August 31st, 2011

proud to be

My friends went to college, I went to the army. The same hour they woke up to decide not to go to school or work that day, I’d been at work for hours. Their alarms woke them up, my alarm sent me to cover. They made plans on how they felt, I did as the schedule that was put out to me demanded. They couldn’t wait to leave their homes, I couldn’t wait to get back to mine. But when we look back on our respective lives, they’ll like theirs, I’ll be damn proud of mine.
- Unknown

 

August 30th, 2011

le humor

Nei, det er ikke jeg som henger der, det er skjerfet mitt. Lol.

“Den fine bloggen din er de siste månedene blitt en blogg som handler om sykdom. Hva skjer med deg? Livet går videre selv om man ikke lenger ser bra ut.
Selv ser jeg ut som en bolledeig i ansiktet men jeg lager ikke noen blogg for å fortelle norges befolkning om det.”

Dette skjer: Jeg har plutselig fått en ganske utfordrende diagnose jeg må forholde meg til resten av livet. Den har tatt over hele kroppen min, stjeler mye tid, gir meg mange tanker og har satt meg på cellegift. Den samme medisinen en kreftpasient går på. Bare det i seg selv er skremmende nok. At jeg velger å bearbeide alt det her åpent og gjennom en blogg, trenger ikke du å tenke så mye på. Bloggen i seg selv har levd i over 3 friske år, mens leoparden ble født i februar. Så å LAGE en blogg for å whine om huden min, det kan du ikke ta meg på. Livet går selvfølgelig videre, men sykdommen har blitt en del av det livet. Hvis du skal følge meg, må du følge leoparden også. Go figure. Ta deg en bolle. Nei, vent…

Og jeg ser fortsatt fantastisk bra ut, jeg har bare blitt litt flekkete siden sist.

(Når du mot din vilje lar tusenvis av oppmuntrende kommentarer gli forbi, og lar den eneste ene negative gå innpå deg. Fu.)

August 29th, 2011

OH MY GOD!!!!

Av og til, når jeg løper, føler jeg at det er musikken og ikke beina som bestemmer farten og utholdenheten. Hvis jeg hører på de triste spillelistene mine når jeg løper, ender det alltid med at jeg utvikler skall, blir en skilpadde og går og skriver ned tankene mine på iPhonen i stedet for å løpe. Det er veldig skrivemessig inspirerende, men meningen med treningen forsvinner liksom litt helt. Kondisen driter vel i om at “(..)Hver gang jeg aner en utgang i labyrinten “oss”, legger du opp omveier som gjør distansen dit uendelig…” Det er en av tusen notater jeg har lagret på eplet mitt underveis i “treningen”. Hvis jeg gjør alle notatene om til blogginnlegg har jeg nok til en hel bok, faktisk. (Nå overdriver jeg)

Det gjelder å sette på de rette sangene, de som gir meg lyst til å KLIKKE, gi alt, skrike, slå, løpe alt jeg kan, så lenge jeg kan. Sanger som får meg til å løpe fra min egen skygge:

Muse – Sunburn (det er min favorittsang nr 1 her i verden, den gjør meg helt vill)
Skrillex – Scary monsters and nice sprites
Magnetic Man – I need air
Manowar – Warriors of the world
Jessie J – Do it like a dude

Artister som fungerer bra til løping, nesten uansett hvilken sang de spiller:
In Flames
Muse
Deadmou5
Children of Bodom
Slipknot (People=Shit, Herectic anthem og Everything ends er de beste. Du blir sinnsyk av å høre på de)

Hva hører dere på når dere trener?

August 28th, 2011

#6 S(he) be(lie)ve(d)

Kjøttkverna er et konsept hvor dere kan skrive ut all frustrasjon, sinne og sorg over røde roser og hjerteknusere. Det er sykt deilig å sette ord på ting og få ting ut av systemet, bare… Gjør det, gjør det, gjennomfør det: blogg@supermarie.net. Vær gjerne anonym, hvis det er bedre. Husk at du ikke er alene, og hvis ting er VIRKELIG ille kan jeg sikkert være kjæresten din jeg. Hjerte.


foto priv

“Visste du at leveren er et utrolig fascinerende organ? Ikke bare er det livsviktig, men du kan faktisk fjerne store deler av leveren og det vokser ut igjen av seg selv.

