus


foto_privat

Med skistøvler og langrennski fra den gang broren min hadde str 38 i sko. Bare nevner det. Heldigvis var det selveste Tho(l)m(odige)as jeg sto på ski med, så turen var ikke like ensom som skiturene mine pleier å være. ALLTID måtte jeg stå helt bakerst i ensomheten og se de andre gå i fra…. Men nå må jeg sove! Tho(l)m(odige)as fikk plutselig en U foran navnet sitt, og vil at jeg skal slukke lyset. I morgen tidlig drar jeg til Bartebyen, vi snakkes derfra!

God natt, superpeople!

January 29th, 2012

dagens ungdom


foto_privat

God kveld, supermariestaben!

Nå sitter jeg og sprer lukten av bål utover sølveplet mitt, vi har vært på deilig tur i skogen med hunder, pølser og skøyter  i hele dag, og brukt resten av kvelden på wordfeud. I spillkulissene gjør mamma så godt hun kan for å henge med i forkortelsesgenerasjonen…..

Lol! (Hun vant….) Men nok om det. Å gå tur i skogen burde dere begynne med også, det er terapi for… ALT! Jeg tror all den friske luften kommer til å sørge for at døgnrytmen min får rett melodi igjen. Det kjennes iallfall sånn ut. Og når jeg våkner i morgen har jeg den bra uken foran meg. Jobben sender meg nesten direkte til BARTEBYEN! Der har jeg aldri vært før, åh jeg tror det blir underbart.

Nå må jeg dusje og Rygge, så vi snakkes!

Vinneren av en personlig almanakk fra personligalmanakk.com ble Rachel, gratulerer! Du er kontaktet på mail. Dere andre får ha bedre lykke neste gang!

January 27th, 2012

confessions of a leo


Bilde fra 2. juni, på den tiden leoparden fortsatt var på sitt verste. Dette var de aller første bildene jeg tok av meg selv med speilrefleks etter diagnosen, å studere den nye kroppen min på skjerm etterpå ga meg øyeskader. Det var ikke enkelt! 

Visste dere at….

…jeg ble invitert til en pressevisning på et spahotell i Holmekollen noen uker etter at jeg fikk diagnosen, men ville ikke gå ene og alene fordi jeg følte meg ekkel med alle prikkene? Jeg tenkte på alle de andre bloggerne som sikkert kom til å være der, og fikk helt angst av tanken på at de nydelige jentene skulle se meg sånn. Skjønnhetsidealet tok knekken på meg, jeg sa nei til gratis SPA!!! Hvem GJØR det? Leopardissues.

…jeg i høst, helt tilfeldig, havnet på samme fest som en annen jente med samme leopardflekker og bartetatovering på fingeren? (Nei, hun var ikke en leser, hun hadde hatt både flekkene og tattisen lenger enn meg) Jeg kommer ikke over det, det var så rart. Hva er sjansen?

…jeg skrev dagbok for hånd i begynnelsen av prosessen for å fordøye leoparden? Det var for ekkelt å se på, for vanskelig å snakke om, for tungt å vise frem, men jeg måtte få det ut et sted. Jeg klamrer meg alltid fast til alfabetet når ting er mørkt.

…det første leo-utrbruddet kom rett før jeg skulle ut på vinterøvelse? Er det noe som forverrer tilstanden til en leopard så er det kulde, stress og lite søvn. Vinterøvelsen? Full av kulde, stress og søvnløse netter. Flott.

…på den samme vinterøvelsen fikk vi beskjed om at vi skulle bade? Jeg tok fortvilet veilederen til side og forklarte situasjonen. Jeg var så langt i fra mentalt klar til å vise frem den ødelagte huden min, at jeg for første gang måtte be om å få slippe en “militær utfordring”.

