May 23rd, 2011

terrorberedskap

ÅH, HERREGUD, HELE STEMNINGEN PÅ LEIREN ER SÅ….

Neida, jeg skal bruke innestemme.

Herregud, dere. Hele stemningen på leiren er så dramatisk for tiden! Heimevernet har øvelse og 137 Luftving (altså Rygge, hjem kjære hjem) er med på spillet. Vi satt i ro og mak og spiste taco forrige uke, ante fred og ingen fare, da høytalersystemet slo seg på og stemmen erklærte ØVELSE, ØVELSE, ØVELSE og terrorberedskap. Hårene reiste seg av bare ordet! Jeg følte meg ikke veldig stor i båtlua da jeg skulle gjennom vakta i mammas bil natt til lørdag, og vaktsoldatene skulle gjennomsøke den og fant tomme ølflasker i bagasjerommet.

“Jasså…?”

Det var like før jeg kastet meg hjelpeløst ned i asfalten og sverget på at det var mammas bil og at jeg ikke visste at de lå der, men så lukket de plutselig igjen bildørene, sa jeg kunne kjøre inn og… Det var det.

Jeg kan det med å overdramatisere ting for meg selv, iallfall. Akkurat som i går kveld, da en i HV plutselig mailet meg om at han så at jeg var pålogget sølveplet på Rygge-nettet og lurte på om jeg ville komme bort og se hva de drev med. Jeg dro forbi gardinene, kastet paranoide blikk i alle retninger og var bombesikker på at han drev med Internett-etterretning….

..helt til jeg kom bort til basen deres og det viste seg at sølveplet mitt bare hadde dukket opp på listen over delte macer på macen hans. Haha! Hvor dum…. Det var veldig hyggelig hos HV, han fortalte meg litt om hvordan en presseoffiser jobber, det er jo drømmen min, litt om øvelsen hjemmet mitt er en liten del av og ga meg en snyltekopp som suvernir. Jeg er så internasjonal denne uken, jobber i Luft, får innblikk i HV og går under vann med Sjø. Hvor er Hæren, liksom?

(Hær er’n! Hehe, wordplay.)


vet lua strider mot uniformsreglementet, høøørt det føøør….. Visste ikke da.

Ps. Nei. Det var (selvfølgelig) ikke Internett på havets bunn, så hvis jeg er stille et par dager vet dere hvor jeg befinner meg. Under the surface!

May 21st, 2011

going under

Hei aper!

Superfornøyd! I går satt jeg hele dagen og jobbet hos Forsvarets mediasenter med Afghanistanboken jeg designer, og den er nesten ferdig! 128 sider drømmeland. Pakken med ferdiglest korrektur kom fra oppdragsgiveren min i Mazar-e Sharif (Afghanistan) her om dagen, adressert til meg, så nå har iallfall NAVNET mitt vært der nede. Det er da noe.

Etter jobb løp jeg ut i Tigerstaden for å møte Erik, mannen som fikk gleden av å gi meg en brief om livet ombord på ubåt. Jeg fikk svar på de dumme spørsmålene mine om det finnes Internett under overflaten (herregud, Marie!!), om hvordan røykerne klarer seg flere uker under vann og hvorfor det ikke er lov å si navnet på dyret-som-vrinsker når du er ombord. Se, Erik, jeg øver meg!

Nå er det ikke lenge til jeg pakker baggen (IKKE sekken, for da får jeg ikke lov å være med, seriøst), drar til Bergen (uten gummistøvler og paraply, for hvis jeg tar med det får jeg heller ikke lov til å bli med) og går under. Jeg skal fortelle dere om alle disse rare ikke-ta-med-deg og ikke-si-det-tingene senere.

Herregud, jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg og hvor fantastisk spent jeg er på hva det er jeg egentlig skal ut på.

“Jeg skal i ubåt.”
“Fy faen, det hadde jeg faktisk ikke turt….”
“Hm?”
“Du skal være UNDER VANN i tre dager!?”

……

Når du sier det på DEN måten…

May 19th, 2011

bff

IF YOU EVER FEELING LONLEY, just look at the spaces between your fingers
and know that mine will always fit.


gif_priv

May 19th, 2011

you mean sex, right?

Hehe.

May 18th, 2011

sometimes I wanna hug you, sometimes I wanna push you away

For første gang i hele mitt liv har 17. mai forbigått i total stillhet. Jeg feiret landet vårt ved å bare VÆRE i det, akkurat som det er. I fjellene, ved sjøen, uten korps, ingen ispinner og ingen norske flagg.

Det var kjemperart og kjempefint på en gang. Det er tradisjonelt og hyggelig å gå OPPÅ hverandre i lange rekker, flagge litt og synge en sang eller tretti lange, men det var helt spesielt å bare ta bort alt av det og stå igjen med nakne Norge. Selve bursdagsbarnet.

Vakre landet vårt.

Og en dævv ælj.

Norge blåste ut månen som et barn blåser bursdagslys, nå har jeg satt verden på play igjen og smiler fordi jeg ikke kan finne en grunn til å la være. Håper dere hadde en super 17. mai, leserne! Jeg har savnet dere!

May 16th, 2011

happy birthday

Gratulerer så mye med dagen din, pappa! Du er mannen i mitt liv!

May 12th, 2011

137 luftving

God aften!