Jeg er sikker på at hjertet også innehar noen av leverens egenskaper. Det kan bli tråkket på, knust og rever i fillerbiter. Men det blir alltid sterkere og vokser seg sterkt tilbake i troen på kjærligheten.

Nettopp blitt singel.

FML.”

Anonym

August 27th, 2011

kjøttdisk del 14

ATLE PETTERSEN!




kilde 1, kilde 2, kilde 3

Kjøttdisken er tilbake! Den forsvant egentlig aldri, men jeg orket ikke oppdatere den, fordi disken er som dere kanskje ser ødelagt. Alle bildene i mitt forrige bildearkiv har nemlig blitt slettet… Jævla. Det er derfor innleggene fra mars 2011 og helt bak til juli 2009 er så godt som bildeløse. Det ville tatt like lang tid som det tok for Tornerose å sove å fikse det igjen. Så det gidder jeg ikke.

Sleng ut noen pene menn til disken vår da, fruer!

Ps. Disken er like uskyldig som å henge opp plakater av pene kjendiser på jenterommet, altså. Jeg ser ikke på menn som kjøttstykker. Bare så det er klart.

August 26th, 2011

glamooourmodell

foto Geir Vidar Nubdal. Se flere bilder på siden hans.

Jeg tok meg selv i å synes at dette bildet ble kjempefint, så jeg tenkte det var noe å dele med resten av verden. Nubdal, også kalt Nuub, er soldat i presseavdelingen på Rygge, og har yrkestittel fotograf i det sivile. Jeg er den beste modellen han noen gang har jobbet med. Null tull. Spesielt da jeg stod med armene vridd rundt så det så ut som hodet var satt på feil vei på kroppen. Mmmmm, born to be a model.

Rekk opp hånda alle som måtte gjespe når de så bildet.

August 26th, 2011

confession


foto priv

August 25th, 2011

Jeg fortalte henne en hemmelighet

Du vil ikke skuffe henne. Du vil gjøre henne stolt, du vil ikke gjøre henne bekymret, du vil at dere skal ha et godt forhold og kunne snakke om alt, det er så viktig for deg. Du har lyst til å fortelle henne ting, men nøler fordi det kan havne under de kategoriene du så hardt prøver å unngå. “Skuffelser”, “Bekymringer”, kanskje hun endrer syn på deg. Du tar ikke sjansen. Du pynter på sannheten for å fremstå bedre enn du føler deg, du sparer henne for viktige detaljer i livet ditt og tenker at “det hun ikke vet, har hun ikke vondt av”.

Du vil kanskje ikke fortelle henne at du skal besøke sommerflørten din som bor i Sverige, så du sminker realiteten ved å lyve og “sover hos en venninne til helgen” i stedet.

Men tenk deg om, da. Tenk om noe forferdelig skjer på togturen over landegrensen, tenk om det skjer deg noe alvorlig. Tenk om du blir funnet i et vrak i et annet land, mens hun trodde du var like hel rett borti gata og hadde jentekveld. Tenk på alle spørsmålene hun da må stille seg, som ingen lenger kan gi henne svar på fordi du var på feil sted til feil tid. “Hvorfor?” Hun mistet deg, uten å helt vite hvem hun mistet. Hun fortjener ikke det. Hun fortjener å vite. “Hvorfor følte hun at hun måtte lyve for meg?” spør hun. Ingen svarer.

Du skal ikke gi henne hele bildet, men gi henne nok brikker til at hun kan se hvem du er. Ikke la henne gå gjennom hele livet i troen på at du var den du overbeviste henne om at du var, gi henne sjansen til å bli kjent med deg. Slipp henne inn. Tenk om hun plutselig blir revet bort fra deg, og du aldri benyttet sjansene du hadde til å la henne kjenne den virkelige deg, tenk som du kommer til å angre den dagen det plutselig er for sent. Kanskje hun reagerer litt, blir bekymret og sier det hun mener om svenske faen. Og det skal hun. Du vil at dere skal kunne snakke om alt, men da må du først begynne å snakke. Det er ikke så farlig som du tror. En vakker dag går det opp for deg at hun aldri var ute etter å ødelegge livet ditt, hun ville bare ditt eget beste fordi hun elsker deg.

