Archives for the Month of December, 2011

20ølløv the Marie way

2011 var definitivt det året “Supermarie gikk under”.

Jeg gikk under havoverflaten med en av Sjøforsvarets ubåter, jeg havnet under en god del overskrifter i media, og har vært under en rekke behandlinger av psoriasis. Jeg satt under taket til FN Sambandets ungdomspanel og fortalte de om blogglivet, fikk et blogginnlegg inn under ungdomsskolepensum, jeg var under førstegangstjenesten og dimiterte i mars. Jeg storkoste meg under fagprøven som ga meg yrkestittelen ‘mediegrafiker’, hatet litt under vinterøvelse og det å reise rundt var helt underbart. Jeg smalt opp en meter bart på veggen i den militære leiligheten min og hadde mange venner sittende i sofaen under den, hjertet var fremdeles litt under hans makt, jeg storkoste meg under Hovefestivalen og kunne fortsatt denne oppsummeringen foralltid. Men jeg skal ikke repetere hele 2011-arkivet for dere. Jeg tar det kortfattet; Dette året har rett og slett vært et under.

Bildedryss fra året som har gått:

TAKK for året som har gått, takk for at dere følger meg og legger igjen ord som gir meg pågangsmot. Dere har hjulpet meg med å takle en kronisk sykdom, mer enn dere kanskje tror, og det gjør dere til noen unike mennesker, dere. Med hånden på hjertet, jeg kunne aldri vist kroppen min i sommer hvis ikke dere hadde vært her og fortalt meg at det gikk helt fint. Hvilken annen blogger i verden kan skrive det om leserne sine? Jeg gjentar, for dere forstå hvor mye dere har betydd i livet mitt i år, det er viktig for meg: Leserne mine, DERE, gjorde at jeg taklet en kronisk sykdom jeg skal ha resten av livet. Deres oppmuntringer kommer til å reise meg opp igjen hver gang leoparden biter fra seg. Jeg finner ikke ordene som kan beskrive hvor takknemlig og rørt jeg er av måten dere har støttet meg på. Åååhh, jeg vil klemme dere! Alle dere!

Jeg håper 2011 har vært et godt år, selvom det alltid vil bli husket som det året Norge  gikk i landesorg. 22. juli, vi kommer aldri til å glemme.

Jeg håper dere blir med meg inn i 2012 også, superhær, jeg trenger dere hengende rundt! Takk for det som har vært, og jeg ønsker dere et GODT NYTT ÅR! Det fortjener dere. Sørg for at det blir deres beste. Husk at dere gjør deres eget år til akkurat det dere vil, ikke la noen fortelle dere noe annet. Bare ha troen på dere selv og lev hvert sekund som om dere aldri får det igjen – for det gjør dere ikke.

Ilu! Bart ut.

flawless

I made her cry. While I watched the tears filled up her eyes, I finally realized what I’m about to do. Every tear became a heartbreaking wakeupcall, and the call just won’t stop. I’m gonna miss you like crazy. I love you so much. 

sound of settling

“Tenk så mye jeg går glipp av her hjemme!” utbrøt jeg.
“Ja, men herregud, tenk så SYKT mye du kommer til å oppleve der ute!” svarte hun.

I flere måneder har jeg svevd mellom Forsvaret og drømmen om å reise verden rundt. Drømmeren i meg har bestilt flybilletter til den store gullmedaljen, mens resten av Marie har tviholdt på alt som har vært og cravet etter å bli der jeg er i livet litt lenger. Med blandede “Ja!”/”Nei, dessverre…”-signaler fra Forsvaret har jeg vært ute av stand til å forberede meg på verken det ene eller andre. Jeg har stått på stedet hvil, håpet på det beste uten å vite hva det egentlig var jeg håpet på. En morgen kunne jeg stå opp og sverge til uniformen for resten av livet, JEG ELSKER DEN OUTFITEN og alt som hører til! Dagen etter ville jeg pakke alle tingene mine, brette sammen uniformen, kaste adgangskortet på vaktsoldaten (no offence) og bare DRA. Langt vekk. Jeg har ikke hatt en fremtid å forholde meg til. Alt jeg har hatt har vært to “kanskje”-fremtider, og tanken på at jeg en dag må velge har jeg bare skjøvet foran meg.