Jeg venter på en pakke fra Afghanistan i disse dager, og bruker ventetiden på å designe, ta pushups og designe litt til. Her om dagen klarte jeg 5 pushups, dere, takket være to av dere! Hun ene som ba meg ta 50 pushups tilsammen hver dag, og hun andre som tipset meg om pushup-appen til Iphone. Den heter DropAndGive og lager froskelyd, hver gang eplet mitt kvekker kaster jeg meg slavisk ned og gjør som den sier. Uten den som en irriterende påminnelse 5-6 ganger daglig hadde jeg aldri i verden tenkt tanken på å ta pushups så ofte, haha! Det er alltid like spennende om noen får med seg at jeg faceplanter i gulvet på kontoret ca 1 gang i timen. Glad jeg ikke sitter i et kontorlandskap…..


foto_priv

Og sånn går no dagan….. Transportjegerne inviterte til grilling i dag, det var dødshyggelig! Hver gang det er fisk i messa (det vil si anhver dag) blir alle soldatene paniske, superkreative og går sammen for å finne en utvei. Utveien i dag smakte himmelsk!

Nå har jeg akkurat Rygget igjen etter å ha vært hjemme hos skaperne og sagt hade til pappa. Han drar fra oss på bursdagen sin og blir borte i tre uker, den jævelen! Ønsk han god tur, da, dere. :-) Superpappa skal lade batteriene.

May 11th, 2011

home sweet home




Livet på Rygge, ass. Love it.

May 10th, 2011

liar liar pants on fire


foto_jono, red_priv

Når du er liten og lager rare grimaser med mammas kunstverk, kommer en oral pekefinger og forteller deg at hvis du holder grimasen lenge nok, kan du bli sånn. I frykt for å se rar ut resten av livet slipper du grimasen med en gang og bare håper du gjorde det i tide. Du løper barbeint bort til speilet, berører kinnene dine fortvilet før du smiler lettet når du ser at du fremdeles ser ut som deg selv.

Når du blir eldre og finner en grimase du elsker, vil du ikke at den skal slippe taket igjen og holder den så lenge du bare kan. Du lukker øynene og ønsker over alt i verden at din bestefars skremselspropaganda, den han brukte for å skremme deg fra å lage rare grimaser, er sann. Kanskje hvis jeg holder grimasen lenge nok – blir jeg sånn? Kanskje hvis jeg setter fantasien fri ofte nok – blir den virkelighet? Er det ikke sant at hvis du lyver mange nok ganger begynner du å tro på det selv? Betyr ikke det at det til slutt blir en sannhet?

En vakker dag vil det gå opp for deg at du har blitt lurt og at grimasen slipper taket så fort du er uoppmerksom, bare et sekund eller to er nok. Bestefars teori om at hvis du holder grimasen for lenge blir den værende fordufter og alt du har igjen er utgangspunktet; deg selv, med evnen til å lage en grimase men ute av stand til å tvinge den til å bli.

Du kan kanskje ikke tvinge det utrykket du drømmer om til å vare for alltid, men hvis du smiler mye nok får du smilerynker :-) Da kan du gi bestefaren din en klem, teorien hans hadde et snev av sannhet allikevel.

 

May 8th, 2011

stolthet og krigsveteraner

Hallo!

Håper dere har klemt en veteran i dag? Veterandagen, vet dere! Jeg jobbet under markeringen av dagen på Akershus festning i strålende sol, det var underbart! Plutselig stod GIL* ved siden av meg og snakket om bloggen, spurte hva dere svarer på innleggene mine (jeg skrøt veldig av dere!), om språket vårt og utelukket meg fra å være en rosablogger.

“Nei, for du er vel ikke en sånn rosablogger? Det er vel de med liten hund og hår og greier…”
“Ja, og negler og sånn, hehe.” sa jeg…. Herregud. SA jeg det?

Jeg prøvde å spille tilstedeværende, men jeg tror det lyste himmelfallen av hele meg. Å snakke om bloggen med selveste Generalinspektøren for Luftforsvaret er definisjonen på skrekkblandet fryd.


Der er dem! GIL er nr 2 fra høyre. Han er like hyggelig som han ser ut!


Krigsveteraner er seriøst noe av det stiligste jeg ser, og jeg begynner alltid å lure på hva de har vært gjennom, hva slags historie som ligger bak alt som henger på uniformene og hvilke opplevelser som har lagt seg som rynker i ansiktene deres.


Utenriksministeren, Jonas Gahr Støre, kom plutselig gående!


Forsvarssjefen ville si noen ord, jeg klarte virkelig ikke å ta blikket bort i fra mannen bak han som SOVNET flere ganger under talen. Haha!


Sjøforsvaret stilte med Thor Heyerdahl, et beist av en fregatt. Tenk å tjenestegjøre på en sånn!


De hadde satt opp deler av Camp Nidaros på plassen for å vise litt av hvordan Norge har det på leir i Afghanistan. Det er den leiren jeg skulle ha dratt ned til hvis jeg hadde fått dratt ut på det designoppdraget jeg fortalte dere om, vet dere. Jeg ble spinnvill av bare å gå inn i teltene, og da en av soldatene viste frem “rommet” man bor på der nede hadde jeg allerede flyttet inn mentalt. Lengselen etter å dra ned går ikke an å beskrive engang, det virkelig brenner der inne. Bak ribbeina, altså.

Håper alle veteranene hadde en like bra dag som jeg, det var så trist og fint på en gang! Det er på dager som denne det går opp for meg hvor vanvittig stolt jeg er over å bære uniform. Jeg nekter å ta den av meg igjen før jeg har GJORT noe, noe mer enn å designe bøker og smile til publikum. Jeg vil også gå med salater (de stripene man får på brystet på uniformen) og medaljer og ha historiske rynker og opplevelser til beinet.

Hva har dere brukt veterandagen til?

*GIL = Generalinspektør i Luftforsvaret, Luftforsvarets høyeste sjef.

Annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.