Archives for the Date August 8th, 2011

smile

Førstemann til å ha verdens beste lesereJEG VANT!!!!


Hovefestivalen 2011, Arendal

Det var så surrealistisk. I det ene øyeblikket stod jeg himmelfallen ved siden av Janove fra Kaizers for å ta fanbilde, i det neste sto to nydelige tjejer og ville ta bilde med meg. MED MEG!!!! Mamma, pappa, avkommet deres har blitt kjendis!! Tusen takk for at dere sendte meg bildet, smilprodusenter, dere tok jomfrudommen min i å ta bilde med lesere. Supergøj!

Nå skal jeg dra leoparden bort til hudlegekontoret og sole vekk de siste flekkene. Jeg var hos hudlegen tidligere i dag, han sa at de brune flekkene som er igjen etter leopardutbruddet ikke lenger har psoriasis i seg. De er mer som støvet på en slagmark etter et slag, som forsvinner når vinden blåser det bort. Vår vind får være solstrålene, da, leo. Solstrålene og cellegiften. Kom a, så går vi.

Ps. Noen hadde tegnet en tiss (med tenner!) på skriveblokka til hudlegen. Jeg tegnet et bånd på den, så nå har hudlegen også en tiss i bånd. Lucky bastard!

that girl

O’ store befolkningsvekst. La meg presentere meg selv, før jeg blir for sjenert.

Hei. Marie. Hyggelig! Jeg er den jenta dere kommer til å tenke på hver gang dere ser en bart, hører ordet “tarm” og hun dere vil forbinde med det elegante rovdyret leopard.

Til daglig dekker jeg leopardflekkene mine til med en norsk uniform, i jakten på fagbrevet som skal gi meg yrkestittelen “mediegrafiker”. Jeg er flysoldat av grad, med en vinkel på brystet som forteller dere at jeg er ferdig med førstegangstjenesten og er oppgradert til ansatt i Forsvaret. Kamuflasjedrakten har vært dagens outfit since 2010, og jeg drømmer om å gå i ett med skogen en god stund til. Livet i grønt er skjønt punktum.

Jeg kommer fra Hællæwood (Fredrikstad), men bor til daglig i et militært rede på Rygge flystasjon, med 1 meter bart på veggen. Underbart når jeg sitter i sofaen, altså, i dobbel betydning. (Både under barten og underbart, ikke sant.) Ordspill i mitt hjerte nervesystem.

Jeg er singel og fornøyd til det motsatte er bevist. I kjærligheten har jeg jaktinnstinktet til det dyret jeg har blitt, jeg sniker meg innpå og gir meg ikke før byttet har falt. Snublet litt, iallfall… Jeg snubler av og til selv, går rett som det er på trynet, men jeg gjør som familien min – og lander alltid på beina. Jeg leter etter en mann som ikke kaster plastposer i søpla eller lar stearinlys stå utent mens vi sitter i stua, for det gir meg mareritt.

Jeg er blid og glad, elsker å oppleve ting og er skrubbsulten på livet. Så sulten at jeg kunne ønske jeg hadde de ni livene et kattedyr skal ha, liv nok til å rekke alt jeg drømmer om å gjøre før jeg forlater savannen. Jeg vil reise verden rundt, tjenestegjøre i Afghanistan, gi ut en bok eller to og gå i fjellene i Tibet. Før jeg gjør det, skal jeg spise middag.

Hvis dere vil kontakte meg har jeg facebook og epost: blogg@supermarie.net. Eller så prøver jeg å være flink og svare dere i kommentarfeltet, også. Feltlivet er jeg jo vant med, smil

Ps. Møter du meg på gata kommer jeg aldri til å innrømme at jeg har en blogg.

Hvem er dere og hvordan fant dere meg?