03:04

Hun satte seg ned på trappen og prøvde å samle tankene. Han… Med henne. Hvorfor kunne ikke tanker være like enkle å håndtere som sigarettene i en røykpakke? De lå alltid så fint på rekke og rad og ventet på å bli tatt hånd om. Giftige og jævlige. Hun ønsket å ta tankene opp på samme måte, èn og èn, tenne de opp etter tur og la de gå som gift gjennom systemet før de gikk ut av kroppen igjen og forsvant opp i røyk. Hun ville at tankene skulle ta plass i henne, sveve ut i luften etterhvert som hun taklet dem og så bli til ingenting, akkurat som røyken hun var i ferd med å innhalere.

Hun tente en sigarett og lot blikket hvile tomt på et punkt i mørket foran henne. Luften var kjølig. Hun tok et dypt trekk og lot tankene fare. Hun forestilte seg alt sammen. Hendene hans rundt en annen. Hun slapp giften ut mellom de røde leppene i form av røyk, og den forsvant ut og ble borte. En annens lepper på hans. Hun sugde giften fra sigaretten i seg, følte den gli gjennom systemet og pustet den ut igjen. Hun kunne føle den gjøre skade på henne innvendig, men fortsatte å trekke inn allikevel. Dype trekk. Han våknet opp med noen andre. Hun pustet giften bestemt ut av kroppen igjen og rynket pannen. Tankene hennes hadde blitt som giften. De stod giv akt i tankerekker, forgiftet systemet hennes èn etter èn og forsvant så ut i intet. Hans varme rundt hennes kropp. Ett trekk inn. Hennes fingre over hans hud. Pust ut. Han sammen med henne. Trekk pusten. Gi slipp. Hun ga slipp på den siste røyken, pustet den ut mellom tennene og lot den fordufte i intet. Hun stumpet sigaretten og tråkket på den til hun var helt sikker på at den hadde slukket. Hun trakk pusten på ny og fylte lungene med frisk luft. Giften var ute av kroppen igjen. Hun smilte og øynene glitret i mørket. Kjenn den friske luften!

Hun visste at røykingen hadde vært skadelig for henne, men hun hadde fortsatt å gjøre det allikevel. Avhengig av gift. Det var på tide å gi seg, for hennes eget beste.

Nei, ellers takk, jeg røyker ikke.