Og så kom den dagen det gikk opp for meg;
når man skyver tanker foran seg, må man en gang snuble i de før man kan fortsette veien videre. Det er som å skyve en tung, tung kasse foran deg på gulvet. Den må til slutt stange i en terskel når du skal gå inn i neste rom, og du kommer deg ikke videre fordi kassen er for tung til at du klarer å løfte den over. Du kan ikke gå rundt heller, for den firkantede følgesvennen din sperrer for døren. Da må du stoppe opp, hive deg over innholdet i den og finne ut hva du kan ta med deg videre. Du må sortere hva som skal bli med over terskelen, og hva som blir nødt til å stå igjen. Du må jobbe deg gjennom det, sile ting ut, helt til kassen er lett nok til at armene dine kan bære den over terskelen. Du må ta valgene.

Den dagen har passert. Med blandede følelser gikk jeg på trynet over den terskelen her om dagen, og jeg forstod plutselig hva fremtiden skal bringe. Uten å egentlig mene det tok jeg et valg for flere måneder siden, det gikk bare ikke opp for meg før nå.

2012, bring it on.

tisse på leoparden

Jeg døde av denne julegaven fra fenrik og løytnanten.

å, jul med din glede


foto: privat

For første gang siden pappa kunne gå med krykker, feiret vi jul utenfor vårt lune hjem i år. Det var uvant, men koselig! Broren min og den lille familien hans hadde stelt i stand superfint i det nye huset deres, hvor vi spiste dritgod mat, åpnet fantastiske gaver og hadde en god, god jul! Jeg pakket opp så mye bra i år, jeg lurer på hva i all verden jeg har gjort for å fortjene alt det; ny klokke, ting til reisen min, diamantring med ekte briljant-stein (!!) og en fin historie, undertøy, kroppspleie, film, barte-tskjorter, herlige venninnergaver, jeg er SÅ fornøyd!

Kartet på bildet over fikk jeg av mormor og bestefar. Det er et stort verdenskart som er laget med konseptet til et skrapelodd. Jeg skal henge den opp på veggen og skrape på alle de stedene jeg har vært i verden, etter jeg har vært der. Da skal det komme noe fint til syne under gullet jeg skraper vekk. Jeg GLEDER meg til å komme hjem etter den lange reisen og skrape som en gud, i entusiasmen over å ha sett så mye av verden! Kartet kommer til å være en reisemotivasjon fra 894. etg, jeg kommer ikke til å stoppe å reise før jeg kan skrape gullfargen av hele verden med god samvittighet. Nysgjerrigheten på hva som er under gullfargen kommer til å henge over meg resten av livet, noe som gjør at jeg simpelthen MÅ reise for å finne ut av det her. Jeg har allerede skrapet vekk gullet av syv land, om 8 måneder kan jeg skrape minst åtte til!

Da julefeiringen var over kom jeg hjem til en levende kjøttdisk på TV-skjermen med “12 men of Christmas” på TV2, og en kattehale som strøk meg i trynet. Det har vært en GOD JUL!

Hvordan har deres julaften vært, og hva var de beste gavene? 

so this is christmas


fotoprivat_miss anton på julaften

RIKTIG GOD JUL, SUPERPEOPLE!

I dag våknet jeg til den siste pakken i pakkekalenderen, som pappa har snekret, og en stappfull julestrømpe. #Winning! Tenk at det er julaften allerede, dette året har bare glippet ut av hendene mine…. Nå lager mamma frokost, pappa ser på julemorgen sammen med meg og snart er det Tre nøtter til Askepott. Denne dagen har vært helt identisk hvert eneste år siden jeg ble født, og jeg vil at det aldri skal forandre seg! På julaften er jeg 10 år, hvert eneste år. Null tull. (Bortsett fra i kveld, da blir jeg 21 igjen for da er det vin på bordet.)

Håper dere får en fantastisk julaften, lesere! Med god mat og alt dere ønsker dere, enten det er noe materalistisk eller bare en klem. Den siste kan dere få av meg. Juuuuleklem!

til: Marie. fra: Marie

Dere husker spontankjøpet jeg gjorde kvelden før jeg reiste til Gøteborg med mamma?

