Archives for the Date October 24th, 2011

jeg elsker han

Han gir meg vingene til en enhjørning og sommerfuglene til en hel blomstereng, bare ved å servere telefonen min en enkel sms. Når navnet hans lyser over skjermen, lyser ekstasen parallellt i hele ansiktet mitt. Han gjør meg spinnvill bare ved å være seg selv, og enda villere ved å bare være min. Han lar meg beholde den friheten jeg trenger for å føle at jeg lever, og til gjengjeld bruker jeg friheten på ham fordi han så enkelt gjør meg lykkelig. Han kan se meg uten sminke og med håret i en kaotisk knute på hodet, og allikevel synes jeg er nydelig. Armene hans er designet for å holde rundt meg, og slippe meg fri når jeg ber om det. Han får meg til å smile, selv når jeg ikke har lyst, og tørker tårene når jeg egentlig har symptomene til å være utrøstelig. Han trenger ikke fortelle meg hvor mye han elsker meg hver dag, for jeg bare vet det når jeg møter blikket hans, og ser smilet hans når han møter mitt. Han har en dårlig skjult sjalusi når jeg får oppmerksomhet av andre gutter, og får meg til å fnise når han tappert prøver å gjemme den bak kommentarer om hvor “lite smart han fyren så ut“. Han ler av meg når jeg mentalt slakter den forbigående supermodellen av en jente, og fjerner all tvil på om jeg er bra nok for han ved å klemme hånden min ekstra hardt idet parfymen hennes erter oss i nesen. Jeg trenger aldri bekymre meg for at han kommer til å såre meg en kveld han er ute med gutta, for med friheten han har kommer en tillit jeg trodde bare fantes i eventyr. Han kan ligge og se på at jeg sover med vidåpen munn og høre snorkelydene jeg lager som egentlig burde tilhørt en mann, og allikevel være enig med Bo Kaspers Orkester om at “Hon är så söt när hon sover“. Han tenner utente stearinlys i stuen fordi han vet jeg blir stresset av å se de flammeløse, og river av etiketten på brusflaska si bare for å fortelle meg hvor søt jeg er når jeg blir sint. Han kan ligge og prate med meg i timesvis, men be meg holde kjeft når han ikke orker mer. Og så blir jeg sint og søt igjen, men finner meg i det fordi vi alltid har en morgendag å fortsette samtalene på. Han holder ut med meg når jeg er uutholdelig, og jeg holder ikke ut når han ikke er der for å holde meg. Med han i livet betyr “et hjem” to armer og et kyss, ikke fire vegger og en inngangsdør. Han ringer meg sjelden nok til at jeg begynner å savne, men ofte nok til at jeg vet at han tenker på meg. Når jeg ser han inn i øynene ser jeg en hel verden jeg kan rømme inn i når den virkelige henger på halv tolv. Han gjør meg lykkelig og vakker, og jeg kommer aldri til å la han gå.

Jeg har bare ikke funnet han enda.