Archives for the Month of November, 2011

the list

1. Hva var den første tanken som slo deg da du så deg selv i speilet i morges?
Jeg vet ikke med dere, men jeg er iallfall ikke i stand til å tenke når klokken er 05:50…

2. Når hadde du sist sex?
Jeg vet ikke med dere, men jeg er ikke i stand til å tenke når klokken er 17:04 heller.

3. Skriv et ord som rimer på FUCK?
LUCK!

4. Favorittplanet?
Den med ringer! Jeg faller for alt som skiller seg ut.

5. Hvem er den fjerde personen på tapt anrop-listen din?
Lindapinda

6. Hva har du som ringelyd?
Frank Sinatra – Jingle Bells

7. Hva har du på deg?
Uniform. Jeg går ikke i annet her i Oslo. Litt fordi det er for langt (jeg er for lat til) å dra hjem til Krigsskolen for å skifte og så dra ned til byen igjen, og litt fordi det er høyere straff om noen går til angrep på en offentlig tjenestemann… Kvinne. Voldtektsbølgen skvulper fremdeles i tankene mine. Jeg tenker at andre tenker at en jente i uniform vet å forsvare seg selv, derfør tørr de ikke å angripe. Soldater lærer å bruke kroppen som et våpen, kødder ikke med det. Tenker jeg, da.

8. Setter du deg selv i bås?
Nei, fri som en fågel.

9. Hvilket merke er det på skoene dine?
M75 armyboots

10. Hva er best – lyse eller mørke rom?
Det kommer an på grunnen til at jeg skal være i rommet.

11. Hva synes du om den personen du rappet denne meme-tingen fra?
En eller annen blogg, sikkert en hyggelig blogger bak.

12. Hvis du er alene i et rom med to senger, hvilken velger du å sove i?
Jeg skyver de sammen og lager HIMMELSENG! Og så legger jeg meg innerst i den som står nærmest veggen, det er tvangstanke nr 234. Jeg må alltid ligge innerst. (Eks)mannekjøtt holdt på å bli slått ihjel hver gang han prøvde å stokke om. Virkelig. Jeg ble dritsur. Jeg har sluttet å spørre meg selv hvorfor jeg er singel. Jeg skjønner greia.

13. Hva gjorde du rundt midnatt i går?
Jeg sov søtt

14. Hva står det i den siste sms-en i innboksen din?
Ikke for å skryte, men…. “Topp!” fra produsenten av “Fristet”. Hvis dere har fulgt med på serien har dere sikkert sett at en av jentene fikk utfordringen om å tatovere en bart på fingeren? Gjett hvem produsenten hentet inspirasjonen fra. Null tull. Jeg skulle nesten ha krevd navnet mitt i rulleteksten.

15. Hvem er den siste personen du så i dag?
Dagen er ikke over, men den siste jeg så var en av designerne. Han sto og tegnet en jævla hai med palme på ryggen på tavla….

16. Hvilke(t) ord bruker du igjen og igjen?
“Herregud”, “Nei” og “Hvorfor”.

17. Hvem er den siste som fortalte at han/hun elsker deg og når skjedde det?
Skjedde for et par uker siden. Jeg bare ristet på hodet og fortalte h*n at det gjør h*n bare ikke. Easy to love, yeee

18. Hva er den siste hårete tingen du tok på?
Jeg klødde meg akkurat i leopardpelsen.

19. Hvilke rusmidler har du inntatt ila de siste tre ukene?
Alkohol, type vin og øl.

20. Hvor mange ufremkallede filmruller har du liggende?
Ingen, jeg har fremkalt den siste. Full av fine hestebilder fra jeg var liten tjej, savner!

21. Din favorittalder i livet så langt?
20-21. Jeg er fortsatt inne i min evigvarende favorittalder, heldige meg.

22. Hvem er din verste fiende?
Meg selv

23. Hva har du som skjermbilde på din personlige computer?
“Hi. I’m your wallpaper, and I love you.” Eller noe sånt. Dere har sett den før!

