August 19th, 2011

don’t kiss and tell

Hallo!

Jeg kom tilbake til basen i går, og ble nødt til å drikke øl og snakke ENGELSK! Vi har amerikanske soldater på besøk, forstår dere, de bygger en afghansk vei i hagen min. Innmari hyggelige, men jeg ble vettskremt av hvor forfallen engelsken min har blitt…. Det var en gang en femmer, liksom. Jeg tror den gamle engelsklæreren min hadde blødd ut av ørene hvis han hadde hørt meg i går. Der stod jeg og la ut om et eller annet som tydeligvis ikke var så interessant/lett å forstå, for når jeg lukket munnen igjen og ventet ivrig på respons, utbrøt amerikaneren bare “I LOVE your language, it’s so cute”. Og jeg vet betydningen av ordet “søt”, for å si det sånn. Det er det man sier om gutten venninnene dine entusiastisk prøver å spleise deg med, men som ikke appellerer heeeelt til det du ser etter. I stedet for å si sannheten om monobrynet som SNAKKET til deg under hele deiten, eller om kroppslukten hans som lugget deg i nesehårene, pynter du heller litt på den og forteller de at “men han var veldig søt, altså…” Bitchmaddafakka…. Skal gi deg cute, jeg.

Og før jeg visste ord av det sto jeg plutselig OPPÅ en ny amerikaner, så på bilder av hestene og ranchen han eide og snakket ivrig i vei om at “Åååouh, I just LOVE horses!!!!! I used to ride one!!!!!! I reeeeaaaaally miss that…”
Han bare: “OK”.

………..

Seriøst, HESTER, Marie? Blir jeg flinkere til å flørte nå, er jeg mest sannsynlig gift før jeg rekker å fylle 22.

I kveld har jeg gjort noe strengt hemmelig som jeg ikke kan fortelle dere enda, for da ødelegger jeg overraskelsen jeg har stelt i stand for opphavet. Mamma og pappa runder nemlig 50 og 60 år i år, og i morgen skal det feires med 110-årslag. Da skal jeg endelig avsløre for fossilene mine hva jeg har pønsket på de siste ukene. Det er ingen i familien som aner noenting. Bare jeg og….. Hysj! Jeg gleder meg!

Ps. Ansiktsutrykket ditt avslører deg, mamma. Det ser ut som du tror at jeg har fikset jagerflytur eller stridsvognride til dere…. Haha! Vi får se, da, vettu.

August 19th, 2011

fishermans friend

Hej superpeople!

Jeg er tilbake! Jeg har egentlig vært tilbake ganske lenge, men jeg hadde jo forhåndsskrevet og tidsinnstilt så mange innlegg til dere at jeg tenkte å la de gå av seg selv allikevel, mens jeg fortsatte min bloggfrie uke. Aaah. Det er deilig å la meg selv slippe det “Marie, gå og snakk med leserne dine“-presset en gang i blant. Selvom dere er en tålmodig leserrase som aldri maser hvis jeg plutselig blir stille, føler jeg at jeg må si noe hver eneste dag. Det presset tar på, selvom jeg stort sett elsker å drive dagbok på internettet. (Jeg hater ordet “blogg”.)

Uansett, vi har vært på hyttetur! Det er fantastisk deilig å bli tvunget ut i utilgjengeligheten på den måten. Uten dekning, uten strøm, vi stekte kjøttboller på peisen, liksom.

Vi prøvde å fiske også, for å fange middagen vår selv, men vi fikk ikke annet enn den silden vi selv satt på kroken som agn. Den spiste vi ikke. Senere ble jeg ledd av fordi “ørret ikke biter på sild”, og fordi “sild ikke skal brukes i elver fordi den type agn skal ligge rolig i vannet, slik at fisken kan komme bort og bite på”. Men herregud da, vi prøvde jo så godt vi kunne. Helvetes bedreviter.

Jeg hater hvordan håret mitt krøller seg i regnet…. Vi hadde egentlig planer om å bli der noen dager til, men da vi hadde gått til sengs den ene kvelden ble vi så skrekkslagne at i stedet for å sove, kjørte vi de 4-5 timene det tok å kjøre hjem til Fredrikstad igjen. Midt på natten!!!

Det var noen som skrek fra under den ene sengen, nemlig. Virkelig SKREK, uten å overdrive. Vi tenkte mus, vi tenkte rotte og så tenkte vi “HER kan vi ikke sove i natt….” og så kom vi oss bort derfra. Det viste seg senere å være en flaggermus. De dyrene var faktisk avbildet i monsterklubben “Monsters” som jeg var medlem i som liten, derfor føler jeg det var helt på sin plass at vi reagerte som vi gjorde. Vi skal ikke kjimse av monstere under senger, dere. Det er seriøst. Bare se her.

Ellers var hytteturen nydelig!

Hvordan er skolelivet, dere? Opplys meg!