Jeg fortalte henne en hemmelighet og hun ga meg en klem. Jeg elsker henne.

August 25th, 2011

skal snart blogge fint igjen

God dag!

Bare kort innpå:

Dere som vil bestille leseruniform (les her), kan se hvordan størrelsene er i cm i skjemaet under. Størrelsene er unisex og det går ikke an å bytte hvis de ikke passer, fordi det kun blir produsert eksakt antall gensere/tskjorter som det er bestillinger. Limited edition! Dere som allerede har bestilt kan bare maile Magnus på nytt med ny str, hvis dere nå ser at det dere egentlig har bestilt kanskje ikke passer allikevel.

Jeg håper vi får det til, det hadde vært så gøy å pakke inn kroppen min i en genser med meg selv på i høst! HVOR KULT?! Her ser dere motivet bedre:


Skjemaet over størrelser:

Og igjen;
Det må være minst 15 bestillinger for at produksjonen av plaggene skal komme i gang, og dere har frem til mandag 12. september å bestille på. Dere bestiller ved å sende en mail med ANTALL og STØRRELSE til magnus@milrab.no. En t-skjorte koster 149,- og genseren kr 299,- (Egentlig 299,- for t-skjorte og 499,- for genseren, men Magnus har fikset egen pris for oss!)

Nå skal jeg cut the crap, slutte å mase og blogge fint for dere igjen. Over og ut!

August 24th, 2011

leseruniformene våre

Hei selskapsløver!

Husker dere designkonkurransen jeg kjørte i samarbeid med milrab, hvor dere kunne sende inn forslag til motiv på lesergenser/tskjorte slik at vi fikk designet en “leseruniform”?

Thereses forslag stakk av med flest stemmer:

"Supermarie i tegneversjon med en leopard i bånd! Symbol på at Marie
"temmer" leoparden. Supermarie må gjerne ha bart, og kirsebærtreet står i
bakgrunnen med Kaizers-gassmaske på og spiller på oljetønner."

Nå har milrab utarbeidet skisser på plaggene våre, og de er klare til å bestilles! Tønnene uteble, men det tror jeg er greit sånn at det stakkars døde treet vårt ikke forsvant helt….



Hva syns dere? I fare for å høres ut som jeg er blodfan av meg selv: Jeg ELSKER hettegenseren! Jeg skal så ha en sånn!

Hvis dere er interesserte i å kjøpe plagg, kan dere sende en mail med ANTALL og STØRRELSE til magnus@milrab.no
En t-skjorte koster for oss 149,- og genseren kr 299,- (Egentlig 299,- for t-skjorte og 499,- for genseren, men Magnus har fikset egen pris for oss!) Størrelsene er unisex, velg størrelser utifra det! Ikke spør om de er store eller små, for jeg aner ikke… Jeg tenker å ta en medium hettegenser selv, for jeg liker at det er litt stort og deilig om høsten. Vanligvis er jeg en small.

Det må være minst 15 bestillinger for at produksjonen av plaggene skal komme i gang, og dere har frem til mandag 12. september å bestille på. Dere bestiller altså ved å sende en mail med ANTALL og STØRRELSE til magnus@milrab.no. (Beklager at jeg skriver til dere som om dere er dumme, men det er alltid noen som misforstår og overser det som er viktig…) Håper vi klarer 15, det hadde vært så gøy å få til!

Reklame. Innlegget er ikke betalt, jeg får heller ikke noen andel pr antall solgte plagg når salget er i gang. Det “eneste” milrab sponser meg med er genser til meg selv, samt premien. Premien er et av plaggene, som sendes til hjernen bak designet; Therese. Gratulerer så mye! Og tusen takk for alle bidrag, dere var dødskreative! Loveu.