24. Hva er det siste du sa til noen i dag?
“Takk!” Jeg er så høflig av meg.

25. Velg mellom en million kroner og evnen til å fly
Fly! Jeg har lært meg å styre drømmene mine når de prøver å bli til mareritt om natten, så for ikke så lenge siden gjorde jeg drømmen om til at jeg fløy. Det var fantastisk!

26. Liker du noen?
Ikke så mange. Men noen.

27. Siste sangen du hørte på?
Rihanna – Take a bow

28. Hvis den siste ukjente personen du snakket til plutselig ble fly forbannet på deg, hva ville du gjøre?
Filmet og lagt ut på bloggen. Jeg er grei sånn.

29. Hvem kunne du tenke deg å dra til så det sang, midt i ansiktet?
Ingen, de menneskene jeg får slike tanker om hører ikke hjemme i livet mitt

30. Hva befinner seg nærmest din venstre fot akkurat nå?
Tastaturet. Jeg sitter kjemperart på stolen….

Deres tur! Velg ut tre av spørsmålene og svar i kommentarfeltet, jeg vil ha noe gøy å lese

heart’s a mess

Min favorittsang for tiden, den har gått på repeat i flere uker. Gotye er fantastisk! Både filmene hans og musikken er så gjennomført.

Pick apart
The pieces of your heart
And let me peer inside
Let me in
Where only your thoughts have been
Let me occupy your mind
As you do mine

Your heart’s a mess
You won’t admit to it
It makes no sense
But I’m desperate to connect
And you, you can’t live like this

You have lost
(Too much love)
To fear, doubt and distrust
(It’s not enough)
You just threw away the key
(To your heart)

You don’t get burned
(’Cause nothing gets through)
It makes it easier
(Easier on you)
But that much more difficult for me
To make you see…

Love ain’t fair
So there you are
My love

Your heart’s a mess
You won’t admit to it
It makes no sense
But I’m desperate to connect
And you, you can’t live like this

Your heart’s a mess
You won’t admit to it
It makes no sense
But I’m desperate to connect
And you, you can’t live like this

Love ain’t safe
You won’t get hurt if you stay chaste
So you can wait
But I don’t wanna waste my love

måndagsbarn

Tjeeejer og dere andre!

Takk for alle lykkeønsker, takk, takk, takk, jeg tror energien deres var med på å sparke meg i gang i dag. Hjernen min pleier å være som en snøkule ingen gidder å riste på, og det tar litt tid før jeg skjønner at jeg må riste den selv, så glitteret som liksom skal fyke rundt inni der har en tendens til å ligge dødt på bunnen. Men i dag tidlig rakk sensorene så vidt å gi meg oppgaven før det ble snøstorm i kula, jeg har aldri hatt så mange glitrende ideer på en gang før! Jeg holdt på å knuse hele snøkula i ren ekstase. Neida, men jeg holdt faktisk på å velte hele vannglasset utover alle skissene mine, så det var ikke så langt i fra. Jeg må flørte mer med karmaen. Det er litt av en risikosport å være meg av og til, må vite.

Nå har jeg akkurat kommet hjem til Krigsskolen igjen. Det som er igjen av den, iallfall. De har ribbet hele rommet mitt for sofa, bord, lampe, alt som var med på å gjøre rommet mitt til et rom. Alt jeg har igjen er en seng, et nattbord og en varmeovn. Enda godt jeg tenker på barna i Afrika hele tiden, hvis ikke hadde jeg vært på nippet til å klage nå.


