Se! Har ikke jeg hatt en vakker vei til jobb de siste tre ukene? I dag hadde jeg hele livet mitt på ryggen mens jeg gikk der, tror faktisk baggen har gitt meg blåmerker i korsryggen… Jeg fanget den fine morgenen med det nye kameraet mitt, tror det ligger an til å bli et bestevennskap mellom oss. Vi skal få det fint sammen i Afrika-Kina-India-Filippinene-Karibien-Brasil-USA-Hawaii, tror jeg!

På akkurat samme sted som bildet ble tatt gikk jeg forbi forsvarssjef Harald Sunde åtte timer senere, da jeg skulle gå til toget. Hallo!? Dere! Forsvarsjefen!!! Der kom HAN, liksom. Hvor faen kom han fra? Jeg fikk panikk, hestehalen min var altfor bustete og mye lenger enn 20 cm, baggen min veide mer enn meg selv og i tillegg hadde jeg en SIVIL veske til uniformen. Det var fordi jeg måtte! Baggen var full! Jeg følte meg som en tungt kriminell på vei mot en hel domstol, uten verken forsvarer eller advokat. Heldigvis har jeg fortsatt den militære hilseplikten festet til ryggraden, så høyrehånden gikk automatisk opp mot kongemerket idet vi passerte hverandre. Jeg tror ikke sjefen tok hestehalen og vesken min like tungt som meg, han ønsket bare et muntert “God helg!” og forsvant. Jeg klarte ikke å svare engang, ble bare gående og måpe. Starstruck! Og så tenkte jeg at “God helg!” var en direkte ordre fra høyeste hold, så jeg dro hjem og gjorde som han sa.

Shit. Blir det ordrenekt hvis helgen ikke blir god, da?