“Hva tenker du når jeg sier “forelskelse”? spurte hun.
“At… Når du ser personen så blir du helt.. Du blir så GLAD at du vet ikke helt hvor du skal gjøre av deg! Det kiler i magen!”

Svaret hun fikk la en skygge over sjelen hennes. Det var som en endelig bekreftelse på at hun hadde mistet troen. Det var det hun var redd for. Hun tenkte på avsmaken hun hadde fått tidligere på dagen, da hun hadde lest ordet “Forelskelse“. For andre hadde den sammensetningen av bokstaver lyst opp og betydd spenning, sommerfugler, glede og kjærlighet, deilige forventninger til noe helt fantastisk. For henne var det bare svart og tomt. Og vondt. Ordet hadde fått henne til å stønne, vemme seg og gå videre. Det tok henne flere sekunder før hun rynket pannen og måtte spørre seg selv;

Hva var det for en reaksjon å få, på et ord som egentlig luktet blomster og glitret i alle regnbuens farger? Da gikk det opp for henne. Forelskelse for henne hadde aldri betydd noe annet enn hjertesmerte. Hun kunne ikke forbinde det med lykke i det hele tatt. Hun forbandt ordet “forelskelse” med sorg.

Assiasjoner som usikkerhet, tårer, svik og sårbarhet. Der andre fylte inn ord som “varme”, “latter”, “kribling” og “hengivenhet” fargela hun alt i sort. “Forelskelse”, hun smakte på ordet igjen. Det andre kunne beskrive som “En flørt, lange blikk, hjerter som banker og hender som finner hverandre” beskrev hun nådeløst som “En usikkerhet, et destruktivt spill, hvor du ikke finner annet enn din egen ulykke og fortvilelse.” Det var det eneste hun kjente til. Forelskelse for henne gikk ut på å legge tårer, sinn og hele hjertet sitt i kampen om noens oppmerksomhet. Og når hun endelig fikk den, stod det enda flere vonde følelser i kø for å trenge inn bak ribbeina. Følelser som å bli avvist, sviktet, såret og gjort usikker. Det er forelskelse.

fotopriv

Kjærligheten som skal starte med et smil, vokse med et kyss og dø med en tåre hadde en helt annen prosess hos henne. Den startet med sårbarhet, vokste med tårer, gjorde henne forvirret og døde med et knust hjerte. Deres hjerte. Aldri hennes. Når hun hadde brukt så mye energi og blitt så ødelagt av å kjempe seg inn i et slags forhold med den hun hadde falt for, nektet hun å være den som ble såret når forholdet en gang skulle ta slutt. Hun forsvant alltid før noen rakk å såre henne mer enn hun hadde såret seg selv i den intense jakten på å få kalle han for “sin”. Når hun akkurat hadde slikket sine sår etter strevet hun gikk gjennom for å vinne noens hjerte, orket hun ikke tanken på at sårene skulle bli åpne igjen av at vedkommende forlot henne. Så hun forlot dem.

Forelskelsetvilelse.

Hva tenker du når jeg sier “forelskelse”?