…Forsvaret sendte meg avslag på Krigsskolesøknaden min i år? Først sank hjertet tre meter fordi jeg trodde det var leopardens feil, og så fisket jeg det raskt opp igjen da jeg fant ut at jeg bare hadde søkt feil. Haha! Jeg hadde søkt den Krigsskolen som krever at du har 2 år med befalskole først. Også har jag inte det ;ppPPppPP

…cellegiften jeg tar for å sørge for at leoparden sitter i buret sitt kan gi noen skremmende bivirkninger? Under “vanlige” bivirkninger lister de opp ting som anoreksia, svimmelhet og håravfall. Under “sjeldne” finner jeg blant annet fedme, forvirring og depresjon. Dere kan tro jeg ble stressa av å lese vedlegget da jeg skulle begynne på den dritten.

…jeg er lykkelig for at jeg er hundre prosent bivirkningsfri? Hehe.

…dere er grunnen til at jeg turte å gå i sommerklær i fjor sommer? Jeg er så takknemlig at jeg ikke finner ord.

…jeg egentlig skulle stille opp lettkledd på en photoshoot med jenter som har en kropp utenom det vanlige? Grunnen til at det ikke ble noe av er fordi leoparden er for fin, prikkene er hvisket ut. Bra for meg!

Snart har leoparden 1 årsdag allerede, da må vi synge bursdagssangen for alt den har lært oss. Smil.

January 27th, 2012

supermarie og stoltenberg

02:14

God natt igjen, superpeople! I dag skjedde det noe helt ape. Jeg klikket meg inn på en link jeg fikk på face, og lot øynene sløve nedover skjermen.

“Yeyee….” “Jens Stoltenberg…”. “Hmhm..” “Blabla…” “Jauu…” “Marie Brudevold”.

Hei, vent litt.

“Jens Stoltenberg”. “Marie Brudevold”.

?

“Jens Stoltenberg”. “Marie Brudevold”.

?

“Jens Stoltenberg”. “Marie Brudevold”.

?

“Jens Stoltenberg”. “Marie Brudevold”, sa bokstavene igjen. Litt hissigere denne gangen.

 

Mine egne bokstaver og ord har jeg enda ikke sett noe til, for herregud. Jeg fant mitt navn listet opp seks hakk under statsministerens navn på denne listen. Jeg er nominert til hedersprisen “Årets sosiale medier-personlighet“, og jeg sliter virkelig med å ta det inn over meg. Jeg er bare så glad! Noen har nominert meg, og jeg blir så utrolig varm av å tenke på det, tusen, tusen takk! Det er min andre nominasjon i år, og bare det å bli meldt inn som en “verdig vinner” er for meg en seier. Å fange DERES oppmerksomhet er en seier.

Neste seier er på innsiden av øyelokkene, fy faen så trøtt. Men virkelig, tusen takk. Gruppeklem! Ilu!

January 26th, 2012

trøtt tjej

00:48

Det begynte som dekor. Nå har det blitt en huskelapp, hugget ut av stein.

(Vi kom oss aldri ut på ski i dag. Thomas og jeg satt oss ned for å spise kylling, og mens vi ventet på at maten skulle synke litt begynte vi å spille Age of Empires II. Jeg elsker det spillet av hele mitt nostalgiske hjerte! Vi klarte aldri å løsrive oss, så da ble vi sittende der, da. Thomas, Henrik og jeg. Jeg var på vei til å vinne krigene mot begge de to, men så dro jeg ut strømledningen i vill ekstase…… Og så ble jeg dritsur og dro hjem. Skiene står fortsatt hos Thomas, så vi prøver igjen til uken, smil)

January 25th, 2012

fordi jeg lot dere vente


foto: personligalmanakk.com

Konkurransetid!

I samarbeid med Personligalmanakk.com får jeg dele ut en almanakk til en av dere! Den får dere designe helt selv også, om dere vil. Fritt for å sette på en bart! For å delta i konkurransen må dere:

1. Like Personligalmanakk.com på facebook

2. Legge igjen navn og e-post i kommentarfeltet under her

3. Lykke til!

AVSLUTTET

Jeg trekker en vinner på søndag. Nå skal jeg spise cellegiften min, og etter jobb i dag skal jeg ut og gå på ski. Lykke’li! Snakkes senere!

January 24th, 2012

legitimasjon? bart.

Hei kommentarfeltbataljon!

