November 24th, 2011

when everything isn’t enough


foto priv

Hun kunne ønske hun hadde mer å gi av seg selv, når alt ikke var nok.

Hun ga han oppmerksomhet i en gylden middelvei. Ikke så mye at det gled over i mas, men heller ikke så lite at hun trodde han trengte å søke oppmerksomhet hos andre.
Tro om igjen, lille venn. Han nøyer seg ikke med bare deg.

Hun ga han kjærlighet på den samme gylne veien. Ikke så mye at han ble kvalt, men heller ikke så lite at hun trodde det ikke ville holde for han.
Tro om igjen, det holdt ikke. Han er kjærlighetens støvsuger, og støv er alt du har igjen av hjertet ditt hvis du ikke slutter å ødelegge det snart.

Hun ga han middelveisgaver. Ikke så mange at han skulle føle at hun smisket, men heller ikke så få at hun trodde han skulle føle seg glemt.
Tro om igjen. Du kan kjøpe hele verden til han om du vil, han tar i mot. Men det stopper der. Han tar, han får, gir faen og går.

Hun ga han den gylne tiden sin. Ikke så mye at han skulle føle hun var et klistremerke, men heller ikke så lite at han skulle føle seg ensom.
Du er ikke den eneste som gir han tid, han blir aldri ensom – med eller uten deg.

Hun ga han seg selv, det var der hun feilet. Hun var på fortauet av den gylne middelveien, utenfor der hun burde være. Hun ga han alt av seg selv, uten motvekt, og har snart ikke mer igjen.
Hvorfor kaster du bort alt til en som ikke står og tar i mot? Hva skal du gi til han som vil ha det, da? STØV? Latterlig.

Alt er ikke nok. Gå videre.

November 23rd, 2011

I quote

For attractive lips, speak words of kindness. For lovely eyes, seek out the good in people. For a slim figure, share your food with the hungry. For beautiful hair, let a child run their hands through it once a day. For poise, walk with the knowledge that you never walk alone. People, more than things, have to be restored, renewed, revived, reclaimed, and redeemed, never throw out anyone. Remember, if you ever need a helping hand, you will find one at the end of each of your arms. As you grow older, you will discover that you have two hands; one for helping yourself, and the other for helping others. Be who you are and say what you feel, because those who mind don´t matter and those who matter don´t mind.

Audrey Hepburn

November 23rd, 2011

av og til er det det eneste du kan klamre deg til

Kl. 11:11


tumblr

November 22nd, 2011

bronte

Åh filmen og sangen river hjertet mitt ut.

November 21st, 2011

2012


weheartit

Etter å ha fått mitt tiende “Nei, dessverre” fra Forsvaret, på spørsmålet mitt om å få fortsette i uniform, gir jeg snart opp, dere. Ett aller siste forsøk skal avgjøre om jeg får bære krans på brystet* inn i 2012, eller om jeg må tre ut av Kongens rekker om altfor kort tid. Jeg har stått på bakbeina så lenge jeg kan, men nå er det snart ikke mer jeg kan gjøre…. Åh, jeg er ikke klar for å bli sivil! Men… Nederlaget blir nok ikke så vanskelig å svelge når alternativet mitt er å legge verden for mine føtter. I skrivende stund hjelper Steph meg med å sette opp en reiserute som skal oppfylle drømmen min, den skal holde meg utenlands minst halve neste år. Jeg har googlet alle destinasjonene, det er så mange turkise hav, palmer og bygninger at jeg snart kaster opp regnbuer av glede! Befalskolen får vente, jeg må se planeten vår før dyrene blir utryddet og 3. verdenskrig bryter ut. Krans eller ikke krans, alt skjer jo for en grunn, right? Kryss fingrene for meg, lovers. For kransen først og fremst.

Hvilken drøm skal dere oppfylle neste år?

*Grenader av grad, altså engasjert videre i Forsvaret, uten befalsutdanning

November 19th, 2011

konkurransetid

Tjenare!

