Jeg skled forsiktig ned i cockpit, og ventet tålmodig på at beistet skulle starte opp. Piloten stod ved siden av meg og vekselsvis nynnet og ga meg instrukser. Jeg tok lydig opp hjulene etter takeoff, dyttet gassen helt inn og siktet meg inn mot himmelen. Jeg er sikker på at det hadde holdt å puste på spakene, så hadde flyet beveget seg i retningen jeg ville. Det skulle ingen verdens ting til før F-16 adlød ordrene mine, det holdt lenge med tankekraft og silkehansker. Så satt jeg der og fløy over havet, fjellene og Bodø by i en krigsmaskin i flere tusen km/t, da. Piloten skrøt av måten jeg svingte jagerflyet på. “BARNESKIRENN”, tenkte jeg. Jeg trykket nervøst på bombeknappene etter instruks, men flyet var ikke lastet med ammunisjon, så fjellene ble ikke til småstein allikevel. Jeg brøt lydmuren i stedet, og fløy raskere enn lydens hastighet, etter en afterburn som i virkeligheten hadde knust ruter over hele byen.

foto;;privat

Etter å ha slått meg løs i alle himmelens retninger, ba piloten meg pent om å lande. Jeg prøvde, men bommet på rullebanen og måtte ta en touch-and-go før jeg prøvde igjen. Og igjen. Den fjerde gangen jeg gikk inn for landing, var innflyvningen ganske brukbar om jeg får si det selv. Farten derimot, var altfor stor. Det endte med at jeg fikk hele F-16 til å sprette som en sprettball på rullebanen, før den forsvant opp og hadde retning ut i havet. Da skrudde piloten av skjermen. Like greit, hadde situasjonen vært virkelig hadde jeg skrudd av mitt eget liv også.

“Er det så enkelt å styre et jagerfly i virkelighet, også?” spurte jeg vantro.
“Ja, det er det.” bekreftet den grønne onepiecen ved siden av meg.

Jeg følte jeg nettopp hadde spilt dataspill. Et veldig realistisk et, men det var urealistisk å tenke at de små spillbevegelsene mine hadde gjort samme nytten i det virkelige liv. Jeg reiste meg opp fra setet. Det samme setet som ferdig utdannede jagerpiloter bruker når de skal trene på ting som motorstopp osv. Cockpiten var identisk med en ekte F-16 cockpit. De små bevegelsene jeg gjorde med spakene hadde hatt akkurat lik effekt i et ekte fly, som de hadde i simulatoren. Det var fantastisk kult! Et øyeblikk tok jeg meg selv i å mene at jeg var kvalifisert til å søke pilotutdanning, men så ble jeg innhentet av virkeligheten igjen…. SPRETTBALL. Enough said.

Hvis dere hadde vært piloter, hva ville dere ha fløyet av helikopter eller jagerfly? Og hvorfor? Jeg holder fortsatt en knapp på helikopter. Villhesten, fremfor dressurhesten. Mustang fremfor lippizzaner, liksom. Knegg.

27. september 2010 var jeg så oppgitt over at en militær leser angrep væremåten og hestehalen min, og (indirekte) kalte meg et dårlig forbilde fordi jeg ikke gikk med den flettet og perfekt. Håret skal først og fremst være flettet for å unngå at det er i veien, og hindre at det utgjør en fare for deg selv og omgivelsene dine i en operativ setting. Derfor følte jeg en sterk trang til å sarkastisk demonstrere hvordan det sinnsyke håret mitt kunne sette seg fast i tastaturet når jeg var på jobb. Det kan faktisk skje, før du vet ord av det sitter du der med håret i tastaturet og da er du fucked.

Etter utbruddet tok jeg 1% av meg selv i å tenke at jeg sugde på å ta i mot kritikk, mens de andre 99% mente den ville hestehalen var et ærlig symbol på at Forsvaret ikke nødvendigvis var så strengt som alle skulle ha det til. For det er faktisk ikke det. Vi har et uniformsreglement, men selv oberstløytnanten går med rutete sokker til tjenesteantrekket av og til. Smil!

(Skal jeg gjøre et dykk i fotoarkivet til en fast greie? Tror det kan være mye gøy her som dere ikke har sett før, eh)