I dag kom jeg hjem til låst leilighet. Igjen. Det har snart blitt et tirsdagsrituale. Jeg løper på jobb, glemmer å låse, og så kommer vaskedamene mens jeg er på jobb, vasker det rent og pent – og låser når de går igjen. Så da kommer jeg hjem til stengt dør, da. Hver tirsdag. Men det gjør ikke noe, for i militæret er det bare å ringe den daghavende offiseren*, så kommer han gående med nøkkel når han kan.

“Har du noe legitimasjon liggende der inne, sånn at jeg får sjekket at det er du som bor her?”

“Æ! Nei, jeg har alle kortene mine på meg….”

“Hm….”

“…men jeg har en bart på veggen OG en bart på fingeren, fungerer det som legitimasjon?”

“?????”

Han låste nølende opp leiligheten. Jeg hoppet inn, pekte på barten på veggen og en tilsvarende bart på fingeren, og tittet på han med store, ivrige øyne. Han ristet på hodet, humret litt, ønsket meg en god kveld og forsvant.

“Tusen takk!”

Herregud, hva skulle jeg gjort uten bartene mine?

Jeg tok visst en liten bloggpause, forresten. Det var aldri planen, jeg trodde jeg skulle snakke med dere fra Hemsedal, men jeg var for opptatt med å være ung og dum så jeg fikk aldri gjort det. Hemsedal – Marie, 1 – 0…. Jeg er tilbake nå, superhyggelig å lese at dere har begynt å savne meg litt! Jeg har savnet dere litt også. Går det BRA med dere?

*Leirbefal som på avdelingssjefens vegne utøver politimyndighet i avdelingens leirområde

 

January 20th, 2012

korporal grenader Brideviolence

Hallo! Takk for sist, jeg mener takk for sist. Kommentarene deres på det siste innlegget la seg som skinnende diamanter på innsiden min. Dere er så nydelige, og jeg blir så glad når dere finner styrke i linjene mine! Hjertepushups, det er viktig det.

I overigår tok jeg vaksinene jeg trenger til verdensreisen min, jeg er fortsatt stiv i armene! Det blir rart å sitte på jobb 1. mars og vite at jeg egentlig skulle ha sittet på flyet mot Sør-Afrika den dagen. I stedet for å ha stekende sol, et fremmed land og en helt ny kontingent foran meg, skal jeg bare sitte med et sølveple og en krans på brystet. Men jeg angrer ikke på valget jeg tok. Etter en uke som grenader er jeg bombesikker på at jeg gjorde det rette, og månedene frem mot reisen kommer til å forsvinne på et blunk uansett. Det skjer så mye på jobb, dagene bare… Hvor ble de av, alle sammen? I dag fikk jeg en vinkel til, forresten! Jeg ble oppgradert til korporal grenader. En krans og to vinkler, og et enda bredere smil!

Nå er jeg på vei ut døren, det var egentlig det jeg skulle innom og si hade for, jeg og militærbarna drar til Hemsedal for helgen! Tar med meg den nye reisemacen min, så vi snakkes sikkert fra fjellet. Take care!

January 19th, 2012

fra hjertesmerte til superhjerte

Au….

Hun satt og forestilte seg den dagen hun skulle bli såret igjen. Den dagen han skulle innrømme å ha lagt hendene sine på ei annen. Igjen. Hun smakte på sorgen, den hadde utspring fra kjærlighet. Han med noen andre….. Hun visste at den dagen snart ville komme, en viten som gjorde vondt absolutt overalt. Hvordan i alle dager hun skulle forberede seg til en hjertesmerte, manne seg opp og så overleve når det til slutt smalt bak ribbeina?

Det virkelig knyttet seg i brystet, som så mange ganger før, da hun slapp tankene fri og det resulterte i sjalusi. Frykten for å bli erstattet la seg som frostrøyk rundt hjertet, hun fikk vondt i magen av å tenke på at han kanskje flørtet med noen andre. At hennes meldinger var det som nå fikk han til å smile, og at hans giftige tone sjarmerte en ny “henne” i senk. En ny “hun” kommer snart til å overta hennes plass ved siden av ham, og det drepte henne innvendig. Når “oss” blir til “de” og du blir stående igjen alene, hvordan i all verden skal du klare å puste?