(Never mind knallrosa strømpebukse, jeg har egentlig på meg militærbuksa over, men jeg orker ikke alle medsoldatene som skal gnåle om at det liksom er forbudt å blande sivilt og militært, så jeg tok den av for bildets skyld. Når det er sagt er det forresten lov å blande det militære med det sivile, så lenge det militære ikke har flagg på seg… Hvis ikke hadde alle jegerne med kammobukse i landet vært kriminelle, vet dere. Og når DET er sagt… Ikke si det til noen, at jeg har rosa strømpebukse under uniformen. Det er strengt forbudt. Jeg er drittrampete.)

Jeg skal prøve å få tatt flere bilder til fotospørsmålsrunden i løpet av uka, svare på mail, kommentarer, trekke en vinner av linsekonkurransen, gjøre alle de bloggetingene en blogger skal gjøre, men jeg kan ikke love noe. Fokuset er på glitteret i snøkula, og det må det være helt til fredag kl 16.

Lykke til dere andre også, dere som har eksamener, tentamener og andre prøvelser. Vi klarer dette! BARNESKIRENN!

THE week

09:00


foto privat cleopatra beach 2011. I miss this.

Åh. Hjertet i halsen og tunga rett i munn. Best når det gjelder, right? Ønsk meg lykke til og send meg positive tanker i ny og ne denne uken! Det er viktig.

Love u.

xmas video 4 u

Se! Superonkel har laget timelapse av juletradisjonen vår, vi baker hver eneste 1. advent. Superkos! Kameraet hans tok bilder av oss i en hel time, resultatet ble superkult! Supersuper. Nå er juletiden i gang, smil!

Håper dere har hatt en bra adventshelg, min fader ut med hjertet i halsen og nerver fra en annen verden. I morgen starter det. Jeg kommer til å kreve at dere ønsker meg lykke til, når tiden er inne…. God natt, supers!

#10 luckless love

Kjøttkverna er et konsept hvor dere kan skrive ut all frustrasjon, sinne og sorg over lovelife og hjerteknusere. Det er sykt deilig å sette ord på ting og få ting ut av systemet, bare… Gjør det, gjør det, gjennomfør det: blogg@supermarie.net. Vær gjerne anonym, hvis det er bedre. Husk at du ikke er alene, og hvis ting er VIRKELIG ille kan jeg sikkert være kjæresten din jeg. Hjerte.

Kjøttkverna. Forvirring, sinne, hat, redsel. Å kverne alle følelsene gjør ikke det bra, men jeg lever i håpet om at det hjelper.

Han har sin plass i mitt hjerte. Han er som ett av hjertekammrene jeg trenger for å få blodet til å sirkulere. Han er som oksygenet jeg trenger for å leve. Det har han vært siden vi ble i lag, den gang jeg var 14 år og han 16. Selv etter at det ble slutt har han vært en stor del av meg.

5 år seinere får han fremdeles gåsehuden min til å løpe om kapp fra topp til tå og hjertet mitt til å hoppe over et slag hver gang han smiler. Hver gang han snakker til meg blir jeg helt mo i knærne og når han tar på meg, smelter jeg gradvis. Han får meg til å glemme alt som er rundt meg, bare ved å se på meg. Han er den siste jeg tenker på før jeg sovner, og den første som dukker opp i hodet når jeg våkner. Han er levra mi, uten den lever jeg ikke.
På de 5 årene har både han og jeg hatt våre egne liv, med nye flørter og kjærester. Men valget mitt har bestandig falt tilbake på han.

Nå nylig kyssa han meg. Og Gud det var herlig. Endelig fikk jeg kjenne pusten hans på mine lepper igjen, der de hørte hjemme. Endelig fikk jeg holde rundt ham igjen, en oppgave som var ment for bare meg. Endelig fikk jeg kjenne varmen hans igjen.
Det var med tungt hjerte jeg stoppet kysset. Hva ville dama hans si? Hvordan ville han reagere når det gikk opp for han hva han hadde gjort? Hvordan ville jeg reagere når det gikk opp for meg hva han hadde gjort?

3 uker seinere ble det slutt mellom han og dama. Om det var på grunn av meg vet jeg ikke. Jeg vet ikke om jeg skal være glad for min del eller lei meg på hans vegne.

