“Dette innlegget forandret akuratt livet mitt. Takk.”
“Du hjelper meg veldig med det du skriver, du får meg til å føle meg sterkere! Du er fantastisk!”
“Tusen takk for at du er den du er og for at du hjelper meg med å få en bedre hverdag.”
Dere tar helt feil, dere. Ikke misforstå meg, jeg regelrett elsker, jeg virkelig ELSKER å lese at tekstene mine “hjelper” dere, og “gir dere styrke”, men dere tar helt feil. Det er ikke bokstavene mine som hjelper dere, setningene mine som får dere til å heve hodet eller språket mitt som gjør dere sterke. Den styrken har dere alltid hatt. Det eneste ordene mine gjør er å trigge den tilbake til overflaten slik at dere når den igjen når dere trenger den. Dere har aldri blitt svake, dere har bare glemt at dere er sterke et lite øyeblikk og det gjør ingenting!
Hvis dere tror jeg har skrevet innlegg som har rustet dere opp til å fortsette kampen, så har jeg ikke det. Rustningen henger i skapene deres. Jeg har bare gitt dere en tekst. Det er som å gi dere et verktøy. Verktøyet i seg selv er ubrukelig, men hvis dere tar tak i det med begge hender og bruker styrken dere allerede har i dere til å benytte det, klarer dere det hvis dere prøver mange nok ganger. Dere la kanskje styrken så høyt opp at dere ikke rekker opp uten stige, men stigen er kun et verktøy – og den kan brukes for nå opp. Husk på det!
Jeg bare blogger litt, jeg. Jeg styrker dere ikke.
xoxo
