Leserne mine! Går det bra med dere? Kjære dere.. Dette er så fjernt. Jeg har hatt en ubehagelig uro i hele kroppen helt siden det hele startet, og tårene har presset på i ett sett. Tenk at ett enkelt menneske kan gjøre så mange så mye vondt. Jeg tror hele Norge har problemer med å forstå at dette faktisk har skjedd. Jeg våknet idag og håpet så inderlig at det hele hadde vært et uvirkelig mareritt, men avisene og facebook slukket det håpet altfor kjapt.
Herregud… Gruppeklem!!!!
Jeg sitter og ser på uniformen min og lurer på om det er nå det skjer? Håper det går bra med dere og alle deres nære og kjære, tenker på de som har blitt såret og pårørende til de som har omkommet. Jeg har vondt i magen. Det her er så uvirkelig….
foto db
“Jeg skal fortelle dere litt om livet senere,…….” skrev hun.
Jeg lærer aldri! Hver gang jeg forteller dere at jeg skal fortelle dere noe, klarer jeg aldri å fortelle dere noe som helst. Det er svakheten min. Jeg klarer ikke å skrive innlegg noen forventer at skal komme. Jeg er håpløs. Bare spør de som prøver å sponse meg med ting, det er snart et år siden jeg fikk en dagbok for å skrive om den til dere. Fortsatt ikke skrevet om den, enda boken er kjempefin. Bloggen skal være en glede, ikke et press. Det er bare derfor. Unnskyld. Det var ikke noe viktig jeg skulle fortelle dere, men jeg skal fortelle dere det en dag allikevel (Marie? Nå gjør du det igjen….). Forhåpentligvis et annet sted enn her. (Sånn ja.)
Denne uken har jeg sittet mye krøket sammen på trappen utenfor leiligheten min, med knærne tett oppunder haken og armene rundt meg selv. Det var sånn jeg satt da innlegget om gift falt ned fra stjernene og landet i fingerspissene mine også. Tenk å bli inspirert av noe så trist. En iskald gitter-trapp på baksiden av en stor, mørk murbygning som i tillegg er gjerdet inn med militært vakthold. Inspirert i et bur. Det sier litt om hvor mye som befinner seg bak ribbeina og to store, blå øyne.
Følg Schweppes fanside på Facebook, forresten. Og ros meg for at jeg klarte å be dere om å gjøre det, akkurat som forventet. Det ligner ikke meg.
Following its’ new online MarketGiving strategy, led by Online Communication Manager Menno Braakman (Marketing Talent Of The Year 2011 nominee), Schweppes teamed up with the Dutch digital agency Red Urban, who is responsible for the concept and development of the Improve Your Schweppes Appeal experience.
(Reklame)
Jeg lufter leoparden i dag også, jeg. Jeg kjenner at jeg blir matt av tanken på å la en sykdom styre livet mitt. Jeg nekter. BLÅNEKTER! I barnehagen betydde det at da virkelig nekter du. Med stor N.
Jeg skal fortelle dere litt om livet senere, nå skal jeg møte Theatjej i Hællæwood. Og jeg blånekter å skifte til bukse. Hade!
Hvordan er det å være den desidert beste bloggeren i verden?
Nå holdt jeg på å legge ut om hvordan det er å være meg, men det hadde vært jævlig kleint hvis du egentlig mente en annen.
Jeg er ny leser av bloggen din og lurer på hva alt dette “tiss-i-bånd/bart/gulrot”-greiene er? Hvordan startet det?
Haha, gud….. Godt spørsmål.
Tiss-i-bånd var en gang et symbol på kjæresten min (nå eks), som jeg ønsket å holde anonym. Derfor tegnet jeg en tiss i bånd i headeren, som liksom var symbolet på at jeg hadde en kjæreste å holde i hånda. Leserne elsket den, den var vel litt morsom da, og da det ble slutt og jeg egentlig ønsket å kvitte meg med denne tissen i bånd, ble det opprør hver jævla gang. Jeg blir aldri kvitt den tissen….. (Det kan hende det skjer en ulykke med Leo 2 (stridsvogn) og tissen en dag. Det er i så fall ikke min feil.)
Greia med bart er fordi jeg har en tatovering av en bart på fingeren, som jeg tok etter å ha blitt inspirert av en mannlig kollega på bakeriet der jeg jobbet før. Det er min humor, da.