Han har kyssa meg igjen. Og igjen, og igjen og mer enn det. Og jeg vet godt at han ikke gjorde det fordi jeg får gåsehuden hans til å løpe løpsk, eller at jeg gjør knærne hans til gelé. Det er hun han savner. Han vil bare ha en måte på å komme seg over henne på.  Og her er jeg, så svak for han at jeg åpner meg fullt og helt, og lar han gjøre hva han vil med meg.

Her går jeg i troen på at han har ekte følelser for meg. Men han vet en gang ikke at jeg kunne løpt jorda rundt for han, spist verdens ekleste dyr for han eller tatovert hele kroppen for han.

Jeg gjør meg selv så forvirret. Det er to deler av meg som krangler. Den ene vet godt at han ikke har følelser for meg, mens den andre er fullstendig overbevist om at det er jeg han vil ha. Jeg blir sint på meg selv fordi jeg lar meg tro at jeg er den eneste. Jeg hater at jeg er så svak for han. Hater at jeg faller så lett for han og at jeg kan gjøre alt for han. Jeg er redd for at jeg aldri kommer over han. Redd for å sitte fast i den gjørma for alltid. Redd for alt jeg kan finne på å gjøre for han. Jeg er redd fordi han gjør meg blind.

Å kverne følelsene gjør ikke det bra, men jeg lever i håpet om at det skal hjelpe litt.

Skrevet av anonym

Trender

Rise and shine!

Tusen takk for kommentarene deres for tiden! Om kvelden, når vinterdepresjonen prøver å spenne bein på meg, er det ordene deres jeg bruker som skjold. Dere er små skriftelige eventyr i høstmørket! Takk!

Nå er jeg hjemme i Fredrikstad, og der har alltid posten hopet seg opp mens jeg har vært på Rygge, i Oslo, Tromsø, hvor enn jeg har vært. Jeg er jo overalt…. Denne gangen lå Stavanger Aftenblad og ventet på meg, de har sendt meg utgaven hvor intervjuet mitt var på trykk, 12. november. Fornøyd! Dere er selvfølgelig nevnt der, dere også.


…hva du gjør den til. Du kan gjøre den stemmen ganske sterk og tydelig.”

I dag skal familien samles hos broren min, kjæresten hans og guttungen. De har kjøpt seg eget hus og har akkurat kommet seg på plass! Jeg er så stolt, broren min er en vandrende suksess. Han var ikke mye eldre enn meg da han etablerte eget firma og var sin egen byggmester, nå har han både bil, motorsykkel, HUS og sin egen familie – i en alder av 25! Må si at han har stablet seg på beina bedre enn det jeg har, jeg svever fremdeles rundt, snart uten jobb, snart uten eget sted å bo og fremdeles uten mann, uten bil, uten en plan. Alt jeg har stablet på beina er en blogg og en verdensreise. Også kalt “flukten fra hverdagslivet”.

Herregud, hva skal det bli av meg…

to blog or not to blog

“Add New Post”

Jeg skriver ned tankene mine i full fart, uten å tenke ut hvordan jeg skal skrive dem. Jeg spyr det bare ut, lar fingerne gå av seg selv, de danser etter tankenes koreografi. Og så smeller jeg igjen sølveplet og går. Enten ut og har det gøy, totally offline, løper en tur i skogen, går og tisser eller legger meg til å sove. Jeg lar teksten og bokstavene ulme over natten, en tur på byen, en tissepause og leser over dagen etterpå.


