August 30th, 2011

le humor

Nei, det er ikke jeg som henger der, det er skjerfet mitt. Lol.

“Den fine bloggen din er de siste månedene blitt en blogg som handler om sykdom. Hva skjer med deg? Livet går videre selv om man ikke lenger ser bra ut.
Selv ser jeg ut som en bolledeig i ansiktet men jeg lager ikke noen blogg for å fortelle norges befolkning om det.”

Dette skjer: Jeg har plutselig fått en ganske utfordrende diagnose jeg må forholde meg til resten av livet. Den har tatt over hele kroppen min, stjeler mye tid, gir meg mange tanker og har satt meg på cellegift. Den samme medisinen en kreftpasient går på. Bare det i seg selv er skremmende nok. At jeg velger å bearbeide alt det her åpent og gjennom en blogg, trenger ikke du å tenke så mye på. Bloggen i seg selv har levd i over 3 friske år, mens leoparden ble født i februar. Så å LAGE en blogg for å whine om huden min, det kan du ikke ta meg på. Livet går selvfølgelig videre, men sykdommen har blitt en del av det livet. Hvis du skal følge meg, må du følge leoparden også. Go figure. Ta deg en bolle. Nei, vent…

Og jeg ser fortsatt fantastisk bra ut, jeg har bare blitt litt flekkete siden sist.

(Når du mot din vilje lar tusenvis av oppmuntrende kommentarer gli forbi, og lar den eneste ene negative gå innpå deg. Fu.)