Gulrot er premien jeg får for å doble lesertallene mine på bloggen. Da jeg kom til Rygge i mai 2010, oppdaget den daværende sjefen min rekrutteringsverdien i at jeg blogget om Forsvaret, og utfordret meg til å doble lesertallet for å nå ut til flere i målgruppen. Hvis jeg klarte det skulle jeg få en tur i jagerfly. En drøm jeg ikke visste jeg hadde, ble virkelig! Begrepet “gulrot” kommer av det at man holder gulrøtter foran kaniner for å få de til å løpe, ikke sant, slik gulrotsjefen holder opplevelser foran meg for å få meg til å øke lesertallet. Da jeg doblet tallet for andre gang fikk jeg bli med Sjøforsvaret tre dager i ubåt. Jeg er så heldig at dere sikkert må kaste opp litt. Og jeg som egentlig ikke tåler gulrøtter engang.
Hva er neste gulrot?
Jeg vet ikke! Den kommer når jeg har doblet lesertallet igjen, og lander på 6000 daglige dere over fjorten dager. Tallet ligger på rundt 4000 nå, så det er et lite stykke igjen! Jeg har hintet til at et hopp i fallskjerm eller en reise til Afghanistan hadde vært helt OK å legge i gulrotåkeren, men etter blikket å dømme tror jeg ikke det var så veldig realistisk…… Faen.
Hvorfor prøverdu egentlig å drepe tissen – i – bånd?
Altså, det er en penis. Den er litt upassende sett i sammenheng med ting som f.eks. Forsvaret og andre seriøse aktører. Fortalte jeg dere at det var et trykkeri som ikke ville lage tiss-i-bånd-t-skjortene mine engang, nettopp fordi det var det motivet? Leo 2. Just saying.
Har du noen skrivetips til oss ikke så kreative lesere?
Jeg skrev et innlegg en gang, “skriv supert”, som du kan se på. Jeg har ingen flere tips enn de akkurat nå, men skal skrike ut hvis jeg kommer på noe mer :-)
Synes det er så mange bloggere som kun skriver om klær og dietter (LCHF osv.), hva synes du om slike dietter, og hva synes du om bloggerne som fronter disse diettene? Er de gode forbilder?
Jeg kan ikke snakke om diettene for jeg aner ikke hva noen av de går ut på, men jeg synes det er skummelt at flere og flere av de store bloggerne plutselig skal ha så stort fokus på trening og kosthold. Hva skjedde med kaffe, outfit og løshår? De bruker posisjonene sine og makten de har til å skape enda mer hysteri rundt det som allerede ødelgger nok av unge jenter – skjønnhetsidealet. Det ordet gir meg gåsehud… Selvfølgelig er det kjempebra å trene og viktig å ha et nogenlunde sunt kosthold, men når fokuset på det er så stort fra alle kanter, kan det fort bli for mye. Jeg leser ingen blogger som fronter dietter eller skriver mye om trening og kosthold, så jeg vet ikke om de er gode forbilder, men de bør iallfall tenke på påvirkningskraften de har før de trykker publish. Dyrk kjærlighet, ikke grønnsaker :-)
Hvordan var det du begynte å blogge, og hvor lenge har du blogget?
Jeg hadde kyssesyken, i 2008, og trengte noe å gjøre for å få dagene til å gå. Det ble blogg, da. Blogget om Dr Phil, jobben min på Peppes Pizza og været. Skjønner ikke hvorfor ikke jeg slo an på den tiden….. Blogget i snart 3 år.
Hva heter effekten du bruker på bildene dine? Stjernene liksom :p eventuelt hvor lastet du den ned?
Tror ikke den heter noe, du kan iallfall ikke laste den ned så vidt jeg vet. Du må google “stars”, legge stjernebildet over det bildet du ønsker effekten på og så sette layeret som “screen” eller “overlay” i stedet for “normal”. Øh… Jeg skal lage en oppskrift til dere snart, jeg! Den forrige ble ødelagt da bildearkivet mitt ble slettet. Jævla.
Er det du som lager de stilige bildeeffektene?
De siste spørsmålene tar jeg senere!
03:04
Hun satte seg ned på trappen og prøvde å samle tankene. Han… Med henne. Hvorfor kunne ikke tanker være like enkle å håndtere som sigarettene i en røykpakke? De lå alltid så fint på rekke og rad og ventet på å bli tatt hånd om. Giftige og jævlige. Hun ønsket å ta tankene opp på samme måte, èn og èn, tenne de opp etter tur og la de gå som gift gjennom systemet før de gikk ut av kroppen igjen og forsvant opp i røyk. Hun ville at tankene skulle ta plass i henne, sveve ut i luften etterhvert som hun taklet dem og så bli til ingenting, akkurat som røyken hun var i ferd med å innhalere.