Nå er det lenge siden jeg har hatt konkurranse for dere, og denne skulle egentlig ha kommet for lenge siden…

Nå kan dere iallfall få muligheten til å skifte øyenfarge for en stund! Lensstore.no har et bredt utvalg av alt fra månedslinser til dagslinser, og jeg får dele ut ett 2-pack fargede månedslinser til dere, i samarbeid med dem! Vinneren kan velge mellom FreshLook ColorblendsFreshLook Dimensions eller SofLens Natural Colors – i den fargen dere måtte ønske.

For å delta må dere:

1) Like Lensstore på facebook, det gjør dere ved å trykke her.
2) Når dere har gjort det, skriver dere hvilken øyenfarge dere ønsker i kommentarfeltet til dette innlegget, og HVORFOR dere ønsker den fargen.

Hadde jeg deltatt i konkurransen selv, ville jeg skrevet at jeg ønsket brune øyne fordi eksen hans hadde det, for hvis jeg hadde hatt brune øyne ville han kanskje falt for meg også. Hahahaha! (Altså, det er true story. Jeg skiftet faktisk øyenfarge en periode for å ligne på eksen hans….. These crazy things we do for love.)

Trekker en vinner om en uke, lykke til!

 

November 18th, 2011

rise and shine

Jeg elsker å sminke meg……………………………

November 17th, 2011

soldater og nakenbad

Leste denne saken på VG nå nettopp: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10031558 om soldatjenta som måtte bade med 30 mannlige soldater under en øvelse. Hva synes du om dette? Leste kommentarene under, og lurte på hva din mening er om saken? Hvordan hadde du følt deg i en lignende situasjon? Har du opplevd noe lignende? Er det bare noe man må takle, eller?

Regnet med at spørsmålene ville komme! Jeg ser egentlig ikke poenget med å tvinge soldater til nakenbading in the first place, uansett kjønn. Jeg mener, hva har det med stridsdyktighet å gjøre? Selvfølgelig skal man ha felthygiene, men jeg tørr påstå at man blir like ren, lærer like mye og får den samme psykiske prøvelsen av å isbade i undertøy…. Hvis man først er i strid og av en eller annen grunn må være naken, tror jeg ingen av kjønnene hadde brydd seg om felles nakenhet – da er det liv og død som gjelder.

Anyways. Jeg tviler på at jeg hadde begynt å gråte over situasjonen selv, men jeg syns at befalet burde ha tatt hensyn til at hun opplevde det så ubehagelig som hun gjorde. Han kunne tilpasset det slik at hun kunne gjennomføre leksjonen på en sånn måte at hun slapp å gå gråtende tilbake til leir. Vi har to forskjellige kjønn, det kommer vi ikke unna. Det kunne vært løst mye bedre, for eksempel ved at hun kunne bade litt vekk fra de andre, som hun selv foreslo. Når situasjonen føles så ukomfortabel for en person, er det lov å bruke skjønn selvom du har stjerner på brystet.

Når det er sagt, vil jeg minne om villighetserklæringen vi jenter skriver under på i løpet av rekruttskolen. I det din signatur havner på det papiret, blir du stilt på lik linje med guttene. Samme ordre, samme plikter, samme fysiske utfordringer. Vi er soldater, uavhengig av kjønn. Likestilling handler aldri om å sy puter under jentenes armer, eller omvendt, det handler om å ha like rettigheter og muligheter på tvers av kjønnene. Hadde hun fått ha på undertøy, skulle guttene også ha fått lov – alt annet ville vært shiturettferdig. Likestilling er superviktig, men ikke når det går så langt at media kan omtale Forsvaret under titler som inneholder “OVERGREP”.

“Er det bare noe man må takle?” Nei. Noen takler det, andre ikke. Hvis en ordre oppleves krenkende for deg som soldat, gutt eller jente, er det lov å si nei og heller ta saken videre internt når øvelsen er over. Forsvaret oppfordrer faktisk befal til å stå opp i mot ordre som strider i mot regler eller sunn fornuft, det gjelder for soldater også. I løpet av min tjeneste har jeg forøvrig aldri fått ordre om å nakenbade, så det er ikke sikkert du havner i situasjonen i det hele tatt.