Der er’n!!!! Mitt lille spebarn som skal bli med meg på verdensreisen og sørge for at forholdet vårt kan fortsette som før.
Si hei!

for de som ikke har en så god jul


Foto: privat. Bittelille Marie, 1994

Det tristeste med jula er hvor lykkelige alle er. Jeg mener, skal være. Vi stresser med å bake, pynte, kjøpe julegaver og gjøre det skuespillfantastisk til de to, tre dagene i året når alle skal være glade. Det er litt av et sirkus, når jeg lar 20. – 26. desember gå i fortfilm på innsiden av øyelokkene. Mennesker som myldrer, sorger som fortrenges og smerter som glemmes fordi julen er hellig, deilig er jorden og ingen tårer skal falle.

Forventningene rundt at julen skal være så koselig, varm og god gjør oss ekstra sårbare. Hvis du bærer på noe vondt, må du bære det alene. “La oss ikke snakke om det nå, det er jo jul, vi skal kose oss.” Ordet “skal” veier tyngre enn før. For du skal være glad, du skal smile, være takknemlig og ha det hyggelig. Sier du noe vondt som kan ødelegge stemningen en vakker julaften, vil det bli husket i stille sinn hver eneste jul i fremtiden. Minnet om “den julaften da…” flettes inn i tradisjonene like selvfølgelig som julemiddag, gaver under treet, “Tre nøtter til Askepott” og “Reisen til julestjernen”. De vonde minnene forbinder med høytiden blir kanskje ikke lagt merke til, og de deles ikke sikkert med de du har rundt deg, men de er der og demper juletrebelysningen rundt hjertet ditt mer enn du hadde håpet. Du skal jo liksom være glad.

Et dødsfall i julen oppleves tyngre enn et dødsfall en tilfeldig dag i september. Både for de som mister noen, og for de rundt. Sorgen blir synligere og medfølelsen overveldende. “Tenk så forferdelig å miste noen midt i julen og alt…” Jada, men… Det er like forferdelig som et dødsfall i september, det er bare det at forventningene til lykkelige julekvelder gjør at sorgen blir tyngre å bære. Hele Norge er glade, og der sitter du med en sorg og uutholdelig medlidenhet fordi julen som skal være så hyggelig plutselig ikke er det for deg. Og du vil jo ikke ødelegge julestemningen for de rundt deg, så du blir en del av det lykkelige skuespillet, og sender ut smil som skal overbevise om det motsatte av sorg – glede.

Alle julesangene går som understreker til den tradisjonelle julegleden. “Jeg er så glad hver julekveld”, “deilig er jorden” og “glade jul”. Men julen er ikke glad hvis gleden er et skuespill. Jeg håper så veldig at alle får en god jul, men det er umulig, kan vi ikke la sceneteppet falle? Det er ok å ikke ha det så sykt bra i julen som tradisjonene presser deg til å ha det. Du skal være med familien, å være ensom i jula er tristere enn å være ensom 4. februar. Nei, det er ikke det. Du føler bare det, fordi tradisjonene er lagt opp sånn. Ikke la presset om lykke gjøre deg ulykkelig. Føl det du føler, ikke overse det vonde, men finn gleder i de små tingene og ha julen ekte i stedet. Pynt det vonde juletreet med fine ting. En fin himmel, en nydelig julekule, en koselig julefilm, et sted å være og tenk på de som bryr seg om deg. Det er alltid noen. Rens luften med de du krangler med før du smiler, å smile falskt på julaften er verre enn å ha det åpenbart vondt. Opp(jule)tre ærlig i julen, og hvis ærligheten gjør at du ikke smiler like bredt, så er det helt greit! Legg bare listen lavere for hva som gjør julen din god. God jul trenger ikke være happy family, dyre gaver, fantastisk mat og grønne, glitrende tre – god dag. Julen er bare god hvis gleden er ekte, og glede kan du finne i de minste tingene hvis du bare leter godt nok.

Det hjelper ikke at gavepapiret glinser i gull når innsiden av julegaven er tom og mørk. 

talking to the moon


foto fra facebook

God natt! Ilu!

välkommen inn

Mitt militære lille hjem som jeg mister om 26 dager…. #Heartbreakhotel.