Hun tente en sigarett og lot blikket hvile tomt på et punkt i mørket foran henne. Luften var kjølig. Hun tok et dypt trekk og lot tankene fare. Hun forestilte seg alt sammen. Hendene hans rundt en annen. Hun slapp giften ut mellom de røde leppene i form av røyk, og den forsvant ut og ble borte. En annens lepper på hans. Hun sugde giften fra sigaretten i seg, følte den gli gjennom systemet og pustet den ut igjen. Hun kunne føle den gjøre skade på henne innvendig, men fortsatte å trekke inn allikevel. Dype trekk. Han våknet opp med noen andre. Hun pustet giften bestemt ut av kroppen igjen og rynket pannen. Tankene hennes hadde blitt som giften. De stod giv akt i tankerekker, forgiftet systemet hennes èn etter èn og forsvant så ut i intet. Hans varme rundt hennes kropp. Ett trekk inn. Hennes fingre over hans hud. Pust ut. Han sammen med henne. Trekk pusten. Gi slipp. Hun ga slipp på den siste røyken, pustet den ut mellom tennene og lot den fordufte i intet. Hun stumpet sigaretten og tråkket på den til hun var helt sikker på at den hadde slukket. Hun trakk pusten på ny og fylte lungene med frisk luft. Giften var ute av kroppen igjen. Hun smilte og øynene glitret i mørket. Kjenn den friske luften!
Hun visste at røykingen hadde vært skadelig for henne, men hun hadde fortsatt å gjøre det allikevel. Avhengig av gift. Det var på tide å gi seg, for hennes eget beste.
Nei, ellers takk, jeg røyker ikke.
Hei forfølgere!
Jeg har funnet en ny TV-serie! Jeg har sett alle sesonger av the OC og Sex og Singelliv om og om igjen og har ikke klart å vie oppmerksomheten min til noen andre serier enda. Det føles som utroskap….. Inntil jeg ble kjent med Hannah, en natt “Secret Diary of a Call Girl” gikk på TV Norge.
bildekilde, redigering privat
Jeg har bare sett to-tre episoder, men det var nok til at jeg kastet meg over CDON-kontoen jeg har hatt siden jeg var tretten. Jeg bestilte hele boksen, jeg. Unnskyld, familien, nå ødela jeg den ene gaven jeg kunne ha ønsket meg til jul. Serien handler om… Det kan egentlig CDON få lov til å si:
I det seksuelt ladede dramaet følger vi dobbeltlivet til en vakker, ung prostituert som arbeider på gatene i London. Om dagen er Hannah en respektabel advokatsekretær som arbeider hardt for å få endene til å møtes. Om natten er hun Belle, en ubarmhjertig, pengegrisk prostituert som gjør hva som helst for å tilfredsstille kundenes mest usedelige fantasier. Men det stadige presset for å holde de to livene separat begynner å slite på henne, og i et ubevoktet øyeblikk med en kjekk fremmed røper Belle sin sanne identitet. Etter det vil han bare være sammen med Hannah…. (kilde: CDON.NO)
Hun er utrolig søt og jeg kjenner meg igjen i det forvirrende kaoset av kjærlighet, håpløshet og den giftige bakgrunnsmusikken av en mann. (Ja, du, ja.) Man blir lett sjarmert av Hannah, jeg gleder meg til å lese resten av dagboken hennes!
15 års aldersgrense, forresten. Ikke noe tull!
Tristhet var vakkert. Hun ønsket å bli husket som den jenta som smilte tappert selvom hun var tom for grunner til å smile. Hun ville være den folk betraktet med bekymring i blikket, hun ville at alle skulle vite at hun hadde det vondt, men se at hun smilte allikevel. Hun ville fremstå som sønderknust, men samtidig sterk nok til å holde sammen alle bitene slik at de dannet et overbevisende smil. Fasaden hennes skulle utstråle tapperhet, tårer og styrke. Prøv å holde sammen et glass som har gått i tusen biter med bare hendene dine, uten at vannet renner gjennom sprekkene. Prøv å danne et solid verktøy du kan drikke av ut av noe som er fullstendig knust. Klarer du det er du faen meg sterk. Så sterk at hun kunne lyse opp alle andres dager selvom hun ikke klarte å lyse opp sin egen. Den jenta ville hun være.
fotopriv
Hun var egentlig ikke trist, hun ville bare at folk skulle tro det. Tristhet var så vakkert.