foto privat

God morgen. Og så setter jeg meg ned ved sølveplet igjen, og lar blikket gli over gårsdagens utløp. Hvis jeg føler at tankene er verdt å dele, finpusser jeg teksten og sliper den som en diamant. Jeg bytter ut ord for å gjøre teksten mer facinerende. Jeg skriver ikke “det ble mørkt, punktum”, jeg skriver at “en skygge la seg over, magi”. Jeg fjerner ting og legger nye bokstaver til, slår av musikken, skrur den på igjen for inspirasjon. Jeg tar en ny pause, går og tisser, setter meg ned, og leser igjen. Jeg trenger de små pausene, slik at jeg ikke leser meg blind på mine egne ord. Jeg leser teksten som meg selv, før jeg prøver å sette meg inn i en lesers mind, prøver å forestille meg hvordan en utenfra oppfatter det som kommer innenfra. Hvordan leser h*n det? Hvordan tar mamma det? Hvis jeg møter en kollega i morgen, hva tenker han når han ser meg etter dette? Det selvkritiske, strenge blikket gjør bloggprosessen eviglang. Jeg skriver og pusser, helt til jeg er nogenlunde fornøyd.

“Publish”

Og så løper jeg inn på min egen blogg, ikke gjennom kulissene denne gangen, men fra publikummets ståsted. Supermarie.net. Og så skumleser jeg over en gang til. Nå vet jeg at det er generalprøve, og at teksten bør sitte. Jeg ser teksten i sammenheng med designet, bildene, helheten etter det har blitt publisert. Jeg finpusser enda mer, og gjør det så fort jeg bare kan. Når som helst snapper bloglovin opp at jeg har oppdatert, og teksten publiseres for 1757 followers på bloglovin og 1712 følgere på facebook. Diamantenskinne. Teksten skal sitte.

Og så melder Bloglovin om at supermarie.net har oppdatert. Jeg lener meg tilbake og smiler. Teksten er bra, jeg er fornøyd, prosessen er over. Puster igjen.

Og så kommer en ny inspirasjon som gir meg nye tanker og ord å dele, og jeg rykker tilbake til start idet prosessen starter om igjen.

Dere skal bare vite hvor krevende det er å ha meg selv som bloggleser på supermarie.net…. Det krever sitt.

du är for ung, jäg är for full


fotoprivat

Hey superpeople!

Det må jeg si. Det var herlig å være ute i går! Øl, venner, søt musikk og hese stemmer etter å ha sunget skreket uten stans i munnen på Veronica Maggio. Satan i gatan! Akkurat det vi trengte på en mørk novemberdag, midt i stresset med eksamener, jobb og fagprøve. Sentrum Scene var stappfull, det trigger staheten i meg noe innmari(e). Jeg NEKTER å flytte meg når jeg har fått en god ståplass i menneskehavet. Blånekter. Store deler av kvelden stod jeg og følte meg som en pinne som gnisset mot en annen pinne for å få flamme. Jeg ville danse, hun ville danse, ingen ville gi den andre plass nok til å danse. Det fine med å være pinner på konsert er at de sjeldent tar fyr, for konsertmennesker vet at gnissingen er en del av sjarmen med å være på konsert. Smil!

I dag drar jeg hjem, kjære hjem, til Hællæwood for helgen. Det føles som om jeg ikke har vært hjemme hos støvet (mamma og pappa) på en evighet, og det har jeg kanskje ikke heller. Å bo i en storby gjør meg seriøst helt matt, jeg trenger stillheten hjemme før stormen i neste uke. (Nei, ikke “Berit”) Ååh… Jeg skal prøve å følge mitt eget råd denne gangen;

“Ikke gru deg til noe skal skje,
gled deg heller til det er over.”

Gi meg 3 positive ting med helgen og en klem, dere. Så snakkes vi i kveld!

jag tror mitt hjärta blöder



foto privat

Vi skal på Veronica Maggio på Sentrum Scene i kveld, herregud, som jeg gleder meg! Jeg skal synge og danse til jeg ligger andpusten på gulvet og må bli båret hjem av en kjekk prins. Helst med egen hest. En hvit en. I dag er livet fint!

Nyt torsdagen, underbarn, det er ukens aller siste! xoxo