God morgen! Starter helligdagen med å svare litt mer, jeg. Del 3 blir militær, den får dere senere. Ha en fin søndag, snakkes etterpå!

Hvordan går det med psoriasisen?
Cellegiften har tatt knekken på de hissige, røde skorpeflekkene. Husker dere de?

Det gjør jeg. Ryggen, magen, lårene, rumpe, legger, armer, alt var dekket av dråper med ødelagt hud. Det tok mye mer energi, tanker og følelser enn huden min gjør nå. Nå er jeg så glatt og fin igjen! Jeg oppdager en og annen rød flekk her og der nå for tiden, men jeg vet at det kommer av stress og lite søvn. Jeg må skjerpe meg… Hudlegen har sagt at hvis leoparden sover like søtt om et halvt år, kan jeg slutte på cellegift igjen. Det håper jeg veldig, liker ikke tanken på hva giften vil gjøre med kroppen min over lengre tid. Tenk om jeg får kreft og plutselig har blitt immun mot medisinen fordi jeg “brukte den opp” på leoparden? For å ikke snakke om leveren, jeg vet at giften går hardt utover den. Den skal tross alt tåle mye vin opp gjennom livet, best å ha den i god behold! Neidajoda.

Det eneste som irriterer meg med psoriasisen i skrivende stund er alt håret jeg mister. Jeg skammer meg når vaskedamen kommer for å vaske på kontoret mitt, og jeg overlater den sorte kontorstolen min til henne. Den er alltid FULL av lange, lyse hårstrå…. For å ikke snakke om etter jeg har dusjet, jeg kan dra hånda gjennom det våte håret og stå igjen med halve manken i nevene. Jeg legger igjen DNA over hele verden, typisk min flaks om håret mitt plutselig blåser av sted og dukker opp igjen i en tung kriminell sak, uten at jeg har vært i nærheten engang. Hater når det skjer.

Hvordan ble leoparden når du var i Tyrkia?

Den var ganske fin allerede før jeg dro, men ble enda finere av solstrålene og saltvannet som slikket den i Tyrkia. Som dere ser på bildet har den smeltet inn i huden og blitt til vakre fregner i stedet. Jeg elsker fregner, leoparden er bra nå. Måtte den bli sånn foralltid.