I flere uker før 110-årsjubileumet 20. august, ertet jeg mamma med at jeg hadde en overraskelse til henne og pappa. Hun fylte 50 i år, han fylte 60, og fossilene valgte å feire det sammen. 110 år og verdensmestre! Jeg tror hele familien fryktet at jeg hadde tryllet frem en marsjerende gardetropp, en stridsvogn, helikopter og et jagerfly, MINST, men overraskelsen min var bare en sang. Med hjelp fra Steffen Hissingby, en kamerat som har jobbet med mamma tidligere og som er en fantastisk gitarisk og sanger fra Hællæwood! Det var så perfekt at han ville hjelpe meg!

“What are words” gir meg gåsehud, dere kjenner sikkert historien. Om at Chris Medina valgte å bli hos forloveden sin, selvom han “mistet” henne i en bilulykke som gjorde henne invalid. Livet de skulle ha sammen ble snudd på hodet, av noe som er ute av deres kontroll. Sangen beskriver forholdet mellom mamma og pappa nesten like bra, hvis dere bare bytter ut “her” med “him” og “guy” med “girl”. (Det er det jeg har gjort i sangen, forresten, jeg synger feil med vilje for å få den til å passe til dem.) Pappa var frisk da de møttes, men ble rammet og satt ut av spill av MS i løpet av ekteskapet. Nå er han lenket til rullestolen, trenger hjelp til alt, allikevel holder mamma ord og blir hos ham. Uansett hva. Jeg elsker dem for det, alle som kjenner dem elsker dem for det. Mamma og pappa har en styrke og et humør ingen ord kan beskrive. ”I gode og onde dager”, ikke sant? Det var ikke bare noe de sa. Den kjærligheten skal jeg også finne en dag.

NÅR DET ER SAGT. Jeg var en nervebunt, hadde drukket hvitvin, ikke varmet opp stemmen, og ville bare få det overstått. Dere kan se at jeg ler av meg selv der jeg synger surt, så jeg er klar over at det skjærer litt her og der…. Tanken som teller! Nå må jeg drikke meg full på vin for å glemme at jeg har lagt ut filmen. Hade.

Filmet av Magdalena

Ps. Fare for at jeg sletter filmen igjen om noen dager, det her er for kleint……