Pust, jente. Pust. 

Hun avbrøt seg selv i det destruktive tankekaoset, hvor han alltid hadde stått i sentrum. Det var noe rart denne gangen. Avbrytelsen hennes. Det var som om hun våknet opp fra en langvarig koma. Hun følte plutselig lettelse. Hun er endelig fri.

Herregud, det er så deilig! Tanken på at de vonde følelsene aldri skal kvele meg igjen. For det har ingenting med meg å gjøre lenger. Han kuttet meg ut. Han satt meg fri. Jeg er ute av stand til å påvirke noe, det er bare å gi slipp. Hvorfor holde fast ved noe som ikke gir annet enn sorg og bekymringer? “Åh hjertet mitt, tenk om han flørter med noen andr…” Samme for meg, det spiller ingen rolle lenger. Det er ute av mine hender. Å holde fast ved det vonde stopper ikke han fra å møte noen andre. Han med noen andre…. Jeg trenger ikke tenke på det mer, herregud, det forandrer jo ingenting. Det er tusen vonde tanker jeg slipper å tenke, jeg er så lettet. For det nytter ikke å dyrke en kjærlighetssorg, og være hele tiden livredd for at han skal finne noen andre. Det får bli noen andres bekymring. Jeg er ferdig.

Virkeligheten har slått inn, og denne gangen er du sterk nok til å takle den. Han dytter deg ut av livet sitt, ja vel. Det samme dyttet kommer til å sørge for at du snubler inn i noen andres armer, og disse vil ikke dytte deg videre men ta vare på deg og holde deg hardt. Snart takker du han for at han tvang deg til å gå. Kjærlighetssorg, ikke denne gangen. Å være lei seg for å ha blitt avvist er som å kjøre bil og havne i kø. Det nytter ikke å sitte og bli stresset og forbanna, for det gjør ikke at du kommer fortere frem. Det nytter ikke å sitte i en hjertesorg for en som har dyttet deg fra seg, for det gjør ikke at han tar deg tilbake. Det beste er å stige ut av bilen, smelle igjen døra og gå forbi køen. DA kommer du fortere frem.

January 18th, 2012

inspoverload


foto:priv

God kveld, leserne! Jeg har akkurat Rygget hjem til nyvasket leilighet (tirsdager<3), etter en lang dag i Tigerstaden. Jeg la kvelden min i Vixen og Canons hender, de inviterte nemlig til et treff hos Fotovideo i dag for å forhåndsvise skriveglade sjeler et nytt Canon-kamera som lanseres i februar. Canon PowerShot G1X minnet meg bittelitt om det jeg fikk av Samsung (NX200) sist uke, det jeg snart skal introdusere dere for. Selvom jeg vanligvis sverger til Canon, har jeg blitt så knyttet til det nye barnet mitt at deres nyhet ikke helt klarte å overbevise meg…. Vond å vende, når jeg først har blitt sjarmert av noe(n), vet dere vel.

Fotograf Marcel Leliënhof, kjent fra TV3/Top Model bl.a., var også der i kveld og fortalte oss litt om hans erfaringer, før han viste oss en million fantastiske bilder han har tatt. Jeg satt og gurglet da han kom inn på en av reisene sine; seks måneder alene i Mexico. Etter foredragene kastet jeg meg over han for å få fototips til min egen reise. Det er merkelig, men noe av det jeg gleder meg aller mest til ved reisen er å ta bilder og dele de med dere. Et normalt menneske hadde kanskje gledet seg mer ved å reise sammen og dele opplevelsene med en venn eller to, for meg holder det at jeg får delt det med venner og familie (og dere!) gjennom en iskald skjerm, langt langt langt borte. Flokkdyr, nei….

Åh, nå må jeg sove litt. Jeg er så inspirert for tiden, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få det ut! Er det noe spesielt dere vil lese om? (Ikke skriv at dere vil ha flere tekster om kjærlighet, værsåsnill, de kommer aldri på kommando. De kommer bare når hjertet renner over og sinnet står i brann.)