Har jeg opplevd noe lignende? Nja. Jeg har opplevd noe som kan minne om samme greie, men det ble løst på en annen måte. Under den første feltøvelsen jeg hadde var jeg den eneste jenta på laget, med åtte gutter og en mannlig sersjant. Når vi skulle gjennomføre felthygiene ba sersjanten laget om å gå ut av teltet, slik at jeg kunne gjøre mitt i fred – uten publikum. Jeg ba ikke om det selv engang, det var liksom en selvfølge. Det samme gjaldt når de skulle skifte, jeg ble stående utenfor og pusse tennene eller noe.

En annen situasjon som er inne på noe av det samme, var Krigens Krav. Etter gjørmeløypa (bildet) fikk samtlige soldater beskjed om å kle av seg til undertøy for å bli spylt rene av en hageslange. Gutter og jenter sammen. Slike situasjoner kan du komme opp i når du lever et soldatliv, men så fort situasjonen går over til å føles krenkende – si i fra. Du skal ikke finne deg i hva som helst selvom du er i Forsvaret.

(Jeg kjenner ikke detaljene i saken, meningene mine er bare basert på det som har blitt skrevet i media)

Hva mener dere?

November 16th, 2011

Krigens pris

Det ser liksom ut som amatøropptak av en dårlig regissert krigsfilm. Du vil iallfall at det er det det skal være.

Men så ser du plutselig kollegaer du har stått og smilt med på norsk jord, sitte ved siden av TV2-logoen og fortelle om bomber de selv har sluppet over et ekte land, på oppdrag for Norge og NATO.

Og så synker det inn at filmen du ser er en dokumentar fra virkeligheten, hvor kollegaer i det fjerne utfører jobbene sine, mens du sitter på solsiden og utfører din; designer en minnebok de skal få når de kommer hjem igjen. De bærer det samme flagget som deg på høyre skulder, det er en merkelig påminnelse om at dere står til tjeneste for landet begge to. Du (foreløpig) med photoshop, og de med skarp ammunisjon i sine egne våpen, og i våpen som er rettet mot dem selv.

Dere kan mene hva dere vil om Norges innsats i Afghanistan, men våre soldater fortjener og trenger vår støtte. De gjør bare det de har blitt satt til å gjøre av regjeringen, og de gjør det profesjonelt med respekt, ansvar og mot.

“Husk, det er det enkelte individ du støtter – mennesket i uniformen.
Støtt våre soldater

(Som dere skjønner fant jeg til slutt en TV på Krigsskolen, savior of the night. Del 2 av Krigens Pris ser dere på TV2 neste onsdag, Del 1 legges sikkert ut på nett senere. Natta!)

 

November 16th, 2011

armeens depot


foto_privat

Hallo englefjes!

Dag tre i Oslo! Det skjer alltid så mye å sette tommelen opp for når jeg bor her. I går satt jeg i møte om bloggbarnet mitt, og det må jeg si… Vanligvis er det mødre som skal gi pupp til barnet, men barnet mitt gir meg så mye pupp at jeg skjems. Den neste puppen jeg får er å være stemningsreporter for Spirit på Skrillex-konserten neste uke, med presseakkreditering og fotopass. Hvor heldig er ikke jeg? Heldigst i min verden! Jeg er så takknemlig!

Nå sitter jeg med guttene i kontorlandskapet, vi har bestilt pizza. Hardt liv, dette militærlivet…. Jeg orker ikke finne veien hjem til Krigsskolen, rommet har ikke TV, ensomheten blir trigget av det. Dessuten kjenner jeg ingen der, og veien inn til byen igjen føles endeløs. SÅ ENSOM!

Og inspirasjonsløs….

 

Annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.